Fagstoff

Jordtyper

Jorda vi dyrker i, kan deles inn i to hovedtyper: mineraljord og organisk jord. Mineraljord består av leire, silt og sand. Organisk jord er laget av nedbrutt plantemateriale.

Bed med jord gjort klar til dyrking. Foto.

Mineraljord

Mineraljord stammer opprinnelig fra fjellgrunnen under oss, altså fra det faste fjellet som finnes under alt løsmaterialet som ligger oppå. Mineraljorda deler vi inn fra leirpartikler, som er de minste fraksjonene, opp til blokker som er de største. Mellom der finner vi silt, sand og grus.

Det er sjelden at vi har jord som består av bare leire, bare silt, bare sand eller bare grus. Ofte er det ei blanding av flere av disse mineralpartiklene. I tillegg er det innblandet organisk materiale, noe som er en fordel for grønnsaksproduksjon i både liten og stor skala.

Trekant som viser ulike jordarter ut i fra prosentandel av leire, silt og sand. Illustrasjon. — Med jordartstrekanten kan vi bestemme hvilken jordart vi har ut ifra andelen leire, silt og sand i jorda.

Jordsmonn

Vi definerer begrepet jordsmonn som de jordlagene av løsmassene som er påvirket av rotvekst, temperatur, vær og klima, jordarbeiding og topografi. Dette betyr at jordsmonnet enkelte steder kan gå dypt ned i bakken, mens andre steder kan det være relativt grunt.

Aggregater

Organisk materiale er rester av planter og dyr som brytes ned av meitemark, insekter og andre organismer i jorda. Dette materialet hjelper til med å binde mineralpartiklene sammen til klumper eller aggregater.

Skjematisk figur av stort jordaggregat som består av partikler av sand, silt og leire i tillegg til sopphyfer og plantemateriale. Tomrommet ellers fylles av vann, luft og organisk materiale. Illustrasjon.

Sandjord

Sandjord egner seg godt til grønnsaksproduksjon fordi den tørker raskt opp om våren og etter nedbør. Den har også den egenskapen at den blir varm. Sandjord iblandet organisk materiale egner seg til mange grønnsaksvekster, særlig de med et godt utviklet rotsystem.

I og med at sandjord har relativt store porer, holder den ikke så godt på vannet. Dette gjør at vekster med lite rotsystem må ha tilgang på vanning gjennom vekstsesongen. Kepaløk er et godt eksempel på en grønnsaksvekst med lite utviklet rotsystem. Sandjord egner seg godt til potet og rotgrønnsaker.

Gulrotplanter på rad nedover en åker. Foto. — Gulrøtter og andre rotgrønnsaker trives godt i sandholdig jord.

Siltjord

Siltjord er ofte iblandet både sand- og leirpartikler. Dette gjør at denne jordarten egner seg godt til grønnsaksproduksjon. Den holder på vann og kan være relativt næringsrik.

Leirjord

Leirjord er ofte næringsrik på grunn av kolloidene som finnes der. Kolloidene er negativt ladet og binder seg til positivt ladede ioner (kationer). Disse ionene kan være næringsstoffer som kalium, magnesium og kalsium.

Utsnitt av området rundt ei planterot. Positive ioner er festet til en leirpartikkel med negativ ladning. Illustrasjon. — Positive ioner som er festet til leirpartikler, kan bli tatt opp av planter gjennom røttene ved at de bytter ioner. Planta kan for eksempel få K+-ioner, samtidig som den gir fra seg H+-ioner.

Leirjord kan inneholde mye vann i de små porene/luftrommene som er innimellom leirpartiklene, noe som gjør at vannet beveger seg sakte. Når leirjord tørker, dannes det ofte ei hard skorpe på overflata. Vi sier at jorda blir skarp. Dette kan gjøre det vanskelig for grønnsaker å spire. For å motvirke dette kan vi vanne med dyser som gir små dråper. Grønnsaker som sås direkte i leirjord, inkluderer gulrot, pastinakk, rødbete og setteløk.

For kålvekster og andre grønnsaker som plantes ut, har leirjord gode egenskaper for vekst og utvikling.

Organisk jord

Organisk jord er myrjord. Det har gjennom alle tider vært dyrket mye grønnsaker på myrjord. Myrjord er ofte kald på grunn av høyt innhold av vann. Den må dreneres godt for at grønnsaksvekster skal få gode forhold for vekst og utvikling av hele planta. Myrjord er en dyp jordart med lite stein, og den egner seg godt til dyrking av gulrot.

pH

All jord som skal benyttes til grønnsaksproduksjon, bør ha pH mellom 5,8 og 6,8. Avviker pH-verdien mye fra dette, kan tilgangen på viktige næringsstoffer i jorda bli påvirket.

Jord og gjødsling