1. 看到 kàndào og resultative komplementer
今天我在公园散步的时候看到了一件有意思的事情。
Jīntiān wǒ zài gōngyuán sànbù de shíhou kàndào le yí jiàn yǒu yìsi de shìqing.
I setningen over betyr 看到了一件有意思的事情 kàndào le yí jiàn yǒu yìsi de shìqing "fikk øye på en morsom sak/ting". I 看到 kàndào brukes 到 dào som et såkalt resultativt komplement (mer om dette i Kinesisk 2 leksjon 2.). Egentlig betyr 看 kàn "å kikke" ikke nødvendigvis "å se" (at man faktisk får øye på noe), og på kinesisk trenger man vanligvis et såkalt komplement til å spesifikt uttrykke at man faktisk oppfatter noe når man kikker. 到 dào er her grammatikalisert og brukes bakpå verbet 看 kàn for å uttrykke nettopp dette. Sammenlign:
Verb | Betydning | Verb + komplement | Betydning |
|---|---|---|---|
看 kàn | å kikke | 看到 kàndào | å se |
听 tīng | å lytte | 听到 tīngdào | å høre |
找 zhǎo | å lete | 找到 zhǎodào | å finne |
I samme setning brukes partikkelen 了le, som plasseres etter et verb (i dette tilfellet verb + komplement, 看 kàn + 到 dào) for å uttrykke at handlingen er gjort/utført. Det er ofte naturlig å oversette slike setninger med har + perfektum partisipp av verbet, for eksempel "har spurt". Det er likevel ikke nødvendigvis snakk om fortid selv om 了 le er til stede på kinesisk. Du kan lære mer om dette i Kinesisk 2, leksjon 1.
2. Durativt aspekt
他们都拿着孩子的照片。
Tāmen dōu názhe háizi de zhàopiàn.
"De holder alle bilder av barna (sine)."
I setningen over forekommer partikkelen 着 zhe etter verbet 拿 ná. Partikkelen 着 zhe, som uttrykker såkalt durativt aspekt, betyr at handlingen 拿 ná "å ta" (dynamisk) fortsetter kontinuerlig og dermed får betydningen "å holde" (statisk). Sammenlign:
你为什么看着我？ Nǐ wèishénme kànzhe wǒ? – "Hvorfor ser du på meg (uten å stoppe) / stirrer du på meg?"
我就在这儿站着。 Wǒ jiù zài zhèr zhànzhe. – "Jeg blir stående her."
3. 给 gěi som preposisjon
有一次我妈妈给我介绍了一个男朋友。
Yǒu yí cì wǒ māma gěi wǒ jièshào le yí ge nánpéngyou.
给 gěi kan i tillegg til verbet "å gi" også ha betydningen (som preposisjon) "til". Den uttrykker hvem som er "mottakeren" av en gitt handling. Sammenlign:
Preposisjon | Mottaker | Handling | Oversettelse |
|---|---|---|---|
给 gěi | 我 wǒ | 介绍 jièshào | introdusere til meg |
给 gěi | 我 wǒ | 打电话 dǎ diànhuà | ringe til meg |
给 gěi | 我 wǒ | 解释事情 jiěshì shìqing | forklare til/for meg |
4. 只要 zhǐyào og 跟…（没）有关系 gēn ... (méi) yǒu guānxi
我的男朋友只要我喜欢就行了(1)，跟我父母没有关系！(2)
Wǒde nánpéngyou zhǐyào wǒ xǐhuan jiù xíng le (1), gēn wǒ fùmǔ méi yǒu guānxi! (2)
(1)只要 zhǐyào kan oversettes med "så lenge A, så B" og brukes til å uttrykke en nødvendig forutsetning. 只要 zhǐyào kan komme både foran og etter subjektet i første leddsetning. Sammenlign:
- 只要他好好儿读书，他就能成功。Zhǐyào tā hǎohaor dúshū, tā jiù néng chénggōng. – "Så lenge han studerer bra, så kommer han til å lykkes."
- 你只要告诉我几点，我一定会来！ Nǐ zhǐyào gàosu wǒ jǐ diǎn, wǒ yídìng huì lái! – "Så lenge du sier klokkeslett, så kommer jeg definitivt!" (eller: "Du trenger bare å si når, så møter jeg opp!")
Vanligvis innledes andre leddsetning med en bindende konjunksjon, vanligvis 就 jiù som i første eksempel over.
(2) Det påfølgende uttrykket, 跟我父母没有关系 gēn wǒ fùmǔ méi yǒu guānxi – "angår ikke mine foreldre", har et ofte brukt mønster (跟…没有关系 gēn ... méi yǒu guānxi) som betyr "angår ikke ..." eller "er ikke ... sin sak". 跟 gēn betyr "med" og må stå foran den/det som noe angår eller ikke angår. 关系 guānxi alene betyr ordrett "forbindelse". Merk at uttrykket over brukes oftere i negativ form og kan høres nokså direkte ut.