Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Video

Hatytringer

Mange møter hatytringer hver dag på internett. Du kan finne dem i kommentarfelt, aviser og sosiale medier. Hva er en hatytring, og hvorfor er det et problem med slike ytringer?

Film om hatprat

Mange unge har opplevd hatytringer på sosiale medier. Her kan du se en undervisningsfilm om hatprat (lengde 8:23), og om hva det gjør med oss som mennesker å bli utsatt for hatefulle ytringer og digital mobbing.

Video: Terranova Media / CC BY-NC-ND 4.0

Tenk over og diskuter

  • Filmen dere har sett, er fra 2017. Er eksemplene i filmen fremdeles relevante, eller ser hatytringer annerledes ut i dag?

  • Hvilke konsekvenser kan hatytringer få?

  • Hva kan dere selv gjøre hvis dere får hatefulle ytringer mot dere?

Har du møtt Ølhunden Berit?

I NRK-serien Ølhunden Berit møter vi en mann som sitter bak dataskjermen og skriver hatefulle ytringer og trusler. Han bruker flere ulike kontoer med anonyme brukernavn. Når han blir avslørt og selv utsatt for angrep, blir han tvunget til å få et nytt perspektiv på livet. Se første episode av serien: "1. Berit".

Tenk over og diskuter

  • Har dere sett liknende meldinger som dem i tv-serien?

  • Får dere noe inntrykk av hvorfor hovedpersonen skriver hatefulle ytringer etter å ha sett første episode? Hvor kommer hatet fra?

  • Hvordan reagerer den kvinnelige komikeren når hun leser hatytringene? Hvordan stemmer dette med det dere så i undervisningsfilmen om hatytringer?

  • Bør det være forbudt å skrive anonymt i sosiale medier? Begrunn svaret!

Hvor går grensa?

Det er et viktig demokratisk prinsipp at alle skal kunne si meningen sin og delta i den offentlige diskusjonen. Du har lov til å være uenig med andre, kritisere politikk og religion, idéer eller maktpersoners handlinger. Du kan også bruke humor og satire for å nå fram med det du mener. Det betyr ikke at du kan si eller skrive hva du vil.

Ifølge Politiet er dette definisjonen på en hatytring:

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller håne (forhåne) noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt (ringeakt) overfor noen på grunn av deres

  • hudfarge, nasjonal eller etniske opprinnelse

  • religion eller livssyn

  • seksuelle orientering

  • kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

  • nedsatte funksjonsevne

Politiet. (u.å.).

En sterk mening kan være tydelig og kritisk, men den retter seg mot idéer eller handlinger, ikke mot menneskers verdi.

Hatytringer og straffeloven

Diskriminerende eller hatefulle ytringer vil kunne rammes av straffeloven § 185. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som framsetter en slik ytring, kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Kilde:

Politiet. (u.å.). Hatefulle ytringer. Hentet 13.01.26 fra https://www.politiet.no/rad/hat-ytringer-og-trusler/hatefulle-ytringer#hva-er-hatefulle-ytringer

Tenk over og diskuter

  • Hvor går grensa for hva vi bør få lov til å si? Kom med eksempler.

  • Et vanlig forsvar fra dem som har skrevet eller sagt noe stygt, er: "Det var jo bare fleip." Hva mener dere om en slik unnskyldning?

Skrevet av Inga Berntsen Rudi og Marthe Johanne Moe.
Sist oppdatert 09.04.2026