Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Sosiale ferdigheter – bli bedre til å kommunisere

Noen ganger kan det være vanskelig å vite hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker. Det kan handle om hvordan du bør småprate med folk du ikke kjenner så godt, eller hvordan du kan bygge og ta vare på vennskap.

Alle kan lære å være sosiale

Alle kan lære å ta kontakt med nye mennesker og snakke med andre. For noen er det å bli kjent med folk og opprettholde relasjoner lettere enn for andre, men vi kan alle lære oss å være sosiale ved å være bevisste situasjonen og øve. Det gjelder både i hverdagslivet og når vi skal ta vare på relasjoner som er viktige for oss. Ingen mennesker er ferdig utlærte på dette området. Det er for eksempel ikke alltid lett å vite hvordan vi bygger et vennskap, reparerer en konflikt med kjæresten eller vedlikeholder et godt forhold til andre elever i klassen.

Hva er relasjonell kompetanse?

Pedagog og forfatter Jan Spurkeland definerer relasjonell kompetanse som "ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som etablerer, utvikler, vedlikeholder og reparerer relasjoner mellom mennesker" (Spurkeland, 2012, s. 63). Denne typen kompetanse handler altså om flere ting på en gang, og er viktig både i nære relasjoner og mer overfladiske relasjoner.

Hva bør du tenke på når du snakker med andre?

Mange av oss kan være sjenerte eller usikre overfor andre mennesker, spesielt overfor dem vi ikke kjenner så godt. Det kan uansett være lurt å tenke gjennom hvordan væremåten din påvirker andre. Dette gjelder både hva du faktisk sier, og hva slags kroppsspråk du har. For eksempel har du sikkert lagt merke til forskjellen på å snakke med noen som ser på deg, smiler og viser med kroppsspråket at hen er interessert i det du forteller – sammenliknet med noen som ser en annen vei og heller ikke gir noen respons i form av ansiktsuttrykk.

Samtaletips

Hold øyekontakt

Du trenger ikke holde øyekontakt hele tida, men forsøk å se mest mulig på den du har en samtale med. Hvis du ser mye vekk, kan det virke som om du er uinteressert. Når du selv er den som snakker, er det naturlig at blikket ditt vandrer litt, men er du den som lytter, er det viktigere at du ser på den som sier noe.

Vis interesse for andre

Prøv å bli bedre kjent med den du snakker med. Vær nysgjerrig på det den andre deler og still gjerne oppfølgingsspørsmål. Hvis den andre for eksempel forteller at hen liker å høre på musikk, kan du spørre hva slags musikk personen liker, eller om hen har noen musikkanbefalinger.

Smil

Det er alltid godt for oss mennesker å bli møtt med et smil. Det betyr ikke at du skal smile hele tida, eller på steder det ikke passer seg. Men følelsesuttrykk smitter mellom mennesker.

Gi bekreftelse

Du kan gi den du snakker med bekreftelse på mange forskjellige måter. For eksempel kan du svare på det den andre sier eller bare respondere med et nikk, ansiktsuttrykk eller et lite ”mmm...”. Du kan også bekrefte den andre sine følelser og opplevelser gjennom å si: "Det skjønner jeg" eller "Det forstår jeg godt".

Kommunikasjonsfeller

I samtale med andre er det lett å havne i "kommunikajonsfeller". Noen eksempler kan være:

Avbryte

Du begynner å snakke eller stille spørsmål før den andre er ferdig med å snakke. At vi innimellom avbryter, er en del av menneskelig kommunikasjon. Noen ganger har vi dårlig tid og må skynde oss å spørre om noe, eller vi blir så engasjerte, at vi ikke klarer å holde spørsmålene tilbake. Men har du tenkt over at det å avbryte andre, kan signalisere at du synes det du selv har å si, er viktigere enn det den andre sier? Ved mange avbrytelser øker samtidig sannsynligheten for misforståelser. Dersom du ikke lar den andre snakke ferdig før du bryter inn med kommentarer eller spørsmål, går du kanskje glipp av noe viktig i samtalen.

Anta

Du har sikkert opplevd at en samtalepartner har antatt noe i løpet av en samtale, som ikke nødvendigvis stemmer. Det kan for eksempel være knyttet til noe som har skjedd eller skal skje, eller hva du tenker og føler om noe. Hvis du forteller foreldrene dine at du er sliten, og de antar hva som er grunnen før du får muligheten til å fortelle mer selv, er det ikke rart om du blir irritert eller ikke får lyst til å fortsette samtalen. Hvis du snakker med en annen og får en antakelse om hvordan hen har opplevd noe, kan det være lurt å sjekke ved å spørre i stedet. For eksempel: "Ble du lei deg da det skjedde?" eller "Tror du det du følte, kan ha sammenheng med at det er mye som skjer på skolen om dagen?"

Overta samtalen

Du begynner for eksempel å snakke om deg selv eller en helt annen situasjon. Si at en venn forteller deg at hen er lei seg fordi kjæresten har slått opp. Da kan det være fint å dele at du også har gått gjennom en kjærlighetssorg. Men dersom du får hele samtalen til å handle om deg og din egen opplevelse, er det stor sannsynlighet for at vennen din ikke vil føle seg sett og forstått.

Uoppmerksomhet

Å være uoppmerksom er naturligvis den rake motsetningen til å vise interesse og nysgjerrighet, som du leste om tidligere. Når vi viser uoppmerksomhet i stedet for oppmerksomhet i en samtale, vil den andre kjenne at hen er lite viktig. Misforståelser vil oppstå, og samtalen blir ikke god verken for deg eller den andre.

Løft blikket

Nå for tida har mange av oss med telefonen vår i lomma, og da har vi alltid noe å titte på hvis vi står alene eller kjeder oss. Mobilen og sosiale medier kan noen ganger være viktige for å skape og opprettholde relasjoner, men kan også bidra til at vi går glipp av andre sine forsøk på eller ønske om kontakt. I tilfeller der du vil bli kjent med helt nye og fremmede mennesker, kan det være bra å ha toleranse for litt "kleine" situasjoner.

Når du skal ut i arbeidslivet eller begynne å studere, kommer du til å havne i mange situasjoner der du ikke kjenner så mange andre. Det kan være rundt lunsjbordet på jobb eller på en fest i fadderuka ved studiestedet. Hvis du tar opp telefonen med én gang du ikke har noen å snakke med, kan dette oppleves som at du er avvisende eller ikke ønsker kontakt. Da kan du gå glipp av mange samtaler og menneskemøter.

Det er naturlig å kjenne på usikkerhet i møte med noe nytt, og det er heller ikke rart om du er redd for å bli avvist. Øv deg på å ikke søke tilflukt i telefonen når du er i nye settinger, det kan åpne nye dører.

Tenk etter

Hvorfor kan det være vanskelig å få kontakt med en som titter ned på mobilen sin?

Vi trenger hverandre

Som mennesker er vi skapt for å leve sammen med andre. Faktisk kan hjernen vår reagere på samme måte når vi føler oss ensomme som når vi har fysisk vondt. Å kjenne på tilhørighet til andre er helt grunnleggende for at du skal ha det bra i livet. Det er naturlig å bli påvirket av det hvis du har vanskelig for å bli kjent med nye mennesker på skolen, finne venner eller få kontakt med andre.

Å ha gode relasjoner til dem rundt oss er helt sentralt for den psykiske helsa vår. Det er derfor viktig å snakke med noen hvis du er ensom eller har utfordringer med dem rundt deg. Her er noen tips til hvem du kan snakke med på og utenfor skolen:

Ensomhet

Det er mange ungdommer som er ensomme, men det er ikke så mange som snakker om det. Du kan lese mer om ensomhet i artikkelen "Ensomhet".

Denne artikkelen er skrevet av VIP Psykisk helse i skolen.

Kilde

Spurkeland, J. (2012). Relasjonskompetanse. Resultater gjennom samhandling. Universitetsforlaget.

Skrevet av Camilla Øien .
Sist oppdatert 28.11.2025