Hvordan støtte en ung person som har selvmordstanker?

Hvordan kan jeg vite om det er alvorlig?

Det er umulig å gi ei endelig sjekkliste over ting du bør se etter for å oppdage unge som tenker på selvmord fordi hver ung person er forskjellig. Hvis du er bekymret for noen, er det viktig å få til en samtale med dem. Husk å sette av god tid og finne et skjermet sted.

Fortell dem hva det er som gjør deg bekymret. Er det noe du eller andre har sett, hørt, observert eller fått vite? Virker de triste, eller har de endret atferd?

Det er veldig få som føler at de kan være åpne om selvmordstanker, eller fortelle noen om at de har det vanskelig. Men selvmordstanker trenger ikke å føre til selvmord, tanker er tross alt bare tanker. Likevel kan noen bli verre hvis de får gruble på slike tanker alene, og fortvilelsen kan føre til handling.

La de unge få tid til å fortelle hvordan de har det. Spør så direkte og tydelig om de har selvmordstanker, slik at de forstår hva du spør om.

Hvordan kan jeg spørre om noen har selvmordstanker?

Mange tenker at det er unødvendig å spørre noen om de tenker på selvmord, eller at det å spørre kan gjøre vondt verre.

Hvis du spør med omsorg og respekt, er det mye bedre å spørre enn å la det være.

Fordi selvmord er et vanskelig tema, er det vanlig, men lite nyttig å tenke at de ikke mener alvor, eller at det ikke handler om selvmordstanker nettopp fordi de er så unge.

Hvis du har en magefølelse som sier deg at noe er galt, er det best både for deg og dem å spørre rett ut.

Jeg vet at noen har selvmordstanker. Hva gjør jeg?

Dette kan føles svært utfordrende. Ikke overse, avfei eller avvis det de sier. De ber om hjelp, og du må svare.

De unge har vist stor tillit til deg ved å fortelle om selvmordstankene. Dette er svært viktig. Lytt og la dem uttrykke følelsene sine. Mange vil føle stor lettelse over at noen er villige til å høre de mørkeste tankene deres uten å dømme. Det kan hende du synes de overdriver eller dramatiserer, eller at det de oppgir som årsaken til selvmordstankene, er bagateller. Likevel er det viktig at du viser empati og omsorg. Ikke avfei dem. Si at du forstår at de opplever stor smerte og vansker. Forsikre dem om at de ikke er alene, og at det finnes håp.

Du skal ikke være alene med vissheten om at noen har selvmordstanker. Si til dem at du tar dem på alvor, og at dere kan finne hjelp sammen. Det betyr at dere må fortelle om selvmordstankene til andre. Den som har selvmordstanker, kan godt være med på å bestemme hva som skal fortelles, og til hvem.

Hvis du spør noen om de har selvmordstanker, og de svarer at de ikke har det, er det bra. Det var viktig for dere begge å få avklart det. De vet nå at du vil lytte og hjelpe hvis de har tanker om selvmord i framtida.

Hvis du fortsatt er bekymret, så fortsett å spørre. Det kan ta litt tid før de er klare for å fortelle sannheten. Alternativt kan du involvere en annen voksen som du tror den unge kan ha en bedre samtale med. Hvis du er sikker på at de ikke har selvmordstanker, kan dere sammen utforske hva som kan gjøres for å hjelpe dem med vanskene de opplever.

Hvis en ung person forteller at hen tenker på selvmord åpent foran andre unge, for eksempel i løpet av en klassetime, bør du svare på en rolig og omsorgsfull måte. Du vil kanskje føle deg uforberedt, men hvis du reagerer med ro og omsorg, vil du vise både den det gjelder og resten av klassen at de kan snakke åpent med deg, og at du ikke vil fordømme dem. Du bør så snart som mulig invitere den som fortalte om selvmordstankene til et privat sted. Der kan dere ha en åpen samtale om det personen har sagt.

Hva skal jeg gjøre for å støtte den unge videre?

De som strever med selvmordstanker, trenger profesjonell hjelp. Dette kan være en samtale med sosialpedagogisk rådgiver, helsesykepleier eller fastlegen. De kan eventuelt henvises til Psykisk Helsevern for barn og unge (PHVBU), hvis de er under 18 år, eller Psykisk Helsevern for Voksne (PHV), der det vil bli gjort en vurdering og lagt en plan for behandling.

Din jobb er å lytte til de unge som har disse problemene, og sørge for å gjøre det du kan for å berolige og støtte dem. Det kan hende at du stadig må bekrefte at du er der og vil hjelpe dem.

Unngå å skynde deg, avhøre dem eller avbryte historien deres. De vil bli lettet over å kunne snakke om selvmordstankene sine.

En del av dem dette gjelder, vil være usikre på om de vil dø, men det er ikke alltid åpenbart. Vær tålmodig ved å lytte til dem.

Jeg vet at en ung person selvskader. Hvordan kan jeg være sikker på om det er selvmordsatferd?

Hvis en ung person driver med selvskading, må du spørre hen om dette har pågått over tid, eller om det er en engangshendelse. Hvis det har pågått over tid, er det viktig å vite at selvskadingen kan være knyttet til selvmordstanker og selvmordsatferd. Vi vet fra forskning at unge som skader seg mer enn 20 ganger, har 3,4 ganger større fare for å utvikle selvmordsatferd (Whitlock et al., 2013). Men dette gjelder langt fra alle som selvskader. Hvis du er bekymret for at noen som selvskader har selvmordstanker, er den eneste måten å finne det ut på å spørre dem direkte. De fleste som selvskader, tar ikke livet sitt, og ikke alle som dør i selvmord, har drevet med selvskading. Selvskading er ofte et symptom på underliggende emosjonell smerte. Sammen med dem som selvskader, bør du utforske hva som oppstår når de gjør denne handlingen. Hvis selvskading pågår over tid, må de få profesjonell hjelp.

Du finner mer informasjon i artikkelen "Veileder om selvskading".

En ung person har forsøkt å ta livet sitt. Hva gjør jeg?

Hvis noen har gjort noe som setter livet deres i fare, må du handle raskt. Det kan hende du må kontakte nødetatene. Du må også informere foreldre eller foresatte. Se kapittelet "Hva med taushetsplikt?" senere i denne artikkelen.

Du må kanskje følge personen til legevakten og vente der til foreldrene eller pårørende kommer. Det er viktig at den unge ikke føler seg dømt for selvmordshandlingen. Prøv å holde deg rolig, selv om du kanskje føler deg redd, forvirret, opprørt eller frustrert.

Det er fint hvis du kan spørre den unge rett ut om det var et selvmordsforsøk. Det kan virke åpenbart i lys av det hen har gjort, men å spørre tydelig om selvmord gjør at dere kan ha en åpen og ikke-dømmende samtale om handlingen. Forsikre deg om at ingen kan overhøre samtalen deres. Hvis du får avklart at det var et selvmordsforsøk, så skal du bare lytte.

Hvis personen ikke vil snakke, kan du si at du vil bli der – klar til å lytte hvis hen vil snakke. Tryggheten din vil hjelpe den unge til å føle seg sett og hørt, forstått og støttet.

Det er svært viktig at medisinsk personell som overtar omsorgen for den unge, vet om selvmordsforsøket og annen informasjon som kan bidra til å holde personen trygg.

Hvordan skal jeg forholde meg hvis en ung person truer med å ta livet sitt?

Hvis du får vite at en ung person har truet med selvmord, er det viktig at du (eller noen andre du kan få hjelp fra) setter av tid til en fortrolig samtale med personen.

Det er viktig at en slik trussel ikke avfeies, for det er en myte at de som truer med selvmord, ikke gjennomfører det.

Fokuset for denne fortrolige samtalen bør i første omgang være selvmordstankene, ikke situasjonen som forårsaket truslene. Den unge personen som truer med å gjøre slutt på livet sitt, trenger hjelp til å håndtere krisen hen befinner seg i.

Hen trenger hjelp til å finne andre måter å gjenvinne kontroll over følelsene sine på, og må få hjelp til å kommunisere behovene sine på en god måte. Her er det igjen viktig å få koplet på profesjonell psykologisk hjelp.

Her er det naturlig å gi beskyttelse og støtte til den eller de som blir utsatt for trusselen om selvmord fra noen. De kan føle seg fanget og ute av stand til å gjøre det som føles riktig for dem, og kan trenge bekreftelse på at det er riktig å sette tydelige grenser overfor mennesker som truer.

Hvordan kan jeg støtte en ung person etter et selvmordsforsøk?

Før den unge kommer tilbake til skolen eller et fritidstilbud, bør du treffe personen og deres foreldre eller foresatte. Da kan du finne ut hvilken støtte som er på plass, og hvilken støtte du kan gi. Spør den unge personen hva hen trenger, og hvordan du kan hjelpe.

Den unge som forsøkte å ta livet sitt, er kanskje ikke i krise lenger, men selvmord kan fortsatt være et alternativ eller bli et alternativ igjen i framtida. Det er derfor viktig at hen har en sikkerhetsplan.

Den unge vil kunne oppleve svært store utfordringer i det relasjonelle og sosiale livet sitt i etterkant. Det kan handle om skam og nederlag, men også om overbeskyttende pårørende og tap av autonomi og privatliv. Det kan også være ekstra vanskelig å komme på plass igjen sosialt dersom ryktene har gått og medelever/jevnaldrende kjenner til forsøket. Kanskje har de til og med vært med på en leteaksjon.

Videre vil også andre voksne, som ansatte i skole og elevgruppens foreldre, ofte trenge råd og veiledning med hensyn til hvordan de skal forholde seg til eleven nå, samt hvordan de skal forholde seg til egne barn og reaksjoner de måtte ha på det alvorlige som har skjedd.

Utvikling av selvmordstanker og selvskading henger for mange sammen med mobbing og/eller utenforskap. Da kan det være svært viktig å ivareta dem dette gjelder, og sette inn ekstra tiltak over tid.

Kan jeg hjelpe en ung person med en sikkerhetsplan?

En sikkerhetsplan utarbeides vanligvis i samarbeid med behandler og beskriver hvordan den unge personen ønsker å holde seg trygg mot selvmord. Hvis det finnes en slik sikkerhetsplan, så kan du tilby deg å hjelpe med noe i planen.

Hvis det ikke finnes en sikkerhetsplan, men den unge personen sier at hen ønsker å holde seg trygg, kan dere samarbeide om å lage en slik plan. Det betyr å sakte bygge opp evnen til å se hvem ellers personen kan ha i støttenettverket sitt, og hva disse personene kan gjøre eller ikke gjøre for å holde personen trygg.

Personen som har selvmordstanker, skal selv være sentral i utarbeidelsen av planen og må være enig i den.

Sikkerhetsplanen kan også omfatte profesjonell støtte fra en rådgiver eller terapeut i skoletida, og slike møter må skolen selvsagt legge til rette for. Det er best om dere sammen tar kontakt med disse hjelperessursene for å forsikre dere om at de vil være klare, villige og i stand til å hjelpe den unge personen om hen skulle ta kontakt i en krise.

Under er en sikkerhetsplan du kan kopiere opp og bruke. Her finner du også en oversikt over hjelpetjenester.

• Sikkerhetsplan(PDF)

Det er viktig å planlegge regelmessige "innsjekkinger" med den unge for å se hvordan hen har det og for å sjekke at planen er ok. Sikkerhetsplanen er et levende dokument og kan endres over tid, basert på behovet deres.

Husk at eventuelle traumer eller underliggende emosjonell smerte som har ført til selvmordstanker, må håndteres hvis den unge skal få hjelp som kan føre til bedring på sikt.

Du kan også vurdere å inkludere den unge personen som har hatt selvmordstanker i det selvmordsforebyggende arbeidet på skolen din. Det kan være veldig nyttig for skolen – og en viktig del av forbedringen – å inkludere personer med personlige erfaringer i arbeidet med selvmordsforebygging.

Hva med taushetsplikt?

Vær tydelig helt fra starten av samtalen på at du kanskje trenger hjelp for å holde personen trygg mot selvmord.

Du trenger ikke å dele årsakene til tankene om selvmord en person har oppgitt til deg med noen andre. Forsikre deg om at den unge personen forstår dette.

Du finner mer informasjon om taushetsplikt i artikkelen "Taushetsplikt i skolen" på ung.no.

Hvis du informerer foresatte, husk å fortelle om eventuelle risikable situasjoner den unge trenger hjelp med. Husk også at de foresatte ikke nødvendigvis vet hvordan de skal gi støtte. Du kan derfor også videreformidle noen av verktøyene og ressursene du synes er mest nyttige, for eksempel fastlegen, psykiske helsetjenester i kommunen, helsestasjon for ungdom og denne artikkelen.

Mer kompetanse

De fleste ønsker å hjelpe når de blir klar over at noen er i nød, men stopper kanskje av frykt for å gjøre noe galt eller gjøre ting verre. Den beste måten å løse dette på er å sørge for at voksne som arbeider med unge, har kompetanse, og at denne kompetansen vedlikeholdes over tid.

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) kan hjelpe med å anbefale gode kompetansehevende tiltak.

Gjennom et godt samarbeid mellom skole, foreldre og skolehelsetjenesten kan flere barn og unge som får livsbelastende hendelser, bli oppdaget tidlig og få nødvendig hjelp. Det er også en trygghet for foreldre å kjenne til at skolen barna deres går på, har gode kunnskaper om dette.

Det finnes flere skoleprogram med fokus på selvmordsforebygging som kan tas inn i skolen din. YAM (Youth Aware of Mental Health) er et program for skoleelever som fremmer samtale og diskusjon, utvikler ferdigheter for å møte livets vanskeligheter og øker kunnskap om psykisk helse. Det er også det eneste opplegget for unge som er anbefalt av Helsedirektoratets forum for selvmordsforebygging.

Videre kan kurs fra VIVAT Selvmordsforebygging gjøre ansatte tryggere på å spørre om selvmordstanker og selvmordsplaner hos unge.

Det kan være lurt å ta opp tematikken på fagmøter internt der du jobber og be om kompetanseheving.

Ideelt sett skal nøkkelpersoner i kommunen og fylkeskommunen være ansvarlige for å sette opp, administrere og vedlikeholde et slikt program for alle skolene i sin region. Et eksempel på et slikt program er Livet på timeplanen, som er utviklet av RVTS Vest. Ved å bruke dette programmet vil skolens voksne bli en del av et regionalt kompetansenettverk som vil være svært nyttig for dem, både profesjonelt og privat.

Ta vare på deg selv

Arbeid med unge kan til tider være svært krevende. Hvis du kommer i en situasjon der du støtter en ung person som har selvmordstanker, kan du komme til å kjenne på ekstra belastning.

Er det noen du kan snakke med om hva som har skjedd? Bare det å fortelle noen om hva som skjedde, kan gjøre at du får mer orden og ro i tankene og følelsene dine. Du kan for eksempel snakke med en kollega eller lederen din. Noen har også tilbud om bedriftshelsetjeneste der du kan snakke med noen om hvordan dette påvirker deg.

Hvis du ikke vet om noen, kan du alltid ringe en døgnåpen hjelpetelefon. De vil kunne hjelpe deg med å snakke gjennom det som har skjedd og tankene og følelsene som har oppstått hos deg.

Det å vite at du har noen å støtte deg på ved samtaler om vanskelige temaer, er det som kan utgjøre forskjellen mellom å våge å sette seg ned med en ung person du er bekymret for og det å overse faresignalene.

Det blir også viktig å finne gode måter å koble av på. Her er vi alle forskjellige, men god søvn, en tur i naturen, fysisk aktivitet, avkopling med venner eller annen underholdning er gode eksempler.

Ressurser for voksne

snakkemedbarn.no: Gratis snakkesimulator der du kan trene deg på samtaler med barn og ungdom om vold, seksuelle overgrep og andre sensitive tema

selvskading-some.no: Nettressurs med korte filmer for de som vil hjelpe noen som selvskader

snakkomselvmord.no/frida/: Simuleringsspillet Frida for hjelpere som kjenner seg usikre og trenger mer øvelse i samtaler om selvskading

vivatselvmordsforebygging.net: Her finner du kompetansehevende kurs innen selvmordsforebygging. Nettstedet er åpent for alle over 18 år som ønsker å lære mer om hvordan man kan oppdage og hjelpe mennesker som har selvmordstanker.

med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/forebygging/chatsafe/: Tips og verktøy for å hjelpe deg med å kommunisere trygt om selvmord og selvskading på internett

snakkomselvmord.no: For helsepersonell som møter mennesker som selvskader eller er i selvmordskrise

livetpatimeplanen.no: Dette er et kompetanseprogram for alle ansatte i skolen, inkludert skolehelsetjenesten. Overordnet omhandler programmet forebygging av psykiske vansker, men med et spesifikt fokus på forebygging av selvskading og selvmordsatferd blant elever. Programmet inkluderer i tillegg kompetanse om elever som er etterlatte etter selvmord. LpT er også et nettbasert verktøy rettet mot skolepersonell, helsesykepleiere, skoleledelse, foresatte og andre som kan ha nytte av informasjon om temaet selvmordsforebygging i skolen.

mentalhelse.no/vart-arbeid/prosjekter/yam/: YAM (Youth Aware of Mental health) er et helsefremmende og forebyggende undervisningsprogram for psykisk helse blant unge. Programmet bygger på internasjonal forskning, og kan vise til svært god effekt for psykisk helsefremming og selvmordsforebygging. YAM er derfor anbefalt i regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord – "Ingen å miste".

linktillivet.no: Livsmestring i norske klasserom er et gratis skoleprogram som kan gjennomføres av en vanlig lærer, og som har som mål at elevene skal få et positivt selvbilde, opplevelse av tilhørighet og mestring. Det er tre elementer som er grunnleggende viktig for livsmestring og god psykisk helse.

rvts.no: Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Bok: Mehlum L., Milde A.M. & Norevik A. (2024). Selvmordsforebygging i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Ressurser for barn og unge

SnakkOmMobbing.no: Anonym chattetjeneste for alle som er berørt av mobbing

Spisfo.no: Spiseforstyrrelsesforeningen: Støttetelefon for de som er berørt av spiseforstyrrelser

Ung.no: Det offentliges informasjonskanal for ungdom

ung.no/psykisk/psykiske-vansker/1990_Selvmordstanker.html: Hvordan takle selvmordstanker?

ung.no/psykisk/1136_Selvskading_-_sett_ord_på_det.html: Hva er selvskading?

ung.no/slik-nullstiller-du-algoritmen-pa-tiktok-og-instagram: Slik nullstiller du algoritmen på TikTok og Instagram

ung.no/deling-av-selvskading-og-selvmordstanker: Deling av selvskading og selvmordstanker på nett

ung.no/skolen/3348_Taushetsplikt_i_skolen.html: Taushetsplikt i skolen

Ungdomstelefonen.no: Unge voksne svarer på spørsmål om kjønn, seksualitet og identitet

volinjen.no: Vold og overgrepslinjen – en hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner

helseutvalget.no/skeivchat: Skeivchat er et samtaletilbud på chat for ungdom i alderen 13–25 år der unge skeive voksne svarer og snakker om alt fra sex og forelskelse til rus og mobbing.

tips-info.com: Hjelp med tidlig oppdagelse og behandling av psykoser

ungdomogsorg.no: Nettside for og om ungdom i sorg og nettverket deres