Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Oppgave
Interaktivt innhold

Grammatikk: Substantiv

Lær mer om substantiv: kjønn, bestemthet og tallbøying.

Øving 1

Her er noen stikkord fra det som står om substantiv i leksjon 1:

  • navn på levende vesener, ting osv.

  • egennavn, fellesnavn

  • stor og liten forbokstav

Kan du forklare nærmere? Og vet du kanskje enda mer om substantiv? Snakk med en medelev og noter. Sammenlikn deretter med svarforslaga under.

Forslag til svar

(De seks første punktene lærte du om i leksjon 1. De andre skal du lære om nå.)

  1. Substantiv er navn på personer, steder, dyr, gjenstander, naturfenomener, følelser og idéer.

  2. Substantiv kan være egennavn eller fellesnavn.

  3. Fellesnavn er navn på ei gruppe mennesker, ting, osv.

  4. Egennavn er navn på én bestemt person, ting, osv.

  5. Vi skriver egennavn med stor forbokstav i norsk.

  6. Vi skriver alle substantiva med stor forbokstav i tysk.

  7. Substantiv er ord vi kan sette en, ei eller et foran (de tar artikkel).

  8. Substantiv kan stå i entall eller flertall.

  9. Substantiv kan være hankjønnsord, hunkjønnsord eller intetkjønnsord.

  10. Substantiv kan ha ubestemt eller bestemt form.

Substantiv og kjønn

Norske og tyske substantiv kan være hankjønnsord, hunkjønnsord eller intetkjønnsord.

substantiv og kjønn

hankjønn

hunkjønn

intetkjønn

norsk

en venn

ei/en venninne

et barn

tysk

ein Freund

eine Freundin

ein Kind

Øving 2

Vet du rett artikkel og kjønn på substantiva du har lært i leksjon 1 og 2? Gjør øvinga og test deg selv.

Tips

Det fins ingen enkle og logiske regler for substantiv og kjønn, men enkelte endinger kan gi deg en pekepinn. Her er noen eksempler:

  • Substantiv som ender på -e, er ofte hunkjønnsord. Eksempler: die Sprache, die Gitarre (men: der Name)

  • Substantiv på -ion er hunkjønnsord. Eksempel: die Million, die Diskussion

  • Substantiv på -ik er hunkjønnsord. Eksempel: die Musik, die Technik

  • Substantiv på -in er vanligvis hunkjønnsord. Eksempel: die Schülerin, die Lehrerin, die Freundin

  • Substantiv som ender på -er, er vanligvis hankjønnsord. Eksempel: der Schüler, der Lehrer

  • Substantiv på -ling er hankjønnsord: der Lehrling, der

  • Substantiv som ender på -ment, er intetkjønnsord. Eksempler: das Instrument, das Argument

Tallbøying

Norske og tyske substantiv har tallbøying: De kan stå i entall eller flertall.

Tallbøying av substantiv

entall

flertall

norsk

en venn

ei fløyte

et land

mange venner

mange fløyter

mange land

tysk

ein Freund

eine Flöte

ein Land

viele Freunde

viele Flöten

viele Länder

Øving 3

Les eksempelsetningene og finn alle flertallsformene av substantiv. Velg mellom interaktiv øving og vanlig tekst.

Tekstversjon

  1. Meine Hobbys sind Lesen und Kochen.

  2. Theo spielt zwei Instrumente, Gitarre und Fløte.

  3. Welche Sprachen sprichst du?

  4. Ich sehe gern Filme.

  5. Die Ukraine ist ein Land in Europa.

  6. Deutschland, Österreich, die Schweiz und Liechtenstein sind deutschsprachige Länder.

  7. Jonas und Lukas sind Freunde.

Øving 4

Bruk tipsa og prøv å lage korrekt flertallsform av substantiva.

Tips

Det fins ingen enkle regler for flertallsformer i tysk. Noen substantiv kan ha flertallsform på -e, andre på -er, andre igjen på -en eller -s! Du må derfor lære deg flertallsformen samtidig som du lærer glosen.

Men det fins en og annen hjelperegel du kan ha i bakhodet:

  • De fleste hunkjønnsorda får -en eller -n i flertall. Eksempel: die Million, die Sprache

  • Den vanligste flertallsendinga for hankjønnsord er -e. Eksempel: der Tag, der Lehrling

  • Substantiv som ender på -e, får vanligvis -n i flertall. Eksempel: die Sprache, der Name

  • Substantiv som ender på -a, -u, -o, -u eller -y, får -s i flertall. Dette er vanligvis fremmedord. Eksempler: das Hobby, das Sofa, das Kino

  • Hankjønnsord på -er får ikke flertallsending. Eksempler: der Schüler, der Lehrer

Bestemthet

  • Substantiv i norsk og tysk kan stå i bestemt eller ubestemt form.

  • Ubestemt og bestemt artikkel viser om substantivet har ubestemt form (en skrutrekker) eller bestemt form (skrutrekkeren).

  • Ubestemt form bruker vi når nevner noe for første gang, eller når vi ikke tenker på en helt bestemt person eller ting: Har du søsken? Jeg trenger en skrutrekker.

  • Bestemt form bruker vi når vi har en bestemt person eller ting i tankene: Har du møtt søstera mi? Gi meg hammeren, er du snill.

  • I tysk står artikkelen alltid foran substantivet, slik som på engelsk (a/an, the).

bestemt og ubestemt artikkel i tysk

Hankjønn

Hunkjønn

Intetkjønn

Flertall

Ubestemt form

ein Nameeine Spracheein SpielNamen, Sprachen, Spiele

Bestemt form

der Namedie Sprachedas Spieldie Namen, die Sprachen,
die Spiele

Øving 5

Øv på bestemt og ubestemt artikkel. Velg mellom interaktive øvinger og tekstversjon.

Tekstversjon

1. Ubestemt eller bestemt form?

  • spillet

  • eine Gitarre

  • fløyta

  • fløyte

  • vennene

  • die Freundin

  • Hobbys

  • ein Spiel

  • Freunde

  • der Ball

  • das Instrument

  • et instrument

2 . Hvilke ord på lista er artikler?

  • ein

  • ich

  • mein

  • wer

  • die

  • du

  • wo

  • alle

  • eine

  • nicht

  • groß

  • in

  • der

  • aus

  • hallo

  • wir

  • was

  • das

Øving 6

Prøv å forklare bruken av bestemt og ubestemt form i eksempelsetningene under. Sammenlikn deretter begrunnelsene dine med løsningsforslaget. (Jobb gjerne sammen med en medelev!)

  1. Jeg skal kjøpe nye støvler.

  2. Gitaren til Maria er ny.

  3. Har Sanna en hobby?

  4. Ja, hobbyen til Sanna er karate.

Løsningsforslag

  1. Ubestemt form. Det sies ikke nøyaktig hvilke støvler som skal kjøpes.

  2. Bestemt form. Vi vet entydig hvilken gitar det dreier seg om, nemlig den til Maria.

  3. Ubestemt form. Her stiller vi et generelt spørsmål, vi tenker ikke på noen bestemt hobby. Hobbyen kan være hva som helst.

  4. Bestemt form (hobbyen). Det er en bestemt hobby (den til Sanna), og vi får vite hva hobbyen er (karate). Karate er også et substantiv, men et som ikke tar artikkel.)

Skrevet av Marion Federl.
Sist oppdatert 18.08.2025