Inflasjon og prisindekser

Inflasjon og kjøpekraft

Inflasjon er begrepet vi bruker når prisene på varer og tjenester går opp over tid, altså vedvarende prisvekst. Høy inflasjon medfører svekket kjøpekraft, så framt lønnsveksten ikke stiger i takt med inflasjonen.

Inflasjon målt ved konsumprisindeksen

Konsumprisindeks (KPI) beskriver utviklingen i de faktiske prisene for varer og tjenester som husholdningene i Norge kjøper. Den prosentvise endringen i KPI bruker vi ofte som et mål på inflasjon.

SSB har utviklet en priskalkulator for å regne ut endringer i inflasjonen målt i KPI. Som eksempel viser KPI at prisene i Norge har steget med over 900 prosent fra 1970 og fram til nå.

Andre prisindekser

En begrensning med å bruke KPI som mål på inflasjon er at den ikke tar med alle varer og tjenester som bidrar til prisveksten i Norge. Det er fordi KPI beskriver utviklingen i de faktiske prisene for varer og tjenester som husholdningene i Norge kjøper. KPI tar for eksempel ikke med kjøp av varer og tjenester til investeringer i veibygging eller bygg.

Prisutviklingen for varer i produsentleddet, som produksjonen av næringsmidler, metallvarer, maskiner og petroleumsprodukter, er heller ikke med i KPI. Prisendringene for slike varer beregnes i produsentprisindekser (PPI) og er ett eksempel på andre prisindekser som SSB utarbeider.

Hva kan du bruke prisindekser til?

Prisindekser brukes til å måle prisendringer over tid for ulike varer og tjenester.

Når du skal kjøpe bolig, kan du for eksempel bruke boligprisindeksene til SSB til å sjekke hvordan prisutviklingen har vært.

Hvis du leier bolig, kan husleiekalkulatoren til SSB være nyttig når utleier ønsker å øke husleien. Husleieloven sier at leien tidligst kan endres etter ett år, og at den da maksimalt kan justeres i henhold til KPI.

Nasjonalregnskapet

Nasjonalregnskapet gir et oversiktsbilde av økonomien for hele Norge. Her finner vi tall for alt vi produserer, forbruker, investerer, importerer og eksporterer. Nasjonalregnskapet omfatter altså mange flere varer og tjenester enn det som måles i KPI, som kun har med husholdningenes forbruk.

For å kunne si noe om norsk økonomi, for eksempel om økonomien vokser eller synker, trenger vi derfor flere prisindekser enn KPI. Vi bruker derfor også prisindekser som byggekostnadsindekser, produsentprisindeksen for varer (PPI) og produsentprisindeksen for tjenester (SPPI).

Hva er forskjellen på løpende og faste priser?

Løpende priser er de faktiske prisene som vi må betale for varer og tjenester på et gitt tidspunkt. Løpende priser beskriver nåsituasjonen, men er ikke egnet til sammenlikning mellom ulike år.

La oss bruke verdien av produksjon av boliger i Norge over tid som eksempel. Om vi sammenlikner ulike år i løpende priser, så vet vi ikke hvor mye av en eventuell økning i kronebeløpet som skyldes prisøkning, og hvor mye som skyldes en økning i produksjonsvolumet.

Fast pris derimot er priser omregnet til et bestemt årstall, slik at effekten av prisstigning er tatt bort. Årstallet vi bruker, kaller vi for et basisår, og prisene blir inflasjonsjustert i forhold til dette basisåret. Med faste priser kan vi dermed sammenlikne det reelle volumet av varer og tjenester i ulike perioder.

Bruttonasjonalprodukt (BNP)

BNP er en viktig økonomisk størrelse som sier noe om tilstanden og utviklingen i et lands økonomi, og BNP brukes derfor ofte som et mål for verdiskaping. BNP er lik summen av alle varer og tjenester som et land produserer i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som landet bruker til denne produksjonen. Vi bruker ofte BNP i analyser av økonomisk vekst og levestandard. Verdien av BNP måler vi både i løpende og faste priser.

Tallene for verdien av BNP i faste priser inneholder ikke inflasjon og uttrykker derfor en reell økning i volum av varer og tjenester. Hvis vi derimot ser på utviklingen av BNP målt i løpende priser, vil den kunne vise en økning selv om den økonomiske utviklingen reelt sett har stått stille. For å kunne måle den reelle veksten i BNP må vi derfor justere tallene for prisstigning, altså bruke faste priser.

Fastpristallene for verdien av BNP bruker vi blant annet til å analysere den økonomiske veksten over tid. Vi sier at endring fra ett år til det neste i BNP i faste priser, måler hvor mye verdiskapningen reelt sett har økt.

For å sammenlikne den materielle levestandarden mellom ulike land i et gitt år, bruker vi BNP målt i løpende priser. Den nominelle verdiskapningen i et land har betydning for hva vi kan kjøpe av varer og tjenester, altså kjøpekraften vår i et bestemt år.

I en sammenlikning av kjøpekraft mellom land i Europa for 2022 var Norges BNP mer enn det doble av EU-snittet. Norge hadde da det tredje høyeste BNP-nivået per innbygger, etter Luxembourg og Irland.