Filmer og podkaster om islam

Deltakere:

Kaja Eide – Programleder Ata-ul-Mustafa Mahmood (MM) – Dialogpilotene / Minhaj-ul-Quran International NorgeHanna Haraldstad (HH) – Dialogpilotene / Kirkelig dialogsenter

Islam og kristendommen i media

Programleder: Jeg er Kaja Eide, og i dag skal det handle om religion i media. Media spiller en viktig rolle i hverdagen til de fleste av oss, enten vi leser på nett, ser på TV eller får nyheter som varsler på telefonen. Men hvordan er det å høre om noe som står en nært, og som kanskje føles veldig personlig, bli snakket om i media – og kanskje til og med bli kritisert? I dag skal vi utforske hvordan islam og kristendom kommer til uttrykk i media, og med meg til å snakke om det har jeg Mustafa Mahmood og Hanne Haraldstad. De er med i Dialogpilotene, som er en organisasjon som samarbeider på tvers av religioner og livssyn.

Hanna, du er kristen, og Mustafa, du er muslim. I dag skal vi snakke litt om hvordan religionene deres blir omtalt i media, og hvordan dere tenker rundt det.

Jeg tenkte jeg kunne starte med deg, Mustafa. I hvilke anledninger eller kontekster opplever du at islam blir mye dekket i media?

MM: Det første jeg tenker, er at det blir dekket mest i en negativ kontekst, for eksempel i forbindelse med terrorangrep. Det første jeg kommer på, er hendelsen i Kongsberg.

Programleder: Den 13. oktober 2021 drepte og skadet en mann flere mennesker i Kongsberg sentrum, og ganske raskt begynte mediene å opplyse om at gjerningsmannen var en konvertitt til islam. Men det viste seg i ettertid å være irrelevant i denne saken.

MM: Det første man hørte, var at personen er en konvertitt til islam. Og så var det det sporet som ble fulgt helt til teorien ble avkreftet. Men da hadde skaden allerede skjedd.

Programleder: Hvordan føles det?

MM: Nå har jeg blitt vant til det. Det må sies at det har vært en prosess. Fem år tilbake var det provoserende fordi jeg ikke kjenner meg igjen i det. Man tenker at det ikke er det jeg tror på, og at det ikke er sånn det er; det er bare et bilde media skaper. I dag er det sånn for min del: "Ok, det er det samme gamle på nytt ..." Det positive er at jeg opplever at flere og flere – i hvert fall i omgangskretsen min og blant dem jeg jobber sammen med – har en forståelse av at det som kommer fram i media, ikke er representativt for islam og for muslimer.

Programleder: Hanna, hva med deg – når og hvordan opplever du at kristendommen dukker opp i media?

HH: Noen ganger får man ikke lov til å mene det man gjør, man får altså ikke ha den frie tanken. Man blir ofte forbundet med "gjøre" og "ikke gjøre" i en religion. Når det snakkes om kristen tro og kirken, blir ofte alle menighetene omfattet. Og det er de kontroversielle meningene som får plass i media, for eksempel at en prest ble sagt opp fordi han ikke ville samarbeide med kvinnelige prester.

Jeg jobber selv i Den norske kirke, som denne presten også gjorde, men det er ikke noe som jeg kjenner igjen, verken i meg sjøl eller i kollegaers meninger. Den norske kirke blir ikke presentert som et uenighetsfellesskap; det blir heller et meningsfellesskap fordi kirken forbindes med bestemte meninger, gjerne de kontroversielle meningene som går imot alt det Norge egentlig står for. Hvis det kommer én mann som ytrer meningene sine, er framstillingen gjerne at han er en konservativ kristen, og at man er konservativ hvis man er kristen. Sakene i media knyttes alltid til meninger, gjerne kvinnelige prester / ikke kvinnelige prester, kvinners plass og rolle, abort / ikke abort og alkohol / ikke alkohol. Homofili er definitivt det største spørsmålet som det snakkes om.

Og så var det nettopp en sak om at kirken endelig tar oppgjør med teorien og forkynnelsen om helvete. Da tenker jeg: Er det ikke ferdig for lenge siden? Dette har vi diskutert fram og tilbake i flere tiår, og så ble det nevnt igjen for to uker siden at man må ta oppgjør med det spørsmålet. Det sier noe om at det dukker opp hver gang det kommer "en sak som media ikke er enig i". Når vi derimot snakker om alt det andre i kirka, så kommer det ikke fram. Det er ikke kontroversielt nok, det skaper ikke en nyhetssak.

Programleder: Mustafa, hva skulle du ønske at media skrev, hva er det de ikke fanger opp når det gjelder islam?

MM: Før jeg svarer på det, er det noe jeg har lyst til å trekke frem. Nå har NRK to år på rad sendt programmet "Festen etter fasten", og jeg må si at det er et supert konsept som jeg liker veldig godt. Det som på en måte er feil med det, hvis jeg må trekke fram noe, er at det retter oppmerksomheten mot kulturen. I fjorårets program forklarte de forskjeller mellom ulike kulturer, og det er veldig bra, men da glemmer man religionsaspektet litt. Det er det jeg savner i media. Det løftes i liten grad fram hva muslimer gjør, for eksempel sånne som meg, som tar utdannelse og gjør noe bra for samfunnet. Og hvis det løftes fram, så framheves man som en norsk-pakistaner; det er nordmannen som gjør dette – ikke muslimen. Jeg savner at man nyanserer ved å framheve det som også er positivt. Jeg synes at man skal gjøre det i større grad fordi vi har mangfold, og at vi er et samfunn som ivaretar alle religioner. For man er god til å skryte av det ute i den store verden, men i liten grad innad.

Jeg jobbet på Grorud i en periode, og der har man "mangfoldskontakter" og et samarbeidsforum hvor ulike religioner er representert, og hvor man får til et godt samarbeid. Nå legger de for eksempel vekt på barnevern, og hvordan man kan gjøre det mer akseptert i de ulike kulturene. Det som er viktig å ta med seg derfra, er at det er ulike kulturer som samarbeider på tvers. Men det hører vi ikke om i media. Hvor blir det av de sakene? Jeg savner at de framhever det positive.

HH: Det som jeg savner, er mer representasjon gjennom fortellinger om mennesker. En ting er at det som når gjennom mediebildet og skaper overskrifter, blir til negative forestillinger som representerer kirken. Men i Norge er det utallige kirker med hver sin talerstol. Noen snakker fra disse hver eneste søndag og sier noe om Gud og mennesker – og kanskje noe om noen meninger også – men det kommer aldri fram i media. Det er ikke bare én stemme blant kristne i Norge, det er like mange stemmer som det er talerstoler i kirkene. Men media plukker bare det de er interessert i å høre om. Den kristne identiteten som framstilles i media, er ikke noe man vil identifisere seg med, fordi det å være kristen ungdom framstilles som noe ufritt.

Programleder: At du må si nei til mange ting?

HH: Ja, veldig mange ting.

Programleder: Ja, tenker dere at det utenfra oppleves som at dere må avstå fra mye?

HH: Ja.

MM: Ja.

Programleder: Er det slik at dere ønsker en endring, altså at religion blir belyst mer? For det er problematisk sånn som det dekkes nå, synes dere?

HH: Ja, det er ikke noe som noen vil identifisere seg med. Jeg vet ikke hva du tenker Mustafa, men jeg har tenkt at det å være muslim er en sånn "utlendingsgreie". Det er det inntrykket jeg har fått ut fra det jeg har lest, og da blir det litt sånn at man ikke kan være troende muslim og være helt norsk. Du er liksom ikke fullstendig integrert hvis du også er muslim.

Programleder: Så det handler om å vise at man både kan være norsk og muslim, eller at det ikke trenger å være to motsetninger?

HH: Ja, og det handler også om å vise at man kan være kristen og ikke vestlending ... Å vise at det finnes flere identiteter samtidig.

Programleder: Ja, for man er jo med i en gruppe. Det jeg hører at dere sier, er at man fort blir satt i en bås som man eventuelt kjemper seg ut fra. Eller så blir man unntaket fra den båsen man blir satt inn i. For med en gang man sier at man er kristen eller muslim, har den andre allerede dannet seg et bilde – gjennom media og forskjellig populærkultur – av hvordan dere er som mennesker. For dere er det derimot en identitet og et verdisystem, noe som stikker dypere enn kontroversene om at dere ikke drikker alkohol eller er imot homofili.

MM: Jeg skjønte veldig godt det du sa til å begynne med når det gjelder hvordan kristendom blir representert i media i dag. Det er også det inntrykket jeg sitter igjen med. Hanna og jeg sitter sammen i styret i Dialogpilotene og har snakket en del sammen, og jeg har også snakket med andre kristne. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at de sitter med noe av den samme opplevelsen som jeg selv har; religionen handler ikke om det som framstilles i media; det er så mye mer. Jeg får følelsen av at det er sånn: Er det noe negativt, er det religion, er det noe positivt, er det kultur. Hvis en kommer seg ut av en religion og forteller om det, har vedkommende brukt ytringsfriheten. Men hvis noen står fram med et valg de selv har tatt, er de underlagt negativ sosial kontroll. Jeg tenker at det er veldig uheldig at det finnes så mange spesifikke båser.

Programleder: Det har vært veldig kjekt å snakke med dere. Vi kunne sikkert ha holdt på veldig mye lenger. Tusen takk for at dere har delt masse fint, Mustafa og Hanna.

HH: Takk selv, det var veldig gøy.

Produsert av Både Og for NDLA