Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Fagstoff
Oppgave
Lyd
Interaktivt innhold

Gåabpa sneehpebe, almetje vuj ledtie?

Her får du lese og lytte til en litterær tekst. Du lærer å vurdere og sammenligne situasjoner på grunnlag av teksten. Du lærer også å reflektere over årsaks-sammenhenger og alternativer i forbindelse med temaet «Fealadidh».
Ræhpas gærja buertesne, jaevie duekesne. Guvvie mij redigeradamme.

Daelie lïerh

Nå lærer du

  • å vurdere en litterær tekst

  • å sammenligne situasjoner

  • å reflektere over årsaker og alternativer

1.Goltelh jïh lohkh

Haeliehtidh – fealadidh

0:00
-0:00
Lyd: Maria Kråik Stenfjell / CC BY-SA 4.0

Haeliehtidh – fealadidh

Ledtie jeahta
manne maahtam haeliehtidh.
Almetje jeahta
manne maahtam fealadidh.

Ledtie haelehte
almetje fealede

Ledtie jeahta
geehth olleh baetsieh!
Almetje jeahta
aellieh mannem vaesieh!

Tjaelije: Jaahkenelkien Aanna. Luste lohkedh, 1996.

Ledtie jeahta:
Manne maahtam haeliehtidh.

Tjeehpes ledtie elmesne haeliehteminie. Guvvie.

Almetje jeahta:
Manne maahtam fealadidh.

Tjaktje-giesien almetje tjeehpes jïh rööpses jagkine jïh mïrhke-plaave måvhkine vaeresne vaadtsa. Guvvie.

2. Goltelh jïh vaestedh

Baakoeh

gåabpa
hvem, hvilken (av to)
haeliehtidh
å flyge
fealadidh
å drive på og reise, farte

Ledtie jeahta:
Geehth olleh baetsieh!

Tjeehpes ledtie elmesne haeliehteminie. Guvvie.

Almetje jeahta:
Aellieh mannem vaesieh!

Almetje vaeresne vaadtsa. Guvvie.

Buerkiestimmie

baetsedh I
å bli igjen, bli etter
Geehth olleh baetsieh!
Pass deg så du ikke blir etter!
vaesedh I; vaasedh IV
å passere, dra forbi
Aellieh mannem vaesieh!
Ikke dra forbi meg!

3. Goltelh jïh vaestedh

Baakoeh

sneehpebe
raskere (av to)
juelkiejgujmie
med føttene (komitativ flertall)
såajajgujmie
med vingene (komitativ flertall)
sööjmebe
tregere (av to)

4. Ussjedallh

Gåabpa daan biejjien sneehpebe, almetje vuj ledtie?

Guvviedimmie rööpses girtie jovje-kruana elmesne. Elmesne göökte veelkes balvh. Guvvie.

5. Tjaelieh

Tjaelieh jïjtjedh tekstem daennie bijjie-baakojne: «Gåabpa daan biejjien sneehpebe».

6. Goltelh jïh lohkh

Guktie mijjen eatnaminie?

0:00
-0:00
Lyd: Maria Kråik Stenfjell / CC BY-SA 4.0

Daelie båeries saemieh jïh jeenjh dotkijh jiehtieh vearelde jïh klijma jorkestovveme. Aarebi almetjh veedtsin, vaarrin, tjoejkin jïh sovkin. Muvhth aaj råantjojne jïh hierkine vööjin. Idtjin bensijnem jallh dieselem daarpesjh. Idtjin daejrieh jeatjah-laakan jieledh. 

Daan biejjien mijjieh jeenjem ååljam jïh straejmiem daarpesjibie jïh utnebe, v.g. bïjlide, girtide, ståapojde. Mijjieh mahte åajaldahteme guktie aarebi jealeme jïh bïerkenamme. Daelie mijjieh stoerre aehpesne. Eatneme bïjvelåbpoe sjïdteminie. 

Baakoeh

eatneme
verden
dotkije
forsker
jorkestovvedh IV
å forandre seg
aarebi
før
muvhth
noen
råantjoe
kjørerein
hierkie
hest
jeatjah-laakan
på annen måte
jieledh I
å leve
åålja
olje
straejmie
strøm
mahte
nesten
åajaldehtedh I
å glemme
bïerkenidh
å klare seg
aehpesne
i knipe
bïjvelåbpoe
varmere
sjïdtedh IV
å bli

7. Vaestedh

  1. Guktie almetjh aarebi fealadin?

  2. Guktie mijjieh daan biejjien fealadibie?

  3. Man åvteste mijjieh stoerre aehpesne daelie?

8. Diedtieh rïektes vaestiedasside

Mij buerebe eatnamasse?

Baakoeh

deerjehtidh
å forurense
plastpassah
plastposer
sleengkedh VI
å slenge
jaavran
i sjøen
goske
inntil
sjïehtedh IV
å passe
nuhtjedh VI
å bruke
juhtedh I
å flytte; gå; bevege seg; her: fungere
vaarjelidh
å bevare

9. Mij sjïehtele?

10. Ussjedallh jïh soptsesth

Maam datne tuhtjh vihkeles darjodh juktie eatnemem vaarjelidh?

11. Tjaelieh

Tjaelieh maam mijjieh almetjh maehtebe darjodh juktie eatnemem vaarjelidh båetije boelvide.

Baakoeh

vihkeles
viktig
båetije boelvide
for kommende generasjoner

Gaaltije

Jaahkenelkien Aa. (1996). Luste lohkedh. Samisk Utdanningsråd.

Skrevet av Marit M. Fjellheim og Elin Fjellheim. Rettighetshaver: Jaahkenelkien Aanna.
Sist oppdatert 24.04.2026

ForrigeNeste