Det indiske kastesystemet

Varna og jati

Kastesystemet er et system som deler befolkningen inn i fem hovedkategorier, eller samfunnsgrupper, såkalte varna. Disse fem gruppene er ordnet hierarkisk fra høy til lav. Under disse hovedkategoriene finnes det tusenvis av undergrupper, såkalte jati. Det er disse undergruppene som utgjør de ulike kastene i det indiske samfunnet. Kastene er gjerne knyttet til spesielle yrkesgrupper, og det er noe man er født inn i.

På toppen av systemet finner vi bramanene (prester). Dette er den høyeste kasten. Under bramanene kommer de andre samfunnsgruppene i nedadgående rekkefølge: kshatriyaene (krigere og adel), vaishyaene (handelsfolk og bønder), shudraene (tjenere og arbeidere) og til slutt, helt nederst på rangstigen, har vi dalitene (de undertrykte eller kasteløse).

På engelsk kalles den nederste gruppa untouchables. Denne betegnelsen ble først brukt av britene. De oppdaget at personer fra høyere kaster ikke uten videre kunne berøre de kasteløse. Hvis de uforvarende hadde rørt en kasteløs, måtte de gjennomgå store renselsesritualer for å "vaske" vekk den rituelle urenheten fra den kasteløse.

Som en konsekvens av den lave statusen har de kasteløse blitt fanget i en apartheidliknende tilværelse, atskilt fra reell deltakelse i det indiske samfunnet. Derfor har mange kasteløse grupper dannet egne templer og parallelle religiøse verdener. Men selv om tanken var å gjøre tilværelsen lettere, har de alternative løsningene egentlig bare forsterket den mindreverdige posisjonen deres.

Fordeling og rangering

For antropologer har kastesystemet vært et yndet forskningsmål. Vi skal ta en titt på noe av det de har sett på, blant annet kastesystemets rolle og betydning i det indiske samfunnet. Vi har allerede vært inne på hvordan systemet kan diktere livet til de kasteløse.

Kastesystemet kan sies å være tilknyttet India på to måter. Ikke bare er det en del av den hinduistiske religionen, men det er også, som vi har sett, med på å organisere det indiske samfunnet.

Kastesystemet deler samfunnet inn i ulike grupper, og denne kategoriseringen får konsekvenser for hvilke muligheter samfunnsmedlemmene har, og hvordan de skal oppføre seg i forhold til hverandre, for eksempel at personer av høyere kaster må gjennomgå en rituell renselse hvis de har berørt en kasteløs.

Tanken om rituell renhet og urenhet får for øvrig også konsekvenser på andre områder. Et medlem av en høy kaste kan blant annet ikke spise mat som er laget av en person fra en lavere kaste.

Videre kan kastesystemets påvirkning grovt sett oppsummeres i tre konkrete konsekvenser.

Det fører for det første til en tydelig atskillelse. Medlemmer av ulike kaster har vanskeligheter med å omgås hverandre. Det er for eksempel ikke mulig å gifte seg på tvers av kaster.

Systemet fører for det andre til en konkret arbeidsdeling. Hver kaste har sine yrker, og det er ikke lett for medlemmene å skifte yrker på samme måte som vi er vant til her hjemme. Vi kan i aller høyeste grad si at "skomakeren blir ved sin lest".

Til slutt har kastesystemet et tydelig hierarkisk preg; de ulike kategoriene blir rangert fra høye til lave kaster. Noen kaster har altså mer prestisje enn andre. Det betyr ikke at en fra en høy kaste nødvendigvis er rikere enn en fra en lav. Det finnes mindre velstående braminer. Noen ganger går altså kasteprestisjen foran de økonomiske faktorene.

Gjensidig avhengighet

Vi snakker altså her om et system som rangerer samfunnsmedlemmene, samtidig som det har et sett regler som regulerer hvordan de ulike kastene skal forholde seg til hverandre. Selv om forholdet mellom kastene bærer preg av atskillelse, må vi ikke tro at de eksisterer helt uavhengig av hverandre.

I og med at systemet bærer preg av en tydelig arbeidsdeling, betyr det at hver kaste har yrker som bare de kan utføre. Kastene er derfor gjensidig avhengige av hverandre. De høye kastene kan ikke gå gjennom livet uten å måtte be noen fra en lavere kaste om hjelp – og omvendt.

Bare for hinduer?

Kastesystemet blir ofte framstilt som et hierarkisk system som deler den hinduistiske befolkningen inn i fem kategorier, men en slik framstilling gir ikke nødvendigvis den fulle og hele sannheten. Mange antropologer vil nok si at dette er en grov overforenkling, mye fordi systemet også omfatter ikke-hinduer. Vi kan derfor ikke gå ut fra at dette bare gjelder hinduer.

India har for eksempel en stor muslimsk befolkning, og de blir ofte plasserte i egne, lave kaster. I tillegg finnes det mange ikke-hinduistiske etniske grupper. Disse blir behandlet som kasteløse, og som vi vet, er en slik posisjon langt fra fordelaktig.

Kastesystemet omfatter altså ikke bare hinduer. Også andre religioner og etniske grupper blir sugd inn i systemet, med de konsekvensene det får.