Seterdrift

Seterliv før i tida

Tida på setra om sommeren var ofte sett på som en ferie for gardskona, sjøl om hun måtte stå opp like tidlig for å mjølke og stelle med dyra som ellers i året. Det var lange arbeidsdager på setra også! Men der hadde hun ikke ansvar for å lage mat og vaske opp etter arbeidsfolket i tillegg til å delta i onnearbeidet hjemme på garden.

Det var vanlig å flytte hele buskapen til seters, så mange hadde egne hus til både kalver og griser på setra i tillegg til fjøs for kyrne. Da kunne de som var igjen hjemme, sørge for å vaske rundt i det tomme fjøset mens dyra var på sommerferie.

Arbeidsoppgaver på setra

Nå for tida er det som regel mjølkeproduserende dyr som blir sendt til seters, men det er fortsatt ikke uvanlig å ha med kalver og ungdyr som kan beite i de samme områdene som mjølkekyrne.

Mjølkestell

Mjølkekyr og -geiter som er på setra om sommeren, må fortsatt mjølkes morgen og kveld, og du må sørge for reinhold av fjøs og mjølkeutstyr. Før måtte budeia også ta vare på mjølka, separere den og lage smør og ost.

Nå er det vanligst å levere mjølka til meieriet, men det er fortsatt en del bønder som produserer egen ost, smør, rømme eller yoghurt på setra. I noen områder er dette en viktig inntektskilde.

Gjerding og beitebruk

Det blir brukt ulike beitemetoder avhengig av hvilke dyr du har, og i hvilket område du skal drive med beiting.

På mange fellessetre er beitearealene delt inn i skifter (avgrensede områder), sånn at kyrne beiter på ett skifte av gangen. Når et skifte er nedbeitet, flyttes dyra til neste skifte. Da får graset hvile og vokse opp igjen til neste gang skiftet skal brukes.

Et alternativ til skiftebeiting er stripebeiting, der du må flytte gjerdet noen meter lenger inn på ferskt gras hver dag.

I enkelte utmarksområder er det vanlig å la dyra gå fritt og beite, uten gjerder. Dyra kommer til fjøset for å mjølkes og få kraftfôr morgen og kveld, og ofte er de på plass i god tid så budeia slipper å lete dem opp. Noen velger likevel å ha dyra samlet på setertunet eller i fjøset om natta, for å være sikker på at de er på plass tidsnok til morgenmjølkinga.

Hvis du er i et område med nattaktive rovdyr, er det også tryggere å ha dem hjemme på setra om natta.

Tilgang til vann

Du må alltid sørge for at dyra på setra har tilgang til rikelig med vatn av god kvalitet. Dette kan løses med å bruke enten små eller store drikkekar, hvis du ikke er så heldig å ha en naturlig drikkevannskilde i beiteområdet.

Det er vanlig å legge vannslanger til hvert enkelt beite når beitene er fordelt over store områder.

Fellesseter

Seterdrifta ble modernisert i løpet av 1970-åra. Det var mange bønder som gikk sammen og bygde nye fellessetre dette tiåret, fordi det var gode støtteordninger knyttet opp mot nydyrking og økt jordbruksareal. På fellessetrene er det vanlig å samle kyr eller geiter fra flere bønder gjennom sommeren, og mange ansetter budeier for å ta seg av mjølkinga og det daglige stellet med dyra disse månedene.

Antall fellessetre som er i drift, har gått kraftig ned siden starten av 1990-åra. Nå er det mange av seterhusa som blir brukt som fritidsboliger mens bøndene høster graset maskinelt og frakter det hjem til dyra.

Er det viktig å beholde seterkulturen?

På 1950-tallet var det 22 000 setre i drift, mens nå er det som sagt under 900 som driver aktiv seterdrift her i landet. Medlemsorganisasjonen Norsk Seterkultur jobber for å ta vare på seterkulturen gjennom aktiv bruk av setrene, for å bevare lokal kultur og natur.

I samarbeid med Förbundet Svensk Fäbodkultur och utmarksbruk (FSF) har Norsk Seterkultur jobbet for å nominere den norsk-svenske seterkulturen til UNESCOs liste for immateriell kulturarv. Dette arbeidet resulterte i at den norske og svenske seterkulturen kom inn på UNESCOs liste over global kulturarv i desember 2024!

Bærekraft

Bærekraftig utnytting av utmarksressurser er viktig, og det er ikke mangel på beiteressurser. Den mjølka du produserer på gras i utmarka, har ei annen sammensetning enn mjølka fra dyrkede arealer, fordi det er litt andre næringsstoffer i gras og urter som dyra finner på utmarksbeite.

De som videreforedler mjølk på setra, viderefører tradisjoner som gir mer mangfold i matproduksjonen.

Kulturlandskap

Mange plante- og dyrearter er utryddingstruede fordi kulturlandskapet gror igjen. Kulturminner i landskapet på og omkring setrene som vitner om den langvarige bruken av utmark, skog og fjell, er også i ferd med å forsvinne. Gamle løer, steingjerder og seterveier blir ikke brukt lenger, og kulturlandskapet endrer seg når de forfaller.

Ressursutnyttelse

Grunnlaget for seterdrifta er å utnytte de lokale ressursene til å produsere mat, og derfor bør vi legge til rette for seterdrift også i framtida. På den måten kan vi hjelpe til med å sikre sjølforsyning av mat.

Oppgaver

1. Finn ut om det er noen i din kommune som har aktiv seterdrift. Hvor mange er det, og hvilken produksjon har de? Hvis du ikke finner noen i din egen kommune, kan du utvide søket til å gjelde hele fylket.

2. Er det mange fellessetre i din kommune / ditt fylke? Finn ut mer om når de ble etablert, og bakgrunnen for oppstarten.

3. Hva er forskjeller og likheter mellom en støl og ei seter? Finn ut hva som er opphavet til de to uttrykka, og diskuter hva dere kaller det i ditt område. Her vil det være forskjeller mellom ulike landsdeler.