Paring og inseminasjon

Forberedelser

Paringstida er viktig for alle sauebønder for å sikre framtida i fjøset. Før paringa starter, må du ha valgt ut de søyene du vil avle videre på. Sauer du ikke vil ha med videre i flokken, må sendes til slakt. Det er mest vanlig med naturlig paring i saueholdet, men noen bruker også kunstig semin (inseminering).

Hold og helse

For å få godt resultat av paringa må dyra være i godt hold og ha god helse. Væren går ei spesielt travel tid i møte og bør være i litt bedre hold enn søyene ved starten av paringssesongen.

Grunner for utrangering

Søyer som har hatt jurbetennelse eller har dårlige tenner, bein eller klauver, bør alltid sendes til slakt før paringssesongen starter. Det samme gjelder hvis de har mer enn to spener eller et veldig stort og sidt jur. Når du har utrangert disse søyene, kan resten av avlsdyra velges etter hvilke egenskaper du ønsker å satse på i avlsarbeidet.

Helsesjekk av væren

En aktiv vær vil tape mye hold i løpet av paringstida, så det anbefales at væren har holdpoeng 3,5–4 ved starten av paringssesongen. Videre er det viktig å sjekke de fem k‑ene: kropp, kjeft, kjønnsorganer (to like store testikler), klauver og karantene (smittevern).

Hvis væren har vært sjuk, kan det ta lang tid før sæden blir av god nok kvalitet.

Unngå innavl

Vi ønsker alltid å unngå at det blir innavl i flokken. For å finne ut om søyene dine er i for nær slekt med værene du tenker å bruke, kan du legge inn informasjon om slektskap og avstamning i Sauekontrollen. Der kan du hente ut informasjon om innavlsverdien mellom individene. Innavlsverdien bør ikke være over 4 % mellom søya og væren.

Naturlig paring

Når paringssesongen starter, er det på tide å slippe væren inn til søyene. Det er lurt å sortere søyene etter alder. Da sikrer du at de eldre søyene ikke får underkuet de yngre slik at de ikke viser brunst. De som er i brunst, vil vise interesse for væren og la seg bedekke.

Kåra værlam

I løpet av høsten blir det arrangert kåring av værlam i regi av saueavlslagene rundt omkring i landet. De kåra værlamma er godkjent som avlsdyr, og de fleste som driver med sau, kjøper seg en eller flere kåra værer hvert år, avhengig av hvor mange søyer det er på bruket. Hvis du har flere raser, må du også ta hensyn til det.

Springsele

For å ha kontroll med hvilke søyer som er para, kan du bruke en springsele på væren. Det er en sele med feste for ei fargeblokk mellom frambeina på væren, og fargen smitter over på ryggen til de søyene han rir på.

Inseminering

Før du kan begynne å inseminere, må du ta et endagskurs i regi av Norsk Sau og Geit (NSG). Hvis du skal bli godkjent som inseminør for dine egne søyer, må du sende inn dokumentasjon fra kurset og søke om tillatelse hos Mattilsynet.

Ved inseminering er du også avhengig av hjelp fra væren for å finne ut om søya er klar for paring. Men for å sikre at væren ikke parer seg med søya, må han få på et forkle før du sender ham inn i bingen. Når væren rir opp på ei søye og hun står i ro (ståbrunst), er hun klar til å insemineres.

Før du skal inseminere, må du sette fast søya eller få noen til å holde henne. Husk at det er viktig å opptre rolig.

Det er en fordel om væren er til stede i bingen mens du inseminerer. Da kan væren ri litt på søya rett etter insemineringa, noe som hjelper til med å drive sæden innover i børen. La væren gå sammen med søya i minst 10–15 minutter etter insemineringa.

Seminværer

De beste værene etter kåringa om høsten blir sendt til avlsstasjonen på Staur. Der er jobben deres å produsere sæd, som du kan bestille til bruk på egne søyer. Utvalget av seminværer finner du i seminværkatalogen som gis ut hver høst. Den ligger på nettsidene til Norsk Sau og Geit.

Fordeler og ulemper med inseminering

Når du inseminerer, kan du bruke flere værer enn du kan med naturlig paring. Du kan få raskere avlsmessig framgang i besetninga hvis du parer de beste søyene dine med de beste værene i landet.

En ulempe med inseminering er at det kan være vanskelig å lykkes, og søyene kan komme i ny brunst etter 16–18 dager. Du må alltid la væren sjekke om de kommer i ny brunst, og i så fall la ham få gjøre jobben likevel.

Utstyr til inseminering

Sæddunk

Når du bestiller sæd, får du den tilsendt i en dunk med flytende nitrogen, der temperaturen er på minus 196 grader. En slik sæddunk er nødvendig for å oppbevare sæden.

Termos

For å tine opp sæden trenger du en termos med litt varmt vann (50 ^oC for sau). Det tar kort tid å tine et lite strå, så det er også lurt med et tidsur for å passe tida. Hvis vannet er for varmt og sædstrået ligger for lenge, kan du risikere at sædcellene dør under tininga.

Pinsett og saks

Du må bruke pinsett til å plukke ut det sædstrået du skal bruke, fra dunken med flytende nitrogen. Saksa bruker du til å klippe av tuppen på sædstrået.

Inseminatorstav

Inseminatorstaven bruker du til å legge sæden inn i børen til søya. Når du har plassert sædstrået på inseminatorstaven, trer du på overtrekksrøret.

Film: Inseminering og paring

I filmen under (lengde 12:33) blir vi med en sauebonde når han skal inseminere ei søye. Filmen består av følgende deler:

• Introduksjon (0:00–1:25)

• Del 1: Avl, indekser og brunst (1:26–04:12)

• Del 2: Inseminering (04:13–09:45)

• Del 3: Naturlig paring (09:46–12:33)