Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Oppgave

Klasseromssamtale etter selvmord

Hvis en elev eller en ansatt på skolen begår selvmord, setter det sitt preg på hele skolen. Hvordan kan lærere og elever snakke sammen om det som har skjedd? I denne ressursen finner du noen forslag til hvordan du kan starte en samtale i klasserommet etter at noen på skolen har tatt sitt eget liv.

Til læreren

Kort sjekkliste

Beskjeden om at noen på skolen har tatt sitt eget liv, kommer ofte brått på. Hvis du ikke har mulighet til å sette deg inn i lærerveiledningen under, eller få oversikt over oppgavene du finner lenger nede, kan du bruke denne sjekklista som utgangspunkt:

  • Forsikre deg om at det avklart med de pårørende at dødsfallet kan omtales som selvmord. Hvis ikke må du behandle det som et vanlig dødsfall overfor elevene.

  • Gi relevante fakta om dødsfallet. Unngå diskusjon omkring hvordan personen tok livet sitt.

  • I en samtale i klasserommet er det viktig å fokusere på å

    • ha respekt og forståelse for at alle sørger ulikt

    • ta vare på hverandre.

    • unngå spekulasjoner og ryktespredning

  • Fortell om hvilke hjelperessurser som finnes både på og utenfor skolen som kan hjelpe elevene ved spørsmål og reaksjoner.

Lærerveiledning

Nedenfor finner du noen tips til hva du bør gjøre når du møter elevene etter at noen på skolen har tatt sitt eget liv. Også i de tilfellene der ingen i klassen kjente den som gikk bort, kan det være fint å ta dødsfallet opp i klasserommet. Det er ikke nødvendig å gjennomføre alle oppgavene. De ulike oppgavene er ment som forslag til aktiviteter og spørsmål. Læreren bør velge de oppgavene som passer best i sin klasse i hver enkelt situasjon.

En forutsetning for å bruke disse oppgavene er at det er avklart med familien til avdøde samt skolens ledelse, at vi kan omtale dødsfallet som et selvmord. Hvis dette ikke er avklart, anbefaler vi at at læreren snakker om det som har skjedd som et vanlig dødsfall, og understreker for elevene at ingen bør spekulere i årsakene til dødsfallet før skolen har fått vite noe mer.

Forberedelse

Nyheten om at en på skolen har tatt livet sitt, kan vekke mange forskjellige følelser og tanker. Tida framover kan bli utfordrende for mange. Også du som lærer kan føle på tristhet, sjokk, sinne, skyldfølelse eller nummenhet. Alle disse følelsene er normale reaksjoner på en traumatisk hendelse som selvmord.

Situasjonen etter selvmordet kan framstå som uoversiktlig og forvirrende. Noen kan føle seg overveldet eller handlingslammet, andre kan få behov for å ta kontroll.

Vi anbefaler at du som lærer leser artikkelen "Hvordan støtte etter at en ung person har tatt livet sitt?" som en forberedelse før du tar dette temaet opp i klasserommet.

Skoledagen kan organiseres på ulike måter, og ofte vil skolens ledelse i samarbeid med helsepersonell og kriseteam foreslå hvordan det burde gjøres.

Et generelt tips er at lærerne samler elevene, gjerne i sine egne klasserom og i mindre grupper ved behov. Hold gjerne elevene på skolen ut dagen og i det minste fram til alle elevene og foreldrene har fått den samme informasjonen. Deler av dagen bør settes av til aktiviteter som innbyr til samtale med elever på nært berørte trinn eller i berørte klasser. En god idé er å gi elevene en konkret, meningsfull oppgave i møte med nyheten om dødsfallet. Dette kan for eksempel være at de får skrive en hilsen eller lage en tegning som skolen kan gi videre til familien. Hvis skolen har ferie, sørg for at alle elevene mottar et minimum av den informasjonen som beskrives her.

Før du som lærer møter klassen, anbefales det at du har kartlagt hvem på skolen som har kompetanse på selvmordstanker, og hvem elever eventuelt kan ta kontakt med angående selvmordstanker. Det kan for eksempel være helsesykepleier, skolepsykolog, rådgiver eller noen som har gått på kurs om selvmord.

Før økta i klasserommet

Forbered elevene på at dere skal snakke om at en på skolen har tatt livet sitt. Fortell hva økta skal handle om, og be elever ta kontakt dersom de lurer på noe eller synes noe er problematisk å være med på. Det kan for eksempel være aktuelt å tilby spesielt sårbare elever å snakke med en voksen alene eller i mindre grupper med en voksen til stede.

Under økta i klasserommet

Gi relevante fakta om dødsfallet. Unngå diskusjon omkring hvordan den unge personen tok livet sitt. Det blir fort spekulativt, kan forverre sorgreaksjonene til de etterlatte, og kan føre til at andre sårbare individer benytter samme metode for å forsøke å ta sitt eget liv. Hvis metoden for selvmordet blir et tema i klasserommet, kan man imidlertid kort og nøkternt bekrefte metoden som er brukt (dersom de pårørende har tillatt det). Men det er uansett viktig at metode ikke blir et diskusjonstema. Forklar i stedet nøkternt at selv om det er naturlig å lure på hvordan selvmordet skjedde, så velger vi å ikke ha fokus på det, rett og slett fordi det ikke er nyttig. Si også at du er opptatt av de unges egen trygghet.

  • Forklar at alle typer reaksjoner er normale når vi får høre en slik nyhet. Det kan være sjokk, en følelse av uvirkelighet, sinne, skam, redsel, skyldfølelse, grubling, selvbebreidelser, panikk, uro, angst og nummenhet. Ikke alle er like berørt. Det er også normalt å ikke ha sterke følelser rundt det som har skjedd.

  • Si at det er viktig å støtte hverandre og å si fra til noen de stoler på, hvis de selv eller en venn trenger støtte.

  • Fortell om hvilke hjelperessurser som finnes på skolen, og som kan hjelpe ved spørsmål og reaksjoner. Forklar hvordan elevene kan få kontakt med disse, at det er frivillig, og at det er mulig å få konfidensielle samtaler.

  • Fortell om andre eksterne hjelpeinstanser eller hjelperessurser, og hvordan disse kan nås.

  • Kopier opp og del ut sida "Til deg som har mistet noen i selvmord". (Se nederst i artikkelen.)

  • Velg ut og jobb med de oppgavene du mener fungerer best i din klasse, og som du mener elevene dine har størst behov for.

Sett av de siste minuttene til å runde av på en god måte med klassen. Minn elevene på at det er normalt å bli berørt på ulike måter. Informer om hvem de kan snakke med både på og utenfor skolen. Gi også gjerne elevene tilbud om individuell samtale, hvis de har behov for det.

Etter økta i klasserommet

I ukene etter økta går det fint an å snakke med de unge om hverdagslige ting, og om reaksjoner som er normale når noen rammes av vanskelige hendelser. Dette innebærer særlig tankekjør, søvnvansker, manglende matlyst, uro i kroppen, følelse av medtatthet, vanskeligheter med å sette ord på følelsene sine, urettferdighetstanker og et stort behov for å forsøke å forstå akkurat hva som har hendt.

Sorg er en normal reaksjon etter et dødsfall, og det finnes ingen riktig eller feil måte å sørge på. Det er viktig å vise tålmodighet og omsorg ved å anerkjenne smerten og sorgen elevene kjenner på. Dette er helt normale reaksjoner på det som har hendt. Noen kan kjenne på følelser de ennå ikke har ord for eller våger å uttrykke på andre måter. Aggresjon, irritabilitet, rastløshet, konsentrasjonsvansker og endring i atferd er ikke uvanlig.

Det kan også være første gang de unge blir bevisst døden og sin egen dødelighet, og dette kan gjøre dem veldig redde. Reaksjonene kan også påvirke dem kognitivt, og de kan få vansker med skolearbeid, søvn, spising eller toalettbesøk.

Noen unge kan bli ekstra sterkt berørt av flere ulike årsaker. Noen er direkte og personlig berørt av å ha mistet en venn. Andre blir sterkt berørt fordi dette minner om andre tap de har hatt, som forsterkes og aktualiseres av dette nye tapet. Andre igjen blir berørt fordi de her og nå står i en vanskelig livssituasjon og lider sine egne personlige tap.

Vær ekstra oppmerksom om noen endrer atferd, både positivt og negativt, og hvis noen blir likegyldige til skolearbeid eller livet.

Uavhengig av årsak bør alle disse unge menneskene fanges opp og få tilbud om konkret oppfølging. For noen kan det være behov for samtale, mens andre trenger praktisk tilrettelegging for å klare å stå i skolehverdagen. Det kan for eksempel være tilpasninger i fag, utsettelse av innleveringer, avklaringer om gjennomføring av prøver eller liknende.

PDF som kan printes ut til elevene:

Forslag til aktiviteter

Det er alltid tragisk når noen tar sitt eget liv. Vi er alle forskjellige og kan reagere på mange ulike måter. I disse oppgavene skal dere snakke sammen, få informasjon om hvordan dere kan mestre stress og uro, og få tips om hvem dere kan snakke med om det som har skjedd.

1. Del tanker

Snakk sammen:

  1. Hvilke minner har dere om den som har gått bort?

  2. Hvordan reagerte dere da dere fikk nyheten?

  3. Hvordan tenker dere vi kan ta vare på hverandre i denne situasjonen?

Oppsummering i plenum. De gruppene som vil dele noe av det de snakket om, kan gjøre det.

2. Vanlige reaksjoner når noen har gått bort

Snakk sammen:

  1. Vi kan reagere veldig forskjellig når vi får høre at noen har tatt livet sitt. Dere kan lese om noen av de vanlige reaksjonene i tekstboksen under. Hvorfor tror dere vi kan ha så mange ulike reaksjoner etter et selvmord?

  2. Hvorfor er det viktig å respektere mange ulike følelser og reaksjoner etter et selvmord?

  3. Det kan være lett å føle skyld, bebreide seg selv eller lete etter syndebukker når noen har tatt livet sitt, men et selvmord har aldri en enkelt årsak.

    • Hvorfor tror dere det er viktig å unngå slike spekulasjoner?

    • Hvordan tror dere vi både kan gi rom for at slike tanker og følelser er helt normale og samtidig jobbe sammen for å dempe dem?

  4. Selv om du ikke direkte kjenner den som har tatt selvmord, kan du oppleve en sterk sorgreaksjon. Hvorfor tror dere det er viktig å tro på, lytte til og respektere alle som opplever sorg, uavhengig av hvor nær de stod den avdøde?

  5. Hvorfor er det viktig å oppsøke hjelp hvis du har vonde tanker og følelser over tid?

Vanlige reaksjoner etter å ha mistet noen i selvmord

  • sjokk, en følelse av uvirkelighet, nummenhet, sterke følelser og tankekaos

  • kroppslige reaksjoner som hjertebank, frostanfall, skjelving, kvalme og svimmelhet

  • savn, lengsel, smerte og intens gråt

  • søken etter svar på hvorfor selvmordet skjedde

  • (selv)bebreidelse og skyldfølelse

  • gjenopplevelse av det som skjedde

  • søvnforstyrrelser, konsentrasjons- og hukommelsesvansker

  • irritasjon og sinne

  • sosial tilbaketrekking

  • nedsatt matlyst

  • grubling og "hva hvis-tanker"

3. Snakk sammen om ryktespredning

En stor utfordring etter et selvmord kan være spekulasjoner og ryktespredning om det som har skjedd.

Snakk sammen:

  1. Hvorfor tror du det er viktig å ikke spekulere i hvordan og hvorfor selvmordet skjedde? På hvilke måter kan slike spekulasjoner gjøre vondt verre?

  2. Hva kan du gjøre hvis noen forteller deg rykter om det som har skjedd eller spekulerer på hva som er årsakene til selvmordet?

  3. Hva tenker du er greit å dele på sosiale medier, og hva er det som ikke er greit?

  4. Hvordan kan vi unngå å spre rykter og spekulasjoner når vi snakker sammen ansikt til ansikt og på nett? Skriv ned minst tre konkrete forslag og del dem med klassen etterpå.

4. Å minnes noen som har gått bort

Det kan være fint å finne en måte å minnes den som har gått bort på. Det kan gjerne gjøres på en kreativ måte, for eksempel ved hjelp av farger, bilder, tegninger eller musikk. Diskuter i grupper hvordan man kan minnes den som har gått bort på en fin måte.

5. Stressmestring

Det er vanlig å oppleve stress og uro etter et selvmord. Da kan det være lurt å kjenne til noen stressmestringsteknikker. Les artikkelen "Stressmestring" og diskuter hvilke teknikker som kan være nyttige for dere.

6. Hvem kan du ta kontakt med?

Det er viktig å vite hvem du kan snakke med etter at noen har tatt livet sitt. Bruk litt tid på å se på de ulike nettadressene. Studer de ulike forslagene under, og snakk sammen om hvem dere kan ta kontakt med hvis dere trenger noen å snakke med.

  • På skolen kan du ta kontakt med kontaktlærer, rådgiver, helsesykepleier eller miljøarbeider.

  • Utenfor skolen kan du snakke med familie eller venner.

  • Du kan ta kontakt med fastlege og helsestasjon for ungdom.

  • Du kan ringe eller ta kontakt med en døgnåpen hjelpetjeneste:

    • Mental helse: telefon: 116 123, nettside: sidetmedord.no

    • Røde Kors "Kors på halsen": telefon 800 333 21, nettside: korspåhalsen.no

    • Kirkens SOS: telefon: 22 40 00 40, nettside: soschat.no

    • Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

  • Hvis du trenger mer informasjon om selvmord, kan oppsøke disse nettisdene:

Denne oppgaven er skrevet i samarbeid med LEVE og VIP Psykisk helse i skolen.

Skrevet av Karl Henrik Aanesen, Nina Danielsen, Eivind Sehested Zakariassen, Camilla Cecilie Øien og Tone Spilling. Rettighetshaver: LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.
Sist oppdatert 24.10.2025