Stereotypier om den samiske befolkningen i Norge

Etniske stereotypier

Her i Norge har det samiske urfolket historisk sett hatt mindre makt enn majoritetsbefolkningen. Selv om forholdene har bedret seg de siste tiårene, føler den samiske befolkningen fremdeles etniske stereotypier på kroppen. Samisk språk og kultur ble lenge ansett som noe negativt som hindret den samiske befolkningen i å ta del i samfunnet. Derfor satte den norske staten i gang en intensiv fornorskningsprosess. Samene måtte bli norske for å kunne delta i det norske samfunnet.

Fornorskingsprosessene førte til at mange samer fikk et anstrengt forhold til sin egen identitet. Mange sluttet for eksempel å snakke samisk, og de la den etniske identiteten sin bak seg. De så på de samiske trekkene sine som noe negativt og valgte å skjule dem for å bli mer inkludert i samfunnet.

Stereotypiene har med andre ord ikke bare påvirket hvordan den norske befolkningen har oppfattet samene, men de har også gjort noe med hvordan noen samer oppfatter seg selv.
Negative beskrivelser kan føre til at de som utsettes for dem, til slutt tror på det de andre sier. Stereotypiene kan slik bli en del av folks kulturelle selvbilde.

De etniske stereotypiene har altså for enkelte samer bidratt til et negativt selvbilde. Selv om dette nå har endret seg til det bedre, er det viktig å påpeke at det i lang tid preget enkelte samiske områder, og at stereotypiene fortsatt kan påvirke hvordan enkelte oppfatter seg selv.

Nord-Norge og Sør-Norge

Grupper som bor og lever tett på hverandre, kan lettere komme i spente situasjoner enn grupper som bor langt unna hverandre. I Nord-Norge har den samiske og norske befolkningen bodd og virket i de samme områdene. Dette har for eksempel ført til uenigheter knyttet til utnyttelsen av naturressurser når den norske og samiske befolkningen har ønsket tilgang til de samme ressursene. Slike konflikter har påvirket hvordan gruppene oppfatter hverandre, og det har blant annet resultert i negative etniske stereotypier rettet mot samene.

Sør i Norge har situasjonen vært en annen. Etter revitaliseringen av samisk kultur på 1970- og 80-tallet har mange kanskje hatt et positivt og romantisk bilde av samer som ei gruppe som lever i pakt med naturen og gamle tradisjoner.

Selv om dette på mange måter er en positivt ladet framstilling, kan man diskutere om slike stereotypier, som gir inntrykk av noe eksotisk, er en fordel for samene. Det skapes et bilde av at urfolk er grupper som ikke lever i tråd med den moderne verden og de kravene den stiller. Kan slike forestillinger også virke undertrykkende og begrense urfolks muligheter i samfunnet? Hva tror du?

Reindrift på Finnmarksvidda

Vi skal gå nærmere inn på en stereotypi som lenge har blitt koblet opp mot den samiske befolkningen, men stereotypien har nok ikke har de samme assosiasjonene i hele Norge.

En av de mest kjente stereotypiene er at alle samer driver med reindrift. Denne beskrivelsen er kanskje et av de mest kjente bildene av samer, og det blir ofte vist i media, skolebøker og reiselivsreklamer.

Idéen om samer og reindrift er en stereotypi som har mange negative aspekter knyttet til seg, for eksempel at reindriftseiere bare lever av subsidier. Underteksten er at samer snylter på staten. Det er lett å glemme at resten av landbruket i Norge også får subsidier, og i likhet med reindriftssamene lever de ikke bare av disse, men av salg av råvarer. I tillegg er det mange som har flere jobber. Ikke alle jobber med reindrift på heltid.

En annen inngrodd forestilling er at en må drive med reindrift for å være same. For enkelte samer har dette ført til at folk rundt dem ikke har anerkjent den etniske identiteten deres, noe som i seg selv er undertrykkende. Tenk om andre ikke anerkjenner den personen du oppfatter deg som?

Tallet stemmer ikke med stereotypien

Innlandskommunene Karasjok og Kautokeino bærer sterkt preg av det samiske. Når du reiser i kommunene og områdene rundt, er det uunngåelig at du møter på samisk språk, samiske navn, kofter og andre kulturuttrykk. I tillegg er reindrifta utbredt i disse områdene. Derfor tror også mange at det er der alle samene bor, og at de alle driver med reindrift. Virkeligheten er en annen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det litt i overkant av 3000 personer som var tilknyttet reindrifta i 2011. Siden det bor flere titalls tusen samer i Norge, betyr altså dette at langt fra alle driver med reindrift og bor i innlandsområdet i Finnmark. Tallet stemmer rett og slett ikke med stereotypien. Hvis ikke alle driver med reindrift, må vi konkludere med at det eksisterer et betydelig mangfold innad i den samiske befolkningen, både når det gjelder yrker og bosteder.

Mangfold

I dag lever de aller fleste samer som alle andre i Norge. Noen bor på landet, enkelte ved kysten, og mange søker til byene. Det finnes samer fra helt nordøst i Finnmark til Sørlandet. De er studenter, leger, advokater, fiskere, idrettsutøvere, sjåfører og sykepleiere. Lista er like lang som det finnes yrker i Norge. Vi kan altså ikke gå ut fra at en same er en person som bor på Finnmarksvidda og driver med reindrift. Til det er mangfoldet for stort.

Selvfølgelig er det noen samer som driver med rein, og det er et av de mest synlige samiske kulturtrekkene, men det er ikke beskrivende for den samiske befolkningen som helhet. En same kan like godt være lærer som reindriftseier. Yrket gjør ikke personen til mindre same av den grunn.

Noen kriterier må være oppfylt hvis man skal drive med reindrift. For eksempel må foreldre eller besteforeldre ha levd av reindrift. Siden de fleste ikke kommer fra familier som har drevet med reindrift, betyr det at de fleste heller ikke driver med rein.

Den samiske befolkningen består altså at av et stort mangfold av mennesker – og ikke bare reindriftseiere. Vi har selvfølgelig reindriftssamer, men det finnes også bysamer, skeive samer, samer som ikke snakker samisk eller bruker kofte, samer som bor i utlandet, samer som er ingeniører og så videre. Lista er lang, og den blir bare lengre. Selv om stereotypiene gjerne vil presentere virkeligheten, så er realiteten rett og slett en annen.