Det utvidede tekstbegrepet

Tekst er tegn satt sammen til en helhet. Betyr dette at alt er tekst? Hvordan skal vi definere begrepet? En helt sentral egenskap er at tekster er satt sammen av flere tegn som er ”vevd” sammen etter et mer eller mindre fast eller bestemt mønster til et større og sammenhengende stykke.

Ser vi på den latinske opprinnelsen til begrepet, blir denne betydningen tydeligere: Tekst kommer nemlig av det latinske ordet textum, som betyr ”sammenvevd” eller ”sammenflettet”. I dagligtale bruker vi lignende ord som tekstil og tekstur, og dette er gjerne mer kjente ord for oss. Tekstil er et ord vi bruker om det stoffet klærne våre er laget av, og det er også noe som er sammenvevd. På samme måte er tekster en helhet som er sammenvevd av mindre biter eller tråder.

Siden vi i dagligtalen som oftest bruker begrepet tekst om skriftlige tekster, vil vi her understreke at vi snakker om et utvidet tekstbegrep. Det omfatter altså både bilder, musikk, lyd, tale med mer, i tillegg til skrift. En film, en samtale og et bilde kan slik sett godt bli omtalt som tekster. I noen tilfeller kan vi også si at klær og arkitektur kan fungere på samme måte og har mange av de samme egenskapene som tekster.

Ofte ser vi også at ulike teksttyper blir knyttet sammen. Tenk deg for eksempel en film – den kan inneholde musikk, tale og skrift, i tillegg til bildene som beveger seg over lerretet. Likevel tenker vi på film som ett ”produkt”. Det samme gjelder for eksempel avisene eller tegneseriene vi leser. Vi leser dem som en tekst, men egentlig er de sammensatt av flere og ulike teksttyper.

Slike tekster kaller vi sammensatte tekster. Det som kjennetegner sammensatte tekster, er at de kombinerer ulike teksttyper. Vi sier at de spiller på ulike modi, de er multimodale. De aller fleste tekster har flere modaliteter. For eksempel har lærebøker både skriftlig tekst (en modus) og bilder (en annen modus) som spiller sammen.