Hva er kritisk tenkning?

Se en film

I denne korte animasjonen (lengde 2:59) får du ei kort innføring i hva som menes med kritisk tenkning.

Hvorfor er kritisk tenkning viktig?

Å kunne tenke kritisk er en forutsetning for all vitenskap, for å kunne løse praktiske utfordringer på en fornuftig måte, og for at et demokratisk samfunn skal kunne fungere. I Norge er det å øve seg i kritisk tenkning derfor et viktig prinsipp i opplæringa. Det er formulert slik i den overordna læreplanen som gjelder for alle norske skoler:

Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer. (Utdanningsdirektoratet, u.å.)

Jorda er flat?

Tenk deg at du flytter til et land med et helt annet skolesystem enn det vi har i Norge. Læreren din har fullstendig autoritet i klasserommet, og læreboka du får tildelt, har fasitsvar på alle spørsmål, også spørsmål som handler om religion, etikk og politikk.

En dag sier læreren din at jorda har form som en flat tallerken, og at det er farlig å seile så langt ut på havet, at man faller utfor kanten. Hva gjør du da? Aksepterer du blindt det læreren din sier, eller rekker du opp hånda og sier: "Ja, men dette stemmer jo ikke!"

Mest sannsynlig protesterer du, for i Norge og mange andre land er evna til kritisk tenkning avgjørende for måten vi tilegner oss kunnskap på.

Å være en kritisk samfunnsborger

Lærer du deg å tenke kritisk, er du også i stand til å vurdere informasjon som du møter både på skolen og i fritida, for eksempel i sosiale medier, i politiske debatter eller i markedsføring.

Her er noen spørsmål du kan stille deg selv:

• Er det som du hører og leser, faktisk sant?
• Er argumentene og premissene holdbare og framstillinga logisk?
• Finnes det én eller flere alternative teorier eller forklaringer?
• Hvem har interesse av å påvirke meningene dine i denne saken?
• Er informasjonen prega av ei bestemt politisk, religiøs eller vitenskapelig oppfatning?
• Er denne informasjonen viktig, eller har den mindre betydning?

Er jorda virkelig flat?

Det er svært få i dag som tror at jorda er flat, men du kan likevel bruke spørsmålet til å reflektere over hvordan du kan gå fram for å finne ut hva som er sant og usant i en sak.

Ny teknologi

Mange har tatt i bruk kunstig intelligens, ikke minst til tekst- og bildegenerering. Det blir vanskeligere og vanskeligere å skille KI-generert materiale fra det som er menneskeskapt. Dette krever ei særlig kritisk tilnærming. Når vi bruker prateroboter, må vi være særlig oppmerksomme på at de

• hallusinerer

• ikke kan skille mellom rett og galt, bra og dårlig

• ikke kan brukes som kilder

• er sensurerte

• forsterker fordommer og skjevheter

• kan misbrukes til svindel (dypfeik)

Du kan lese mer om temaet i fagartikkelen "Prateroboter og kritisk bruk".

Lei av å bli lurt?

Du liker sikkert ikke å bli lurt av andre, verken av de menneskene du omgås med til daglig eller av medier, kunstig intelligens eller politikere. Ofte stiller du nok også kritiske spørsmål til det foreldre, lærere og andre voksne hevder er rett. Dette er en viktig del av det å bli voksen og helt nødvendig for at vi som samfunn skal strekke oss mot ny og bedre kunnskap.

Men av og til lurer vi oss selv og glemmer å stille de samme kritiske spørsmålene til egne tanker og meninger, eller til folk i vennekretsen vår. Vi liker nemlig å omgi oss med mennesker og informasjon som bekrefter at det vi selv tror og tenker, er riktig.

I tillegg er det lett å godta innholdet i KI-genererte tekster. De er gjerne troverdige og godt formulerte. Det krever mye kunnskap å avsløre feil og skjevheter, og det er tidkrevende. KI utfordrer derfor hvordan vi forholder oss til kunnskap.

Skaff deg en kritisk venn

Er du lei av å bli lurt, så skaff deg en kritisk venn! Og vær selv en kritisk venn for andre! Det handler ikke om å være negativ til det den andre sier og gjør, men om å hjelpe vennen din med å klargjøre egne tanker. Den rollen går det an å øve på.

Som fordypning kan du lese kronikken "Kritisk tenkning er viktigere enn mange tror" av Vegard Havre Paulsen på Forskersonen.