Hvordan forstå vitenskap?

En av de viktigste oppgavene til vitenskapen er å finne ut hvordan ting henger sammen, enten det er i naturen eller blant mennesker. De skal altså finne sammenhenger. Det gjøres gjerne ved hjelp av statistikk. Selv om man finner en sammenheng i tallene, er det ikke sikkert at det er en sammenheng i virkeligheten. Det er nemlig ikke alle statistiske sammenhenger som er årsakssammenhenger.

I eksempelet over med iskremsalg og drukning ser vi tydelig at det er mer drukningsulykker i de periodene det selges mye is. Det er altså en statistisk sammenheng mellom iskremsalg og drukning. Men kan vi si at iskremsalget fører til drukning? Kan vi gå så langt som til å si at det er farlig å spise is når du skal bade, for da kan du drukne? Her snakker vi om årsakssammenhenger. Hvis det skal være en reell årsakssammenheng her, må man undersøke mulige årsaker nøyere. Det holder ikke med tallene.

I dette tilfellet er det en åpenbar skjult faktor som lurer oss til å se en årsakssammenheng, nemlig været. Når det er fint og varmt vær, er det flere som kjøper is. Da er der også flere som bader og er i båt på sjøen. Dermed blir det også flere drukningsulykker. Været er en bakenforliggende årsak som påvirker både iskremsalg og drukning.

Det er altså viktig å være klar over at selv om tallene viser en sammenheng, er det ikke sikkert at det er en reell årsakssammenheng der. Kanskje er sammenhengen motsatt vei? Kanskje er det en bakenforliggende årsak som ligger bak? Eller kanskje den statistiske sammenhengen er helt tilfeldig, slik tilfellet er i eksempelet under.

Hvis en forsker finner en sammenheng som ser ut til å være en årsakssammenheng, vil det aldri være mulig å bevise dette med 100 % sikkerhet. Forskere tar utgangspunkt i en eller flere hypoteser, en antakelse om hvordan noe henger sammen. Forskningen går ut på å teste hypotesene ved for eksempel å se om det kan finnes andre bakenforliggende årsaker. Jo grundigere hypotesen blir testet uten å bli motbevist, desto sikrere blir man på at den stemmer.

En hypotese som med høy grad av sikkerhet er sann, kalles en teori. I dagligtale brukes ofte "teori" om noe som er usikkert, men i vitenskap er en teori det sikreste vi har. Evolusjonsteorien er altså ikke "bare en teori", slik noen hevder. Den er testet så grundig at det er ekstremt usannsynlig at den ikke stemmer.

Iskremsalg og drukningsulykker er informasjon som det er mulig å få helt nøyaktige tall på. Men hva hvis du for eksempel vil vite hva nordmenn mener om en sak? Hvordan skal du gå fram for å finne ut det? Du kan jo ikke spørre alle.

Tenk deg at du vil undersøke hva nordmenn mener om monarkiet. Bør Norge ha en konge eller dronning som statsoverhode?

Ifølge en undersøkelse utført av Norstat for NRK i 2016, svarer hele 81 % at de støtter monarkiet som styreform. Hvis du fikk et annet inntrykk av å lese innlegg og kommentarfelt i nettaviser og blogger, er det Norstats undersøkelse du bør stole på. Grunnen til dette er at de undersøker et representativt utvalg av befolkningen. Når man skal gjennomføre en slik undersøkelse må man sørge for at man har en spredning i alder, kjønn, inntekt, utdannelse og bosted. Da får man et slags Norge i miniatyr, som gir et godt bilde av hva nordmenn flest mener.

Det som er typisk for folk som skriver innlegg eller kommentarer på nettet om en sak, er at de er spesielt engasjert i eller provosert av saken. I tilfellet med monarkiet gjelder dette gjerne folk som er veldig mot monarkiet. Det er de som engasjerer seg mest. Da får vi et skjevt utvalg der motstanderne av monarkiet er overrepresentert. Vi sier at utvalget er skjevt fordi det i stor grad viser meningen til en gruppe mennesker som det ikke finnes så mange av. Vi sier at denne gruppen er overrepresentert, siden det er for mange av dem i forhold til andelen som finnes i virkeligheten.