Hva er marginalisering?

Hva er marginalisering?

Marginalisering er en prosess der enkeltindivider eller grupper blir skjøvet ut i ytterkantene (marginene) av samfunnet. Det kan for eksempel være tilfelle når innvandrere ikke får fast jobb, når ungdommer dropper ut av skolen, eller når enslige mødre ikke har råd til å la barna delta i de samme fritidsaktivitetene som andre barn.

Marginaliserte individer eller grupper står verken helt på utsiden eller helt på innsiden av samfunnet. De befinner seg i en gråsone mellom å være inkludert og å være ekskludert, og de har ofte færre muligheter til å delta i samfunnet enn andre.

Former for marginalisering

Marginalisering er et fenomen med flere ulike dimensjoner. I samfunnet deltar vi på flere forskjellige arenaer. Vi går på skolen, deltar i arbeidslivet, har ulike fritidssysler, vi er med i organisasjoner og er sammen med venner. Vi kan marginaliseres overfor ett eller flere av disse miljøene. Noen ulike former for marginalisering kan være:

sosial marginalisering

når individer eller grupper står i ytterkanten av ulike sosiale miljøer

kulturell marginalisering

når individer eller grupper ikke blir inkludert i kulturelle fellesskap

arbeidsmarginalisering

når individer eller grupper ikke blir fullt ut inkludert i arbeidslivet

politisk marginalisering

når individer eller grupper ikke kan delta fullt ut i politikken

Kumulativ marginalisering

På de ulike arenaene i samfunnet møter vi ulike normer og forventninger. Å bli marginalisert på ett område betyr ikke nødvendigvis at en blir marginalisert på et annet. Samtidig kan det ofte være en sammenheng mellom marginalisering på forskjellige områder. Sykdom kan for eksempel hindre deg i å delta i arbeidslivet. Det kan igjen føre til fattigdom og manglende muligheter til å delta i sosiale aktiviteter sammen med venner.

Når marginaliseringen på et område leder til marginalisering på et annet, sier vi at marginaliseringen er kumulativ – den bygger seg opp. Det vil for eksempel være tilfelle hvis noen dropper ut av skolen på grunn av rusmidler og etter hvert blir kriminell.

I Norge finner vi marginaliserte grupper blant innvandrere, fattige, enslige forsørgere, rusmisbrukere og langtidssyke. Disse marginaliserte gruppene befinner seg ofte i en risikosone, en flytende posisjon mellom sosial inkludering og sosial eksklusjon. På den ene siden vil flere etter en periode bli bedre integrert i samfunnet. På den andre siden vil noen etter hvert kunne falle helt utenfor og bli ekskludert fra en eller flere arenaer i samfunnet.

Ulike årsaker til marginalisering

Marginalisering kan bli sett på som en prosess der noen gradvis blir skjøvet eller dratt mot ytterkantene av samfunnet. Det vil for eksempel være tilfellet for ungdommer som trekker seg vekk fra familie, skole og arbeidsliv, og i stedet søker mot avvikende og belastede miljøer for å få tilhørighet og aksept.

Strukturelle årsaker

Det kan finnes mange ulike årsaker til marginalisering. Marginalisering kan skyldes enkeltmenneskers personlige egenskaper eller valg, men det kan også skyldes strukturelle trekk ved samfunnet. Økonomiske strukturer kan for eksempel skyve individer og grupper ut i arbeidsløshet, og økonomiske forskjeller med fattigdom og dårlige levevilkår kan gjøre at noen barn og ungdommer får det vanskeligere på skolen.

Et annet strukturelt trekk i arbeidslivet kan være manglende tilrettelegging. Hvis du sitter i rullestol og arbeidsplassen ikke har heis, kan du ikke jobbe der, og hvis bedriften krever gode norskkunnskaper, vil det stenge mange nyinnflyttede innvandrere ute.

Kultur

En annen årsak til marginalisering kan være kultur. I en globalisert verden, som blir tettere og tettere knyttet sammen, kan mange bli stående i spenn mellom flere forskjellige kulturer. Denne identitetskonflikten kan føre til manglende tilhørighet og marginalisering. Det kan for eksempel være tilfellet for minoritetsungdom som blir dratt mellom ulike kulturer, eller ungdom fra småsteder langs kysten som møter en ny kultur gjennom skole og utdanning. Ulike subkulturer, som kriminelle gjenger eller russøkende ungdomsgjenger, kan også være med på å skyve ungdommer ut på kanten av samfunnet.

Individualisering

Marginalisering kan også skyldes grunnleggende utviklingstrekk ved det moderne samfunnet. I flere vestlige samfunn blir tradisjonelle fellesskap stadig svakere, og enkeltindivider blir i økende grad overlatt til seg selv. Denne individualiseringsprosessen fører til at vi som enkeltmennesker får økte valgmuligheter, men den kan samtidig føre til økt usikkerhet og risiko for å falle utenfor. Når vi frikoples fra fellesskapet og må velge utdanning, jobb, bosted, kjæreste og livsstil på egen hånd, kan vi samtidig bli mer utsatte og sårbare.

Marginalisering, sosiale avvik og ekskludering

Det kan ofte være en nær sammenheng mellom marginalisering og sosiale avvik og ekskludering, men disse begrepene beskriver litt forskjellige fenomener.

Marginalisering og sosiale avvik

Mens marginalisering handler om manglende integrasjon i sosiale fellesskap, handler sosiale avvik om brudd på sosiale normer. Siden normene er med på å holde samfunnet sammen, er det ofte en sammenheng mellom marginalisering og brudd på sosiale normer. Sosiale avvik, som kriminalitet, kan føre til marginalisering, og marginalisering, som arbeidsløshet eller manglende utdannelse, vil kunne føre til avvik.

Marginalisering og ekskludering

Marginalisering og ekskludering er begreper som ofte brukes om hverandre til daglig, men som fagbegreper brukes de ofte litt forskjellig. Mens marginalisering beskriver en prosess der noen skyves ut i ytterkanten av samfunnet, blir begrepet ekskludering ofte brukt for å beskrive en tilstand der noen har falt helt utenfor det sosiale fellesskapet.

Marginalisering kan derfor lede til at noen blir ekskludert og skjøvet helt ut av en gruppe eller et fellesskap. Hvis ungdommer først får psykiske problemer og deretter dropper ut av skolen og blir stående helt utenfor arbeidsmarkedet, vil marginaliseringen til slutt lede til ekskludering.