De fem sansene

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Siegfried Kuttig

De fem klassiske sansene er:

• synssansen
• hørselssansen
• luktesansen
• smakssansen
• berøringssansen (følesansen)

Øynene våre har en viktig funksjon. I hverdagen oppfatter vi og tolker alt fra andres kroppsspråk til biler i trafikken. Øynene våre er runde og får raskt med seg hendelser fra siden, fra lufta og på bakken.

Synet

Synssansen er den sansen som er mest dominerende når det gjelder å oppfatte omverdenen. Netthinnen mottar synsinntrykk som sendes til synsnerven og synsbanene.

Netthinnen består av sanseceller, staver og tapper. Tappene ligger på netthinnen i et området som kalles "den gule flekken". Tappene trenger mye lys. Stavene dekker resten av netthinnen og oppfatter bevegelser og farer raskt, men trenger ikke mye lys for å fungere. Fra netthinnen går informasjonen videre til synsnerven, og i synssenteret tolkes signalene til bilder og gir mening.

Synsorganet består av:

• øyet
• synsnerven og synsbanene
• synssenteret i hjernen

Ørene våre er plassert slik de er, av en hensikt. Ørene har som oppgave å fange opp lyder slik at vi kan kommunisere med andre og høre en fare som er på vei. Det er også mange sanseceller på og i ørene som skal gi oss rask reaksjon for å beskytte hodet og hjernen.

Øret består av:

• det ytre øret
• mellomøret
• det indre øret

Hvordan blir lyder til?

Lydbølger følger øregangen og når trommehinnen. Trommehinnen begynner å vibrere/svinge. Vibrasjonene overføres til hammeren i mellomøret og forplanter seg videre til ambolten og stigbøylen. I det ovale vindu i det indre øret ligger stigbøylen. Inni sneglehuset er det væske som beveger seg når vibrasjonen fra trommehinnen og stigbøylen foregår. Dette setter igang en prosess i sansecellene, som her i øret er hårceller. De ulike hårcellene har som oppgave å gi hjernen beskjed om ulike lyder. Noen lyder kan vi filtrere bort, og andre kan vi høre tydeligere.

Balanse og likevekt

I øret har vi også en annen sans som kalles likevektsansen. Balanseorganet sitter i det indre øret og regulerer balansen din. Sykdommer og tilstander i øret kan gi svimmelhet og ubehag. Har du prøvd å snurre rundt på gulvet og blitt svimmel? Når du setter deg ned og hviler, vil denne sansen sørge for at du kommer til deg selv igjen. Denne sansen er viktig for at musklene skal justere seg om du kommer ut av stabil stilling og holder på å falle, eller når du skal orientere deg på hva som er opp og ned.

Lukter du blomster om sommeren, krydder i maten eller kan du lukte deg fram til en bestemt person? Vi har forskjellig grad av luktesans, noen har sensitiv luktesans og andre reagerer mindre på lukter. Luktesansen har som funksjon å gi informasjon til hjernen som igjen bearbeider og reagerer på om det er en god lukt, eller om det kan være en farlig lukt. For eksempel gir lukten av god mat oss matlyst, mens lukten av gass og farlige stoffer gjør at vi vil prøve å unngå å puste det inn.

Sansecellene som oppfatter ulike lukter, ligger øverst i nesen. Det ligger også sanseceller i fremre del av nesen, og de skal oppfatte farer raskt. Sammen med smakssansen utgjør de en viktig del av sansesystemet.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: pzAxe

Smak oppfattes av smaksløkene på tungen. Salt, søtt, surt, bittert og umami er de smakene vi oppfatter. Smak er ofte forbundet med følelser. Vi opplever sterk smak som skremmende de første gangene, mens søt smak opplever de fleste som en god følelse. Bittert og surt vil gi de aller fleste frysninger, og man kan grue seg til neste gang man spiser en sitron. Det er fordi kroppen husker hvordan det smakte, og reagerer deretter neste gang. Det er også mange følelser knyttet til munnen, og det er mange sanseceller på leppene. Mange sier de ikke liker konsistensen av blåskjell, peanøttsmør, brunost, rogn eller kullsyre fra brus. Dette blir da ofte forbundet med smaker, og man sier man ikke liker det.

Barn bør introduseres for mange ulike matvarer når de vokser opp, og reaksjonen til en voksen bør være nøytral, slik at barnet selv lærer seg å oppfatte smaker.

En berøring fører til en følelse, enten god eller dårlig eller noe midt imellom. En berøring på hud, hår og negler vil føre til en oppfattelse av noe. Vi har ulike nerveceller som gir signaler til hjernen om hvordan vi skal reagere. Noen reagerer positivt på en vennlig berøring som en klem eller berøring på armen når man møtes. Andre oppfatter det som vanskelig, skremmende eller ufint. Det handler om våre erfaringer og hvordan vi tolker berøringen. En god berøring skaper gode følelser, og vi blir glade.

Dette er signaloverføring fra en nervecelle. Signalene beveger seg fra reseptorer og til hjernen i signalveier som består av nerveceller. I huden vår ligger det tett i tett med nerveceller, slik at når vi blir berørt, skal signalene gå til hjernen som igjen bearbeider signalene og vi kan reagere.

Vi har også en sans som kalles temperatursansen. Den har som oppgave å reagere på temperaturforandringer. Det er ulike nervefibre som er temperaturfølsomme, og som sier fra til hjernen slik at vi kan håndtere dette og unngå å bli for varme eller for kalde.