Ser vi bort fra noen typer montasje, er kontinuitetsklipp den vanligste formen for klipping. Formålet er å gjøre klippet så "usynlig" som mulig.
Regler for kontinuitetsklipping
Det skal være en veksling mellom ulike typer bildeutsnitt når du skildrer en sammenhengende scene.
Regissøren kan velge mellom ulike typer klipp. Én mulighet er klipp på blikkpunkt: Personer eller gjenstander som fanger blikket, plasseres på samme sted i bilderuta, både i bildet før og i bildet etter selve klippet.
Det er også vanlig med klipp i bevegelser. Da legger du klippet midt i en bevegelse (enten en kamerabevegelse eller en bevegelse i bildet).
Klipp i overganger er en tredje mulighet. Et eksempel på dette er at klippet foretas når en person går ut av ei dør og kommer inn gjennom ei annen.
Se eksempel på kontinuitetsklipp i denne videoen fra NDLAs videoprodusent Jarle Sten Olsen: "Klippeøvelse. Å klippe i bevegelse".
Klippeøvelse 1: Å klippe i bevegelse
Nå skal du bruke det samme filmmaterialet og lage din egen "tenne-opp-bål-scene" med myke klipp og kontinuitet.
Du kan kopiere videoeksempelet over bilde for bilde, eller du kan bruke det som inspirasjon. Husk at det finnes mange løsninger når du klipper sammen et opptak. Du trenger ikke bruke alle bildene. Det viktigste er at seeren forstår hva som skjer, og at det fungerer klippemessig.
Slik gjør du
- Last ned filmmaterialet av kvinnen som skal fyre opp bålpanna. Klikk på "Regler for bruk" for å finne ut hvordan du laster ned innhold fra NDLA.
- Importer bildene i et passende redigeringsprogram.
- Klipp sammen de ulike bildene til en liten scene, fra kvinnen tenner opp til bålet brenner. Du skal velge klippepunkt og følge bevegelsen slik at klippene dine blir myke og usynlige. Tenk over: Hvilket bilde starter du med? Hvor i bevegelsen bør du klippe for å få en myk overgang? Prøv deg fram og utforsk ulike klippemuligheter.
- Lag gjerne flere versjoner av scenen. I én versjon kan du prøve å gjøre scenen så kort som mulig, uten at den mister mening eller får merkbare klipp.
Finn en medelev og vis hverandre klippeversjonene deres. Studer hverandres scener: Hva er likt, hva er ulikt? Hvilke klipp i bevegelse er dere mest fornøyde med? Vurder i hvilken grad dere klarte å skape myke klipp. Hva lærte dere av øvelsen?
Her finner du filmmaterialet:
Klippeøvelse 2: Å klippe en situasjon
Jobb i små grupper. Nå skal dere filme og redigere en ny scene. Dere kan velge en av disse situasjonene eller finne på noe tilsvarende:
- En person kommer gående inn i bildet, snubler, knyter skolissen sin og går ut av bildet.
- En person kommer gående inn i bildet, mister en ting, tar opp tingen og går videre ut av bildet.
Planlegg opptak av handlingen. Dere skal bruke to ulike kamerainnstillinger.
- Tegn et enkelt storyboard før dere begynner å filme. Husk å la læreren se gjennom og godkjenne storyboardet før dere starter opptak.
- Gjør først opptak av hele handlingen i et totalt bilde. I et totalt utsnitt får vi se motivet i sin helhet.
- Gjør et opptak der personen går inn i bilderammen og deretter ut av bildet. Å starte og avslutte med et tomt bilde er en enkel og effektiv metode for å få usynlige klipp.
- I neste steg filmer dere nøyaktig den samme handlingen, men fra en ny bildevinkel og i et annet bildeutsnitt. Viktig: Bildeutsnittene må ikke være for like, for da vil dere få jumpcuts (klipp uten kontinuitet). Når dere gjør opptak, må dere passe på at personen som blir filmet, har rom i den retningen vedkommende ser eller beveger seg. Dette kalles luft i blikk- og bevegelsesretning.
- Når dere er ferdige med filmingen, redigerer alle i gruppa hver sin versjon av handlingen. Målet er å klippe i bevegelsen så dere får myke og fine klipp. Lag gjerne flere klippeversjoner av den samme bevegelsen.
- Alle viser fram en av de ferdig redigerte scenene for de andre i klassen og får tilbakemelding. Dere kan godt gi hverandre terningkast på redigeringen. Terningkast 1 betyr at redigeringen var for brå og synlig, mens terningkast 6 gis til dem som klarte å skape myke og usynlige overganger mellom klippene.