ADR-dokumenter ved vegtransport

Farlig gods

Ved transport av farlig gods skal det alltid foreligge skriftlige instruksjoner. Unntaket er for transport av begrensa mengder av det farlige godset.

• Denne regelen følger ADR 8.1, særlig 8.1.2 (tidligere 8.1.5 og 8.1.2.3 i gamle margnummer).

• Skriftlige instruksjoner (fire-siders EU-ADR-instruksjon) skal alltid ligge i førerhytta.

• Unntak: transport utelukkende i begrensa mengder (LQ) er unntatt fra kravet (ADR 3.4 og 8.1.5.1, note).

• ADR bruker nå begrepet "skriftlige instruksjoner" (tidligere kalt "transportuhellskort").

Disse skriftlige instruksjonene skal du oppbevare i førerhytta (ADR kap. 8.1.2.3). Ved ulykke overlater du informasjonen om det farlige godset til skadestedslederen så snart denne ankommer til ulykkesstedet. I tillegg skal fraktbrev for transport av farlig gods inneholde de opplysningene som framgår av ADR kap. 5.4.1.1.

ADR 2025 kap. 5.4.1.1 spesifiserer krav til dokumentasjon

• UN-nummer

• stoffets offisielle transportbetegnelse

• klasse, emballasjegruppe

• tunnelrestriksjonskode

• mengde osv.

ADR kompetanse- og godkjenningsbevis

Selv skal du ha med deg gyldig ADR-kompetansebevis i tillegg til ADR-godkjenningsbevis for kjøretøyet. Godkjenningsbeviset for kjøretøyet skal ligge i kjøretøyet. Kjører du tankbil, skal du ha med deg kompetansebeviset ditt for ADR-tanktransport.

Melding ved internasjonal ferjetransport av farlig gods

Forskrift om lossing, lasting mv av farlige stoffer i kommunens sjøområde regulerer meldeplikt om farlig gods i kommunens sjøområde, men sjøtransport generelt er ikke et kommunalt ansvar.

Kommunene har ansvar for tilsyn og mottaksmelding i havn, ikke for transporten som sådan.

Regelverket stiller krav om at alle som ankommer en havn med farlig gods, skal melde fra minst 24 timer før ankomst. Vi finner reglene i kapittel 3 i forskrift om lossing, lasting mv av farlige stoffer i kommunens sjøområde.

Harmonisering av regelverk

Regelverk for skip og sjøtransport har i økende grad blitt harmonisert med internasjonale konvensjoner og koder (blant annet IMO, IMDG, IBC/IGC), der nasjonale forskrifter griper inn på spesifikke punkter.

Legg merke til at regelen ikke bare gjelder fartøy (maritime transportmidler er regulert ved IMDG-koden), men alle transportmidler som bringer farlig gods til havna. Regelen gjelder altså også for kjøretøy som ankommer et havneområde med ADR-gods. Hvis du for eksempel ankommer Oslo havn med farlig gods som skal videre med båt til Europa, skal havnemyndighetene ha beskjed minst ett døgn i forveien.

Forkortelser og regelverk brukt i skipsfart (et utvalg)

IMO

FN-organ som lager de globale sikkerhetsreglene for skipsfart ("sjefen" over de andre regelverka)

IMDG

regelverket for farlig gods i pakker og enheter på skip

IBC

regelverket for skip som frakter flytende kjemikaler i bulk

IGC

regelverket for skip som frakter flytende gasser i bulk

Farlig gods-papirer ved sjøtransport

IMDG-koden gjelder for sjøgående fartøy i internasjonal fart. Innenlands ferjedrift kan bruke IMDG-koden, men har også nasjonale unntak og forenkla bestemmelser.

Denne koden krever at føreren av et fartøy skal ha oversikt over hvor på skipet farlig gods er lasta. Derfor må ADR-dokumentasjonen kompletteres med et stuingssertifikat ved ferjetransport.

Når et ADR-kjøretøy kjører om bord på ferje:

• Fører har med seg skriftlige instruksjoner etter ADR 8.1.5.

• Skipet trenger ikke egne transportuhellskort.