Hopp til innhold
Fagartikkel

Kvalme og oppkast

Kvalme og oppkast er ikke en sykdom i seg selv, men en reaksjon på noe annet. Kvalme er kroppens måte å fortelle deg at noe er galt på, mens brekninger og oppkast er kroppens forsvarsmekanisme for å bli kvitt giftstoffer.

Kvalme og brekninger er ofte knyttet til akutte og kortvarige sykdommer. Hvis kvalmen pågår i mer enn to uker, kan det være et symptom på alvorligere underliggende sykdommer. I tillegg opplever mange gravide kvalme i den første delen av svangerskapet.

Ved kvalme øker spyttproduksjonen. Pasienten blir samtidig gjerne blek fordi blodtrykket ofte faller. Oppkast kan føre til dehydrering og forstyrrelser i saltbalansen. Som helsefagarbeider har du et viktig ansvar med tanke på observasjon, gjennomføring av tiltak og dokumentasjon når pasienter plages med kvalme og oppkast.

Årsak

Tidspunktet for når kvalmen eller oppkast oppstår, kan peke på mulig årsak. Om kvalmen eller ubehaget oppstår kort tid etter et måltid, kan det for eksempel skyldes matforgiftning eller magesår. Ved mage-tarm-infeksjoner, for eksempel forårsaket av salmonella eller norovirus, kan det gå lengre tid mellom måltid og symptomer.

Andre årsaker til kvalme og oppkast kan være

  • sykdom eller skade i fordøyelsesorganer eller andre organer

  • forgiftninger

  • bivirkning av medisiner eller behandling

  • allergiske reaksjoner

  • psykiske påkjenninger

  • svangerskapskvalme

Observasjoner

Tidspunkt og situasjon

Som helsefagarbeider må du dokumentere når, hvor ofte og hvor lenge pasienten er kvalm og brekker seg. Skjer det i bestemte situasjoner?

Mengde oppkast

Kaster pasienten opp eller brekker seg uten at det kommer noe opp? Er personen kvalm uten brekninger og oppkast? Kommer oppkastet plutselig og med stor styrke? Er det mye eller lite oppkast?

Utseende og lukt

Vanligvis lukter oppkast surt og inneholder ufordøyde matrester.

  • Vandig og klart oppkast er magesaft og kan tyde på at magesekken er tom.

  • Grønnaktig oppkast er blandet med galle fra tynntarmen. Langvarige brekninger kan føre til at tarmsaft blir presset fra tynntarmen og opp i magesekken.

  • Blodig oppkast kan tyde på blødning i magesekken eller spiserøret.

  • Kaster pasienten opp tarminnhold, er årsaken trolig forstoppelse i tarmen.

Tiltak

Vedvarende følelse av kvalme er ubehagelig, slitsom og kan gjøre pasienten bekymret og fortvilet. Hvis pasienten er urolig, må du prøve å gjøre situasjonen trygg. Du må også sørge for at det alltid er pussbekken, tørkepapir, avfallspose og et glass med vann tilgjengelig.

Omgivelser

Ved oppkast tappes pasienten ofte for energi. Hjelpebehovet økes. Det er derfor viktig at du bistår på flere områder. Det inkluderer at omgivelsene på best mulig måte bidrar til å forebygge og redusere kvalme og ubehag. Dempet belysning og frisk luft i rommet kan ofte virke lindrende. Noen personer kan reagere på lukt fra for eksempel matretter, parfyme eller blomster. Snakk med pasienten og prøv deretter å redusere eller fjerne plagsomme sanseinntrykk.

Personlig hygiene

Som helsefagarbeider skal du bistå pasienten med å opprettholde hygienen på best mulig måte under kvalme og oppkast. Det kan omfatte å

  • skifte sengetøy ved behov

  • sørge for at pasienten ikke må bevege seg unødvendig, i seng eller på beina, siden bevegelse ofte øker kvalmen

  • gi pasienten en kald og oppvridd klut på pannen, det kan virke lindrende

  • motivere og tilby munnstell. Det fjerner vond smak og lindrer tørre slimhinner og hindrer i tillegg at rester av oppkast kommer ned i spiserøret eller luftveiene.

  • la pasienten få vaske hendene ofte. Adekvat hygiene virker ofte lindrende.

  • sørge for at pasienten alltid har tilgang til rent pussbekken og søppelpose med tanke på oppkast. Søppel og brukt utstyr fjernes omgående.

  • lufte ut rommet jevnlig. Sjenerende lukt kan gjøre pasienten utilpass og uvel.

Ernæring

Pasienter som kaster opp, står i fare for å bli dehydrert. Som helsefagarbeider bør du derfor føre liste over væskeinntaket (drikkeliste).

Informer pasienten om at det er viktig å erstatte tap av væske og salter. Brus, saft, svak te, iste, buljong, eplemost, smoothie, sports- og næringsdrikker er eksempler på drikke som kan være aktuelle å forsøke.

Flytende føde med moderat smak, slik som havresuppe og blåbærsaft, hjelper pasienten med å få i seg næring og væske.

Ofte orker pasienten bare små slurker om gangen. Bruk av sugerør kan gjøre situasjonen enklere for pasienten.

Forebygge smitte

Tarminfeksjoner forårsaker kvalme og oppkast og er svært smittsomme. Uansett årsak til kvalme og oppkast skal helsefagarbeidere gjennomføre basale smittevernrutiner slik som stellefrakk, hansker, hånddesinfeksjon og regelmessig håndvask.

Norovirus er en av de viktigste årsakene til utbrudd av mage-tarminfeksjoner. Viruset spres både gjennom dråpesmitte og via direkte og indirekte smitte. Ved norovirus skal også munnbind benyttes.

Utfordringer til deg

  1. Hva kan være årsaker til kvalme og oppkast?

  2. Hvilke tiltak kan hjelpe mot kvalme og oppkast?

  3. Hvordan kan du som helsefagarbeider bidra til å forhindre smitte?

Kilde

Folkehelseinstituttet. (2018, 27. oktober). Norovirus – anbefalinger ved utbrudd av magetarminfeksjoner i helseinstitusjoner utenfor sykehus. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/trykksaker/norovirus-i-helseinstitusjoner-utenfor-sykehus-2018.pdf

Norsk Helseinformatikk. (2021, 3. mars). Kvalme og brekninger, veiviser. https://nhi.no/symptomer/magetarm/kvalme-og-brekninger-veiviser/?page=all