Destillering

Destillering vil si å varme opp en væske, slik at den går over til damp, og så avkjøle dampen, slik at den går tilbake til væske. Vi vil da få en væske som er renere enn den vi hadde i utgangspunktet. Det er usikkert når den første destilleringen ble utført, men det skjedde sannsynligvis flere hundre år før vår tidsregning.

I gammel tid så man på brennevin som et legemiddel, noe navnene vitner om. Både eau de vie, akevitt, whisky og vodka betyr egentlig "livets vann".

Alambic / pot still

Når det gjelder destillering av alkohol, er det en vanlig oppfatning at araberne var først ute. Ordet al cohol har arabisk opprinnelse, og det har også navnet på den enkleste typen destillasjonsapparat, alambic (på engelsk: pot still). Apparatet består av en metallbeholder med en såkalt svanehals og en kjølespiral (se illustrasjonen nedenfor). For hver gang den alkoholholdige væsken destilleres, vil den øke i styrke. Grunnen er at alkohol har lavere kokepunkt enn vann, og for hver destillering vil alkoholmengden øke i forhold til vannmengden.

Det kan lages sprit av alle typer alkoholholdige væsker. Som nevnt er alambic et enkelt apparat, og sluttproduktet vil bære preg av råstoffet. Denne typen apparat brukes ved framstilling av naturlig brennevin.

Kolonneapparat

En alambic blir bare brukt til framstilling av forholdsvis lave spritstyrker, 50–70 volumprosent. Skal det lages ren, nøytral sprit på opptil 96 volumprosent, bruker man en annen type apparat: kolonneapparat eller kontinuerlig apparat. Dette består av flere høye kolonner (opptil 10–12 meter) der væsken sirkulerer hele tida (kontinuerlig). Inne i kolonnene rektifiseres (renses) spriten for blant annet fusel og andre uønskede smaksstoffer. Sluttproduktet er altså ren nøytral sprit. Denne spriten blir så viderebehandlet til aromatisert brennevin. Dette apparatet ble oppfunnet av iren Aaenas Coffey i cirka 1830.