Bra klassemiljø - Normer og normsendere - Verktøykassa – for lærere - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Bra klassemiljø

Skrevet av Cathrine Dunker Furuly, Albertine Aaberge, Eivind Sehested Zakariassen, Karl Henrik Aanesen, Stina Åshildsdatter Grolid, Inga Berntsen Rudi og Gro-Anita Mortensen.
Sist oppdatert 28.04.2020
Fagartikkel

Normer og normsendere

Normer er regler som forteller hvordan man skal oppføre seg og handle i en gitt situasjon. Normer kan være både skrevne og uskrevne regler.

Diskuter

Kan du tenke deg en situasjon der du ville vært villig til å satse livet ditt på at helt ukjente mennesker fulgte samfunnets normer? Diskuter med sidemannen.

Dersom man kjører bil i 80 km/t rundt en sving, er man helt avhengig av at de man møter følger regelen om høyrekjøring. Hvis du sitter på i en bil, må du også stole på at sjåføren følger trafikkreglene og kjører forsvarlig. Selv om bilkjøring i utgangspunktet kan være livsfarlig, tenker vi sjelden at vi er i livsfare når vi sitter i en bil. Grunnen til at det er mulig å føle seg trygg i en bil, er at samfunnet har utviklet et avansert sett med normer som alle må følge. Normer er helt grunnleggende for at et samfunn skal kunne fungere, og de gjør oss i stand til å samhandle med venner, familie, kolleger og vilt fremmede mennesker i utallige situasjoner.

Formelle og uformelle normer

Formelle normer er de skrevne lovene og reglene i samfunnet. De juridiske lovene som blir vedtatt av Stortinget er en viktig del av dette, men du vil møte formelle normer også i mange andre sammenhenger. På skolen er det for eksempel skoleregler.

Uformelle normer derimot, er uskrevne. Det kan være regler for skikk og bruk og hvordan det forventes at du oppfører deg i ulike situasjoner. I et klasserom forstår de fleste at man ikke bør ha beina på bordet, uten at det trenger å stå i et formelt reglement.

Både formelle og uformelle normer varierer fra sted til sted, over tid og mellom kulturer. Ting som oppfattes greit å gjøre eller si i dag, var kanskje ikke ok for 20 eller 40 år siden.

Når en norm er blitt en selvfølge for deg, sier vi at normen er internalisert. Når du er liten, lærer du å takke for maten. I begynnelsen må du bli minnet på å gjøre det, men etter hvert gjør du det automatisk. Normen er blitt internalisert, den er blitt en del av deg.

Diskuter

Se rundt deg i klasserommet. Finn eksempler på to uformelle normer som alle følger uten å tenke over det. Hvilke sanksjoner kunne du bli møtt med dersom du brøt disse normene? Diskuter med sidemannen.

Sanksjoner

Hvis du bryter en norm, blir du gjerne møtt med negative reaksjoner. Hvis du følger en norm, kan du møte positive reaksjoner. Slike reaksjoner på sosial atferd kalles sanksjoner.

Sanksjoner skal forsterke innlæringen av normer, og kan være både positive og negative. Hvis du gjør noe bra, kan du bli belønnet med ros, og hvis du ikke gjør det som forventes, kan du kanskje få kjeft. Sanksjonene, sammen med normene og reglene, er med og påvirker oppførselen vår. Forventet oppførsel blir belønnet, og avvik fra dette, altså uønsket adferd, straffes.

Normsendere

Normsenderne er de som påvirker deg i hverdagen, og som påvirker dine meninger og holdninger. Normsendere er sentrale i sosialiseringen. Alle du møter som forventer noe av deg, er normsendere.

I første omgang er det foreldre, søsken og nær familie. Også venner og lekekamerater er normsendere. Vi har også normsendere utenfor de nære relasjoner. Det er læreren, håndballtreneren din, bussjåføren eller andre du møter på din vei. I vår verden møter du påvirkere også gjennom sosiale medier og blogger. Gjennom et samfunnsengasjement og som medborger i samfunnet vil også andre mediestemmer, politikere og andre være normsendere.

Skrevet av Gro-Anita Mortensen, Inga Berntsen Rudi og Eivind Sehested Zakariassen.
Sist faglig oppdatert 27.09.2019