Korleis støtte ein ung person som har sjølvmordstankar?

Om artikkelen
Nokre unge sjølvskadar, har sjølvmordstankar eller sjølvmordsåtferd. Dette er ein svært tragisk situasjon, og vaksne har moglegheit for å gripe inn og hjelpe. Organisasjonen LEVE har derfor utarbeidd ein serie med tre hefte om sjølvmordsførebygging og sjølvskading der du får råd om korleis du kan handtere ulike situasjonar sensitivt og trygt. Denne artikkelen er ei omarbeiding av eitt av desse hefta. Dei to andre artiklane finn du her:
Korleis støtte etter at ein ung person har teke livet sitt?
I denne artikkelen skal vi først og fremst snakke om sjølvmordsførebygging. Du kan bestille alle hefta på post@leve.no.
Denne artikkelen gir att tekst frå Helsenorge.no, Livetpatimeplanen.no og Helsedirektoratet.no (2021).
Korleis kan eg vite om det er alvorleg?
Det er umogeleg å gi ei endeleg sjekkliste over ting du bør sjå etter for å oppdage unge som tenker på sjølvmord fordi kvar ung person er ulik. Viss du er bekymra for nokon, er det viktig å få til ein samtale med dei. Hugs å setje av god tid og finne ein skjerma stad.
Fortel dei kva det er som gjer deg bekymra. Er det noko du eller andre har sett, høyrt, observert eller fått vite? Verkar dei triste, eller har dei forandra åtferd?
Det er veldig få som føler at dei kan vere opne om sjølvmordstankar, eller fortelje nokon om at dei har det vanskeleg. Men sjølvmordstankar treng ikkje å føre til sjølvmord, tankar er trass alt berre tankar. Likevel kan nokon bli verre viss dei får gruble på slike tankar åleine, og fortvilinga kan føre til handling.
La dei unge få tid til å fortelje korleis dei har det. Spør så direkte og tydeleg om dei har sjølvmordstankar, slik at dei forstår kva du spør om.

Korleis kan eg spørje om nokon har sjølvmordstankar?
Mange tenker at det er unødvendig å spørje nokon om dei tenker på sjølvmord, eller at det å spørje kan gjere vondt verre.
Viss du spør med omsorg og respekt, er det mykje betre å spørje enn å la det vere.
Fordi sjølvmord er eit vanskeleg tema, er det vanleg, men lite nyttig å tenke at dei ikkje meiner alvor, eller at det ikkje handlar om sjølvmordstankar nettopp fordi dei er så unge.
Viss du har ei magekjensle som seier deg at noko er gale, er det best både for deg og dei å spørje rett ut.
Her er nokre forslag til kva du kan seie:
"Du seier at du er lei av alt. Når nokon seier det, betyr det av og til at dei vil ta livet sitt. Er det det du meiner? Har du tenkt på å ta livet ditt?"
"Eg seier dette fordi eg bryr meg om deg: Tenker du på sjølvmord?"
"Eg er bekymra for deg, det høyrest ut som om du har det veldig vanskeleg. Er ting så vanskelege at du tenker på å ta livet ditt?"
Somme unge er kanskje ikkje kjende med ordet "sjølvmord", men det betyr ikkje at dei ikkje forstår kva det betyr. Då kan du seie:
"Sjølvmord betyr å skade oss sjølve med vilje, slik at vi døyr og er døde for alltid. Er det det du tenker på?"
Eg veit at nokon har sjølvmordstankar. Kva gjer eg?
Dette kan kjennast svært utfordrande. Ikkje oversjå, avfei eller avvis det dei seier. Dei ber om hjelp, og du må svare.
Dei unge har vist stor tillit til deg ved å fortelje om sjølvmordstankane. Dette er svært viktig. Lytt og la dei uttrykke kjenslene sine. Mange vil kjenne stor lette over at nokon er villige til å høyre dei mørkaste tankane deira utan å dømme. Det kan hende du synest dei overdriv eller dramatiserer, eller at det dei oppgir som årsaka til sjølvmordstankane, er bagatellar. Likevel er det viktig at du viser empati og omsorg. Ikkje avfei dei. Sei at du forstår at dei opplever stor smerte og vanskar. Forsikre dei om at dei ikkje er åleine, og at det finst håp.
Du skal ikkje vere åleine med vissa om at nokon har sjølvmordstankar. Sei til dei at du tek dei på alvor, og at de kan finne hjelp saman. Det betyr at dei må fortelje om sjølvmordstankane til andre. Den som har sjølvmordstankar, kan godt vere med på å bestemme kva som skal forteljast, og til kven.
Viss du spør nokon om dei har sjølvmordstankar, og dei svarer at dei ikkje har det, er det bra. Det var viktig for dykk begge å få avklart det. Dei veit no at du vil lytte og hjelpe viss dei har tankar om sjølvmord i framtida.
Viss du framleis er bekymra, så hald fram med å spørje. Det kan ta litt tid før dei er klare for å fortelje sanninga. Alternativt kan du involvere ein annan vaksen som du trur den unge kan ha ein betre samtale med. Viss du er sikker på at dei ikkje har sjølvmordstankar, kan de saman utforske kva som kan gjerast for å hjelpe dei med vanskane dei opplever.
Viss ein ung person fortel at hen tenker på sjølvmord ope framfor andre unge, til dømes i løpet av ein klassetime, bør du svare på ein roleg og omsorgsfull måte. Du vil kanskje kjenne deg uførebudd, men viss du reagerer med ro og omsorg, vil du vise både den det gjeld og resten av klassen at dei kan snakke ope med deg, og at du ikkje vil fordømme dei. Du bør så snart som mogleg invitere den som fortalde om sjølvmordstankane til ein privat stad. Der kan de ha ein open samtale om det personen har sagt.
Hjelp og tips til kva du kan seie i ein samtale om sjølvmordstankar
"Det er ikkje så uvanleg å ha tankar om sjølvmord, men det kan vere veldig slitsamt å vere åleine med dei. Du kan få hjelp og støtte med problema dine."
"Du har vist mykje styrke med å fortelje meg dette. Eg vil gjerne hjelpe deg med å finne støtte."
"Det er håp. Vi kan finne hjelp saman."
"Ta deg god tid og fortel meg kva som skjer med deg."
"Kan du fortelje meg meir om kvifor du ønsker å døy?"
"Det er vanskeleg og skummelt å snakke om sjølvmord, men ta deg god tid, så lyttar eg."
"Eg er så lei for at du kjenner det slik. Kan du fortelje meg meir om korleis du har det?"
"Det høyrest ut som om ting er veldig vanskelege akkurat no. Kan du fortelje meg litt meir?"
"Det må vere veldig smertefullt for deg å føle at det ikkje er nokon veg ut. Eg vil lytte og hjelpe."
"Det finst hjelp og støtte. Vi kan finne ut av dette saman."
Når de har snakka saman ei stund, kan det vere nyttig viss du samanfattar det den unge har fortalt, gjerne ved å skrive eller teikne på eit ark eller ei tavle. Det vil bidra til ei felles situasjonsforståing. Så kan du tilby den unge å ta bilete av det du har laga før du destruerer det.
Kva skal eg gjere for å støtte den unge vidare?
Dei som strevar med sjølvmordstankar, treng profesjonell hjelp. Dette kan vere ein samtale med sosialpedagogisk rådgivar, helsesjukepleiar eller fastlegen. Dei kan eventuelt visast til Psykisk Helsevern for barn og unge (PHVBU), viss dei er under 18 år, eller Psykisk Helsevern for Voksne (PHV), der det vil bli gjort ei vurdering og lagt ein plan for behandling.
Jobben din er å lytte til dei unge som har desse problema, og sørge for å gjere det du kan for å roe og støtte dei. Det kan hende at du stadig må stadfeste at du er der og vil hjelpe dei.
Unngå å skunde deg, avhøyre dei eller avbryte historia deira. Dei vil bli letta over å kunne snakke om sjølvmordstankane sine.
Ein del av dei dette gjeld, vil vere usikre på om dei vil døy, men det er ikkje alltid openbert. Ver tolmodig ved å lytte til dei.
Eg veit at ein ung person sjølvskadar. Korleis kan eg vere sikker på om det er sjølvmordsåtferd?
Viss ein ung person driv med sjølvskading, må du spørje hen om dette har gått føre seg over tid, eller om det er ei eingongshending. Viss det har gått føre seg over tid, er det viktig å vite at sjølvskadinga kan vere knytt til sjølvmordstankar og sjølvmordsåtferd. Vi veit frå forsking at unge som skadar seg meir enn 20 gonger, har 3,4 gonger større fare for å utvikle sjølvmordsåtferd (Whitlock et avl., 2013). Men dette gjeld langt frå alle som sjølvskadar. Viss du er bekymra for at nokon som sjølvskadar har sjølvmordstankar, er den einaste måten å finne det ut på å spørje dei direkte. Dei fleste som sjølvskadar, tek ikkje livet sitt, og ikkje alle som døyr i sjølvmord, har drive med sjølvskading. Sjølvskading er ofte eit symptom på underliggande emosjonell smerte. Saman med dei som sjølvskadar, bør du utforske kva som oppstår når dei gjer denne handlinga. Viss sjølvskading går føre seg over tid, må dei få profesjonell hjelp.
Du finn meir informasjon i artikkelen "Rettleiar om sjølvskading".

Ein ung person har prøvd å ta livet sitt. Kva gjer eg?
Viss nokon har gjort noko som set livet deira i fare, må du handle raskt. Det kan hende du må kontakte nødetatane. Du må òg informere foreldre eller føresette. Sjå kapittelet "Kva med teieplikt?" seinare i denne artikkelen.
Du må kanskje følge personen til legevakta og vente der til foreldra eller pårørande kjem. Det er viktig at den unge ikkje kjenner seg dømd for sjølvmordshandlinga. Prøv å halde deg roleg, sjølv om du kanskje kjenner deg redd, forvirra, opprørt eller frustrert.
Det er fint viss du kan spørje den unge rett ut om det var eit sjølvmordsforsøk. Det kan verke openbert i lys av det hen har gjort, men å spørje tydeleg om sjølvmord gjer at de kan ha ein open og ikkje-dømmande samtale om handlinga. Forsikre deg om at ingen kan overhøyre samtalen dykkar. Viss du får avklart at det var eit sjølvmordsforsøk, så skal du berre lytte.
Viss personen ikkje vil snakke, kan du seie at du vil bli der – klar til å lytte viss hen vil snakke. Tryggleiken din vil hjelpe den unge til å kjenne seg sett og høyrd, forstått og støtta.
Det er svært viktig at medisinsk personell som overtek omsorga for den unge, veit om sjølvmordsforsøket og annan informasjon som kan bidra til å halde personen trygg.
Korleis skal eg stille meg viss ein ung person truar med å ta livet sitt?
Viss du får vite at ein ung person har trua med sjølvmord, er det viktig at du (eller nokon andre du kan få hjelp frå) set av tid til ein fortruleg samtale med personen.
Det er viktig at ein slik trussel ikkje blir avfeia, for det er ein myte at dei som truar med sjølvmord, ikkje gjennomfører det.
Fokuset for denne fortrulege samtalen bør i første omgang vere sjølvmordstankane, ikkje situasjonen som forårsaka truslane. Den unge personen som truar med å gjere slutt på livet sitt, treng hjelp til å handtere krisen hen er i.
Hen treng hjelp til å finne andre måtar å vinne tilbake kontroll over kjenslene sine på, og må få hjelp til å kommunisere behova sine på ein god måte. Her er det igjen viktig å få kopla på profesjonell psykologisk hjelp.
Her er det naturleg å gi vern og støtte til den eller dei som blir utsette for trusselen om sjølvmord frå nokon. Dei kan kjenne seg fanga og ute av stand til å gjere det som kjennest rett for dei, og kan trenge bekrefting på at det er rett å setje tydelege grenser overfor menneske som truar.
Korleis kan eg støtte ein ung person etter eit sjølvmordsforsøk?
Før den unge kjem tilbake til skulen eller eit fritidstilbod, bør du treffe personen og foreldra deira eller føresette. Då kan du finne ut kva støtte som er på plass, og kva støtte du kan gi. Spør den unge personen kva hen treng, og korleis du kan hjelpe.
Den unge som prøvde å ta livet sitt, er kanskje ikkje i krise lenger, men sjølvmord kan framleis vere eit alternativ eller bli eit alternativ igjen i framtida. Det er derfor viktig at hen har ein tryggingsplan.
Den unge kan oppleve svært store utfordringar i det relasjonelle og sosiale livet sitt i etterkant. Det kan handle om skam og nederlag, men òg om overbeskyttande pårørande og tap av autonomi og privatliv Det kan òg vere ekstra vanskeleg å komme på plass igjen sosialt dersom rykta har gått og medelevar/jamaldra kjenner til forsøket. Kanskje har dei til og med vore med på ein leiteaksjon.
Vidare vil òg andre vaksne, som tilsette i skule og foreldra til elevgruppa, ofte trenge råd og rettleiing med omsyn til korleis dei skal stille seg til eleven no, og dessutan korleis dei skal stille seg til eigne barn og reaksjonar dei måtte ha på det alvorlege som har skjedd.
Utvikling av sjølvmordstankar og sjølvskading heng for mange saman med mobbing og/eller utanforskap. Då kan det vere svært viktig å vareta dei dette gjeld, og setje inn ekstra tiltak over tid.
Kan eg hjelpe ein ung person med ein tryggingsplan?
Ein tryggingsplan blir vanlegvis utarbeidd i samarbeid med behandlar og beskriv korleis den unge personen ønsker å halde seg trygg mot sjølvmord. Viss det finst ein slik tryggingsplan, så kan du tilby deg å hjelpe med noko i planen.
Viss det ikkje finst ein tryggingsplan, men den unge personen seier at hen ønsker å halde seg trygg, kan de samarbeide om å lage ein slik plan. Det betyr å sakte bygge opp evna til å sjå kven elles personen kan ha i støttenettverket sitt, og kva desse personane kan gjere eller ikkje gjere for å halde personen trygg.
Personen som har sjølvmordstankar, skal sjølv vere sentral i utarbeidinga av planen og må vere einig i han.
Ein god tryggingsplan inkluderer alltid følgande:
Fastlegen og ein annan ressurs – til dømes ein døgnopen hjelpetelefon. Du finn forslag på nettsida til Rådet for psykisk helse.
Tryggleikskontaktar – personar og organisasjonar dei unge kan kontakte når dei føler at dei ikkje kan halde seg trygge, inkludert ein tryggleikskontakt på skulen.
Tryggingsplanen kan òg omfatte profesjonell støtte frå ein rådgivar eller terapeut i skuletida, og slike møte må skulen sjølvsagt legge til rette for. Det er best om de saman tek kontakt med desse hjelperessursane for å forsikre dykk om at dei vil vere klare, villige og i stand til å hjelpe den unge personen om hen skulle ta kontakt i ei krise.
Under er ein tryggingsplan du kan kopiere opp og bruke. Her finn du òg ei oversikt over hjelpetenester.
- Tryggingsplan(PDF)
Det er viktig å planlegge regelmessige "innsjekkingar" med den unge for å sjå korleis hen har det og for å sjekke at planen er ok. Tryggingsplanen er eit levande dokument og kan forandrast over tid, basert på behovet dykkar.
Hugs at eventuelle traume eller underliggande emosjonell smerte som har ført til sjølvmordstankar, må handterast viss den unge skal få hjelp som kan føre til betring på sikt.
Du kan òg vurdere å inkludere den unge personen som har hatt sjølvmordstankar i det sjølvmordsførebyggande arbeidet på skulen din. Det kan vere veldig nyttig for skulen – og ein viktig del av forbetringa – å inkludere personar med personlege erfaringar i arbeidet med sjølvmordsførebygging.
Kva med teiingsplikt?
Ver tydeleg heilt frå starten av samtalen på at du kanskje treng hjelp for å halde personen trygg mot sjølvmord.
Du treng ikkje å dele årsakene til tankane om sjølvmord som ein person har oppgitt til deg med nokon andre. Forsikre deg om at den unge personen forstår dette.
Eit forslag til formulering kan vere:
"Eg seier ikkje det du fortel vidare til nokre andre, bortsett frå viss eg blir bekymra for at du kan komme til skade eller at andre skadar deg. Viss det skjer, skal du få vite kva eg vil seie, og kven eg seier det til. Du kan òg vere med på samtalen dersom du ønsker det."
Du finn meir informasjon om teiingsplikt i artikkelen "Taushetsplikt i skolen" på ung.no.
Viss du informerer føresette, hugs å fortelje om eventuelle risikable situasjonar den unge treng hjelp med. Hugs òg at dei føresette ikkje nødvendigvis veit korleis dei skal gi støtte. Du kan derfor òg vidareformidle nokre av verktøya og ressursane du synest er mest nyttige, til dømes fastlegen, psykiske helsetenester i kommunen, helsestasjon for ungdom og denne artikkelen.
Meir kompetanse
Dei fleste ønsker å hjelpe når dei blir klar over at nokon er i nød, men stoppar kanskje av frykt for å gjere noko gale eller gjere ting verre. Den beste måten å løyse dette på er å sørge for at vaksne som arbeider med unge, har kompetanse, og at denne kompetansen blir halden ved like over tid.
Regionale ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) kan hjelpe med å anbefale gode kompetansehevande tiltak.
Gjennom eit godt samarbeid mellom skule, foreldre og skulehelsetenesta kan fleire barn og unge som får livsbelastande hendingar, bli oppdaga tidleg og få nødvendig hjelp. Det er òg ein tryggleik for foreldre å kjenne til at skulen barna deira går på, har gode kunnskapar om dette.
Det finst fleire skuleprogram med fokus på sjølvmordsførebygging som kan takast inn i skulen din. YAM (Youth Aware of Mental Health) er eit program for skuleelevar som fremmar samtale og diskusjon, utviklar ferdigheiter for å møte vanskane i livet og aukar kunnskap om psykisk helse. Det er òg det einaste opplegget for unge som er anbefalt av Helsedirektoratets forum for sjølvmordsførebygging.
Vidare kan kurs frå VIVAT Selvmordsforebygging gjere tilsette tryggare på å spørje om sjølvmordstankar og sjølvmordsplanar hos unge.
Det kan vere lurt å ta opp tematikken på fagmøte internt der du jobbar og be om kompetanseheving.
Ideelt sett skal nøkkelpersonar i kommunen og fylkeskommunen vere ansvarlege for å setje opp, administrere og halde ved like eit slikt program for alle skulane i regionen sin. Eit døme på eit slikt program er Livet på timeplanen, som er utvikla av RVTS Vest. Ved å bruke dette programmet vil skulens vaksne bli ein del av eit regionalt kompetansenettverk som vil vere svært nyttig for dei, både profesjonelt og privat.
Ta vare på deg sjølv
Arbeid med unge kan til tider vere svært krevjande. Viss du kjem i ein situasjon der du støttar ein ung person som har sjølvmordstankar, kan du komme til å kjenne på ekstra belastning.
Er det nokon du kan snakke med om kva som har skjedd? Berre det å fortelje nokon om kva som skjedde, kan gjere at du får meir orden og ro i tankane og kjenslene dine. Du kan til dømes snakke med ein kollega eller leiaren din. Nokon har òg tilbod om bedriftshelseteneste der du kan snakke med nokon om korleis dette påverkar deg.
Viss du ikkje veit om nokon, kan du alltid ringe ein døgnopen hjelpetelefon. Dei kan hjelpe deg med å snakke gjennom det som har skjedd og tankane og kjenslene som har oppstått hos deg.
Det å vite at du har nokon å støtte deg på ved samtalar om vanskelege tema, er det som kan utgjere forskjellen mellom å våge å setje seg ned med ein ung person du er bekymra for og det å oversjå faresignala.
Det blir òg viktig å finne gode måtar å kople av på. Her er vi alle ulike, men god søvn, ein tur i naturen, fysisk aktivitet, avkopling med venner eller anna underhaldning er gode døme.
Ressursar for vaksne
Fastlegen har informasjon om ulike lågterskeltilbod der du bur, og kan sende tilvising til psykolog eller anna behandling i kommune eller spesialisthelsetenesta.
Ved akutte situasjonar må du ringe legevakta på 116 117. Då blir du tilkopla den lokale legevakta din. Dei har òg god oversikt over lokale hjelperessursar.
Ved livstruande situasjonar må du ringe nødnummer 113.
Ring Helsenorge 23327000, tasteval 1 viss du til dømes treng hjelp med å finne ein lokal behandlar som har kommunal avtale og den kortaste ventetida.
snakkemedbarn.no: Gratis snakkesimulator der du kan trene deg på samtalar med barn og ungdom om vald, seksuelle overgrep og andre sensitive tema
selvskading-some.no: Nettressurs med korte filmar for dei som vil hjelpe nokre som sjølvskadar
/snakkomselvmord.no/frida/: Simuleringsspelet Frida for hjelparar som kjenner seg usikre og treng meir øving i samtalar om sjølvskading
vivatselvmordsforebygging.net: Her finn du kompetansehevande kurs innan sjølvmordsførebygging. Nettstaden er open for alle over 18 år som ønsker å lære meir om korleis ein kan oppdage og hjelpe menneske som har sjølvmordstankar.
/med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/forebygging/chatsafe/: Tips og verktøy for å hjelpe deg med å kommunisere trygt om sjølvmord og sjølvskading på internett
snakkomselvmord.no: For helsepersonell som møter menneske som sjølvskadar eller er i sjølvmordskrise
livetpatimeplanen.no: Dette er eit kompetanseprogram for alle tilsette i skulen, inkludert skulehelsetenesta. Overordna omhandlar programmet førebygging av psykiske vanskar, men med eit spesifikt fokus på førebygging av sjølvskading og sjølvmordsåtferd blant elevar. Programmet inkluderer i tillegg kompetanse om elevar som er etterlatne etter sjølvmord. LPT er òg eit nettbasert verktøy retta mot skulepersonell, helsesjukepleiarar, skuleleiing, føresette og andre som kan ha nytte av informasjon om temaet sjølvmordsførebygging i skulen.
/mentalhelse.no/vart-arbeid/prosjekter/yam/: YAM (Youth Aware of Mental health) er eit helsefremjande og førebyggande undervisningsprogram for psykisk helse blant unge. Programmet bygger på internasjonal forsking, og kan vise til svært god effekt for psykisk helsefremjing og sjølvmordsførebygging. YAM er derfor anbefalt i handlingsplanen til regjeringa for førebygging av sjølvmord – "Ingen å miste".
linktillivet.no: Livsmeistring i norske klasserom er eit gratis skuleprogram som kan gjennomførast av ein vanleg lærar, og som har som mål at elevane skal få eit positivt sjølvbilete, oppleving av tilhøyrsel og meistring. Det er tre element som er grunnleggande viktig for livsmeistring og god psykisk helse.
rvts.no: Regionale ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging
Bok: Mehlum L., Milde A.M. & Norevik A. (2024). Selvmordsforebygging i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Ressursar for barn og unge
Snakkommobbing.no: Anonym chatteteneste for alle som er ramma av mobbing
Spisfo.no: Spiseforstyrrelsesforeningen: Støttetelefon for dei som er ramma av spiseforstyrringar
Ung.no: Informasjonskanalen til det offentlege for ungdom
1990_selvmordstanker.html: Korleis takle sjølvmordstankar?
1136_selvskading_-_sett_ord_på_det.html: Kva er sjølvskading?
slik-nullstiller-du-algoritmen-pa-tiktok-og-instagram: Slik nullstiller du algoritmen på TikTok og Instagram
deling-av-selvskading-og-selvmordstanker: Deling av sjølvskading og sjølvmordstankar på nett
3348_taushetsplikt_i_skolen.html: Teieplikt i skulen
Ungdomstelefonen.no: Unge vaksne svarer på spørsmål om kjønn, seksualitet og identitet
volinjen.no: Vald og overgrepslinja – ei hjelpelinje for deg som opplever vald eller overgrep i nære relasjonar
skeivchat: Skeivchat er eit samtaletilbod på chat for ungdom i alderen 13–25 år der unge skeive vaksne svarer og snakkar om alt frå sex og forelsking til rus og mobbing.
tips-info.com: Hjelp med tidleg oppdaging og behandling av psykosar
ungdomogsorg.no: Nettside for og om ungdom i sorg og nettverket deira