Ytringsfrihet og frie medier

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet. Du kan bestemme selv hvordan du vil bruke ytringsfriheten din. Du kan velge å ytre deg, eller du kan velge å la være å ytre deg.

Hva betyr ytringsfrihet i praksis? Jo, det betyr at dersom du for eksempel er misfornøyd med statsministeren og regjeringen, så kan du kunne si det høyt, skrive om det i aviser og på nettet og gå i demonstrasjonstog, uten å risikere å bli satt i fengsel for det.

Du kan også formidle synspunktene dine i muntlige samtaler på skolen, gjennom debattinnlegg i lokalavisa eller når du poster et innlegg eller deltar i diskusjoner på sosiale medier. En ytring er mer enn bare et skriftlig innlegg eller en muntlig uttalelse. Et fotografi, en musikktekst eller valg av filter over profilbilder i sosiale medier kan være andre måter å uttrykke meninger på.

Ytringsfrihet er en forutsetning for et demokrati. Den blir også regnet for å være en sentral menneskerett. I Norge ble ytringsfriheten lovfestet 17. mai 1814, og den står beskrevet i Grunnloven §100:

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Ytringsfriheten er en av de verdiene vi feirer på 17. mai, den er en forutsetning for at demokratiet vårt skal fungere. Innbyggerne i Norge har rett til å få informasjon om hva som skjer i samfunnet, og alle har rett til å komme med sine synspunkter.

Informasjonsfrihet

Mediene har som oppdrag å ivareta det offentlige ordskiftet. Nyhetsmediene har et spesielt ansvar for å informere om det som skjer og for å stille kritiske spørsmål til dem som har makt.

Ytringsfriheten slik den er lovfestet i Norge handler ikke bare om retten til å gi uttrykk for egne meninger, den handler også om informasjonsfrihet. Informasjonsfrihet betyr at vi har frihet til å søke ulike typer informasjon og motta andres ytringer. Vi har rett til å holde oss informert om viktige spørsmål i samfunnet og til å kunne være kritisk.

Pressefrihet og medienes samfunnsoppdrag

Sentralt i ytringsfriheten er pressefriheten til journalister og redaktører. Ytringsfriheten sikrer pressefriheten fordi den gir pressen en grunnlovsfestet rett til drive med informasjon, kritikk og debatt.

Mediene har en sentral samfunnsrolle. Nyhetsmediene skal formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg, dette er en viktig del av det vi kaller for pressens ellermedienes samfunnsoppdrag.

Skal vi ta aktivt del i samfunnet og delta i den offentlige debatten, er vi altså avhengige av ytringsfriheten og pressefriheten til mediene. På samme måte kan vi si at pressen også sikrer ytringsfriheten ved å være en arena for debatt, selv om flere debatter har flyttet seg over i sosiale medier de siste årene.

Selv om prinsippet om ytringsfrihet gjelder i de fleste demokratiske stater, varierer graden av ytringsfrihet fra land til land. Omkring halvparten av verdens befolkning lever i samfunn med ingen eller sterkt begrenset ytringsfrihet.

Det finnes flere land i verden der journalister blir fengslet og torturert for å drive med kritisk journalistikk. I land med totalitære regimer er sensur eller offentlig forhåndskontroll av ytringer en viktig del av systemet. Sensur betyr at offentlige myndigheter setter grenser for hva det er lov til å publisere og spre offentlig.

Grunnloven. 1814. Kongeriket Norges Grunnlov (LOV-1814-05-17). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17