Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Utforsk konspirasjonsteorier

Fagartikkel

Konspirasjonsteorier

For mange kan konspirasjonsteorier være underholdende og spennende, men de kan også være farlige for både enkeltpersoner og samfunnet. Hva er egentlig en konspirasjonsteori, og hva kjennetegner dem?
Kort introduksjon til konspirasjonsteorier. Video: Terranova Media / CC BY-NC-ND 4.0

Hva er en konspirasjonsteori?

En konspirasjonsteori er en forklaringsmodell eller en teori om at ting som er galt i verden, skjer fordi mektige grupper i hemmelighet sammensverger seg for å fremme sin egen, skjulte agenda. Disse teoriene eller forestillingene kan komme til uttrykk i alt fra kompliserte forklaringer til enkle fortellinger.

Konspirasjonstenkere er som regel kritiske til den allment aksepterte versjonen av noe og hevder å ha funnet ut hva som "egentlig" har skjedd. Bevisene som konspirasjonsteoretikere benytter seg av, er vanskelige å få tak på, og teoriene framstår gjerne som ulogiske og usammenhengende. Fakta er ikke noe konspirasjonsteoretikere nødvendigvis forholder seg til, og ofte er de naive og godtroende til informasjon som støtter virkelighetsoppfatningen deres.

Kritisk tenkning og skepsis er viktig, og konspirasjonstro er det motsatte av kritisk tenkning. I verktøykassa til NDLA finner du ulike tips til hvordan du kan tenke kritisk og utøve god kildekritikk, for eksempel i artikkelen "Kritisk tenkning".

En skjult plan

Sentralt i konspirasjonstenkning er eksistensen av en større plan. Det som tilsynelatende kan se ut som tilfeldigheter, er egentlig sammenhenger i en sammensvergelse. Det er disse skjulte sammenhengene i samfunnet konspirasjonstenkere hevder å ha avslørt. Den amerikanske statsviteren Michael Barkun bruker tre kriterier for å beskrive et slikt konspiratorisk verdensbilde:

  1. Ingenting skjer tilfeldig.

  2. Ingenting er hva det ser ut til å være.

  3. Alt henger sammen med alt.

Personer eller grupper som ofte blir beskyldt for å stå bak slike sammensvergelser, oppfattes gjerne som upopulære. Konspirasjonsteorier kan slik brukes til å demonisere grupper i samfunnet. Dette kan være myndigheter, rike og mektige mennesker eller minoriteter som jøder eller muslimer. Disse skal ifølge konspirasjonsteoretikerne ha en skjult agenda om å oppnå fordeler for seg selv eller realisere en komplisert ond plan.

I dag brukes gjerne konspirasjonsteorier sammen med falske nyheter som propaganda for å fremme fiendebilder eller for å spre usikkerhet.

Asbjørn Dyrendals sju kjennetegn på konspirasjonsteorier:

Professor Asbjørn Dyrendal ved NTNU har identifisert sju kjennetegn på konspirasjonsteorier:

  1. Konspirasjonsteorier spiller på følelser som sinne, usikkerhet, angst og rettferdighetssans. Ofte identifiseres en ond skurk som står bak grusomme handlinger.

  2. Det er større sjanse for at du liker eller sprer en konspirasjonsteori som setter folk du selv ikke liker i et dårlig lys.

  3. Konspirasjonsteorier lager ofte et bilde der du ikke har noe ansvar. Du er et uskyldig offer. Konspirasjonsteoriene sår tvil om store utfordringer som klimaendringer, vaksinering og demokrati.

  4. Konspirasjonsteorier oppleves som mer spennende enn virkeligheten. Du får en følelse av å se sammenhenger andre ikke ser. Dette kan på en måte sammenliknes med å ha løst en gåte.

  5. En konspirasjonsteori involverer mange mennesker, noe som gjør det vanskelig å holde teorien hemmelig. Dette skaper mistillit til myndigheter, eksperter og maktpersoner.

  6. Konspirasjonsteorier bekrefter det alternative verdensbildet ditt. Fagpersoner som leger, forskere og akademikere kan ikke stoles på. Konspirasjonsteoretikere bruker alternative kilder som bekrefter det du allerede tror.

  7. Konspirasjonsteorier oppstår ofte når det skjer noe vi ikke forstår. Når vi blir redde og usikre, søker vi etter svar og sammenhenger.

URIX: "Konspirasjonsteoriene"

I URIX-episoden "Konspirasjonsteoriene" på NRK nedenfor kan du lære mer om hva en konspirasjonsteori er, hvem som tror på konspirasjonsteorier, og hvorfor slike teorier kan være farlige.

Hvis du ikke vil se hele episoden, kan du se følgende klipp:

NRK: Hva er en konspirasjonsteori?

NRK: Hvem tror på konspirasjonsteorier?

NRK: Avsløring av konspirasjonsteorier med matte

NRK: Konspirasjonsteorier verden rundt

Forskjellige typer konspirasjonsteorier

Det finnes mange forskjellige typer konspirasjonsteorier, så det kan være hensiktsmessig å dele dem inn i tre typer etter omfang og fokus:

Teorier om hendelser

Dette er alternative fortellinger som ofte tar utgangspunkt i historiske hendelser. Teoriene består av utvalgte fakta og spekulasjoner som til sammen beviser at det har skjedd en konspirasjon.

Drapet på den amerikanske presidenten John F. Kennedy og terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har vært utgangspunkt for en rekke ulike konspirasjonsteorier. I disse hendelsene har amerikanske myndigheter blitt utpekt som en medvirkende part eller som den egentlige skyldige aktøren.

Hvis en konspirasjonsteori om hendelser blir for omfattende, kan den utvikle seg til det vi kaller for en systemkonspirasjonsteori.

Teorier om systemer

Systemkonspirasjonsteorier handler om en ond sammensvergelse som ødelegger eller tar over en rekke samfunnssystemer. Dette kan være alt fra nasjoner, religioner, kulturer eller økonomi. Slike teorier handler ofte om en gruppe som bruker kreftene sine til å undergrave samfunnet. Opp gjennom historien finnes det flere eksempler på slike konspirasjonsteorier som har blitt brukt for å skade eller svekke minoritetsgrupper.

En av de mest kjente konspirasjonsteoriene handler om at jødene har en plan om verdensherredømme. Adolf Hitler og nazistene spilte på denne teorien og brukte det som påskudd for de systematiske angrepene sine på jødene i Europa, som til slutt endte med folkemordet holocaust. Et annet eksempel er konspirasjonsteorien om et Eurabia der muslimene, i samarbeid med vestlige politikere, har en plan om ta over Europa ved å bytte ut befolkningen.

Superkonspirasjonsteorier

Superkonspirasjonsteorier er alle tenkelige teorier som har smeltet sammen i et gedigent, uoversiktlig komplott. Qanon er en slik konspirasjonsteori, som på mange måter er en oppsamling av en rekke konspirasjonsteorier som har eksistert i USA de siste 50 årene. Ifølge ekstreme Qanon-tilhengere styres verden av et verdensomspennende nettverk av satanistiske, babyofrende, pedofile kannibaler.

Finnes det konspirasjoner som er sanne?

I historien finnes det eksempler på sammensvergelser og konspirasjoner der grupper av mennesker har samarbeidet for å oppnå egne fordeler. i USA og er eksempler på slike hendelser, der myndigheter faktisk har konspirert for å oppnå ulike mål. I tillegg har korrupte ledere flere ganger ført befolkningen bak lyset for å snylte på felles goder. Dette er allikevel ikke det samme som en konspirasjonsteori.

Begrepet konspirasjonsteori henspiller på noe annet og brukes ofte som en nedsettende betegnelse for å signalisere at forklaringen er beheftet med logiske feil og problematisk omgang med fakta. Konspirasjonsteorier er ofte fantasifulle og særdeles innfløkte, mens reelle sammensvergelser gjerne er mindre omfattende, ikke så godt planlagt og preget av at de som står bak, oftere legger fra seg spor.

I virkeligheten vil en enorm konspirasjon involvere forskjellige etater, institusjoner og et stort antall mennesker. Problemet med slike er at det er vanskelig å holde dette skjult for offentligheten. Sjansen for at slike sammensvergelser blir avslørt, er altså stor.

Relatert innhold

Kilder

Dyrendal, A. (2019, 23. april). Konspirasjonsteorier. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/konspirasjonsteori

Dyrendal, A. & Emberland, T. (2019) Hva er konspirasjonsteorier?. Universitetsforlaget.

Færseth J. (2017) KonspiraNorge. Humanist forlag. Oslo.

Kjørstad, E. (2018, 4. oktober). Personer som tror på konspirasjonsteorier, ser verden som et farlig sted. I Forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/psykologi/personer-som-tror-pa-konspirasjonsteorier-ser-verden-som-et-farlig-sted/1244782

Mørtvedt M.A. og Hofseth, A. (2019, 25. november) Slik kjenner du igjen en konspirasjonsteori. I NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/dokumentar/slik-kjenner-du-igjen-en-konspirasjonsteori-1.14779563

Verdibørsen. (2018, 4. november). Alt er villet. En serie om konspirasjonsteorier 1:5 [Audio podkast] Hentet fra https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/sesong/201811/l_5bc0920a-c1f6-41b8-8092-0ac1f6c1b895

Skrevet av Tor Ivar Utvik.
Sist faglig oppdatert 12.08.2021