Hopp til innhold

Fagstoff

Hva brukes tømmer til?

Tømmer har mange bruksområder. De fleste av oss tenker kanskje at tømmer går som trelast til byggematerialer og møbelindustri, eller ender opp som papir. Men visste du at trær også brukes i tekstiler og i en del kosmetiske produkter? Les mer om trevirkets bruksområder!

I Norge dominerer gran og furu tømmermarkedet, mens virke fra lauvtrær utgjør en beskjeden andel. Tømmer sorteres etter kvalitet og tar ulike retninger mot videre bearbeiding. Det meste av tømmeret i Norge går til sagbruka som sagtømmer eller til treforedlingsindustrien som massevirke.

En liten andel tømmer går som spesialtømmer til helt spesielle formål – for eksempel stolper.

Tømmer med lavest kvalitet går til energivirke, og det kan du lese mer om under bioenergi.

Kvalitetskrav

Spesialtømmer og sagtømmer er best betalt, og her er det strenge krav til kvaliteten på virket:

  • lite eller ingen kvist
  • ingen råte på grunn av soppangrep
  • ikke krok
  • ikke mekaniske eller andre skader
  • vanlig krav til diameter er 12–55 cm
  • vanlig krav til lenge er 37–58 dm

Dimensjonskrava til massevirke:

  • lengde 30–52 dm
  • diameter 4–70 cm

Kunnskap om markedskrav

Priser, dimensjoner og kvalitetskrav varierer fra år til år. Den som skal hogge skog, må følge med på de gjeldende markedskrava for å utnytte verdiene i skogen.

Aptering vil si å kappe tømmeret i riktige lengder. Dette kan gjøres i skogen eller på lunneplassen. I moderne hogstmaskiner kan vi programmere kvalitetskrav og priser slik at maskinen kutter virket i riktige lengder. Skal du hogge i skogen selv, er måleband og diameterklave helt nødvendige. Det kan fort bli ulønnsomt å drive aptering på øyemål.

Sagbruk

Sagtømmeret går til sagbruka og blir oppdelt i trelast av ulike dimensjoner. Hovedandelen av trelasten går til bygnings- og møbelindustrien. Sagtømmeret deles inn i kvalitetssortimenter basert på dimensjon:

  • spesial, best kvalitet og best pris
  • prima
  • sekunda

Det er vanligvis den nederste delen av treet mot rota som er egnet som sagtømmer. Den smalere delen mot toppen av treet går ofte til massevirke. Spon fra sagbruka kan videre inngå i produksjon av sponplater.

Tømmerlager. Foto
Åpne bilde i et nytt vindu

Gardssagbruk og mobile sagbruk

Tidligere var gardssagbruk eller bygdesager rundt omkring på bygdene vanlig. I dag står en del av dem til forfall, mens noen er restaurert for å bevare historien.

Det finnes også noen få gardssager eller bygdesager som fortsatt er i drift. Her sages virke til eget bruk eller som en tjenesteyting for andre. Det finnes også mobile sagbruk som drar rundt og tilbyr sine tjenester på bestilling. På gardssagbruk og mobile sagbruk kan man enkelt «skreddersy» produkter etter kundens ønsker når det gjelder dimensjoner.

Sagbenk med sagblad i lokal bygdesag ved Haukåa i Øvre Rendal. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Huskelappen


Sagtømmer kalles også skurtømmer og går til sagbruka.

Massevirke kalles også slip og går til treforedlingsindustrien.

Spesialtømmer er virke som er skreddersydd for spesielle formål.

Energivirke går til bioenergi sammen med kvistavfall.

Spesialtømmer, sagtømmer, massevirke og energivirke kalles virkessortiment.

Aptering vil si å kappe tømmeret i riktige lengder.

CC BY-SASkrevet av Vigdis Jonsen.
Sist faglig oppdatert 23.11.2017

Læringsressurser

Skogbruk – næring, yrke og utdanning