Gjødselplanlegging
Gjødselplan
Å lage en årlig gjødselplan er lovpålagt for alle som har har krav på produksjonstilskudd. Gjødselplanen skal settes opp for hvert skifte som bonden driver, både eid og leid. Det er krav til hva den skal inneholde:
kartskisse med målestokk og som tydelig viser skifteinndelinga
oversikt over jordbruksarealet i dekar for hvert skifte
informasjon om jordart og jordanalyser for pH, fosfor, kalium og moldinnhold
informasjon om type, planlagt mengde tilført og antatt spredetidspunkt for husdyrgjødsel, slam og annen organisk gjødsel
informasjon om type, planlagt mengde tilført og antatt spredetidspunkt for mineralgjødsel
Det er utviklet flere dataprogrammer du kan bruke for å sette opp en gjødselplan, men det er også mulig å gjøre det manuelt på papir. Du kan velge å sette opp gjødselplanen sjøl, men mange velger å leie noen til å gjøre det. Norsk Landbruksrådgiving er blant dem som kan gjøre jobben for deg.
Jordprøver
Ifølge forskrift om gjødslingsplanlegging skal det tas jordprøver minimum hvert åttende år, men det anbefales gjøre det hvert fjerde eller femte år. Analysen av slike jordprøver er utgangspunktet for gjødselplanlegginga.
Uttak av jordprøve
Når vi tar jordprøver, bruker vi ei jordprøvebor med diameter 1,5–2 cm og stikker 20 cm djupt. En jordprøve består av 9–16 stikk med prøveboret. Disse tar vi rundt omkring på skiftet slik at prøven blir representativ. Jorda fra alle stikkene blandes godt og sendes til analyse.
Jordanalyse
Når vi skal bruke jordanalysen til gjødselplanlegging, må den minst ha informasjon om det følgende:
jordart
pH
moldinnhold
innhold av plantetilgjengelig fosfor
innhold av plantetilgjengelig kalium
Analyselaboratoriene tilbyr ofte pakker der de mest vanlige analysene inngår. For eksempel har Eurofins, som er en av de store leverandørene av analyser til landbruket, ei pakke som analyserer for jordart, volumvekt, moldklasse, leirklasse, glødetap, pH og plantetilgjengelig innhold av næringsstoffene fosfor, kalium, magnesium, kalsium og natrium.
Gjødslingsnormer
Gjødslingsnormene sier noe om hvor mye nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) de ulike vekstene trenger for å produsere ei gitt avling. Normene er satt opp for korn, oljevekster, erter, potet, grønnsaker, eng og fôrvekster samt frukt og bær.
Utgangspunktet for gjødslingsnormene er normavlingene, det er avling du kan forvente for de ulike vekstene. Normavlingene er satt opp etter skjønn og erfaring.
Tabellen nedenfor viser gjødslingsnormtall for korn. Der er det satt opp ei normavling på 500 kg per dekar. Gjødslingsnormen er hva du bør tilføre av nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) når du forventer normavling, altså 500 kg per dekar. Forventer du mer eller mindre, må du justere gjødslingsnormen opp eller ned etter den siste kolonnen i tabellen.
Vekst | Forventet avling (kg/daa) | Gjødslingsnorm N-P-K (kg/daa) | Endring av N-P-K (kg/daa per 100 kg avlingsendring) |
|---|---|---|---|
| bygg | 500 | 11,1–1,75–6,0 | 1,6–0,35–1,0 |
| havre | 500 | 11,1–1,75–6,0 | 1,6–0,35–1,0 |
| vårhvete, mat | 500 | 12,5–1,75–6,0 | 2,0–0,35–1,0 |
| vårhvete, fôr/såkorn | 500 | 11,1–1,75–6,0 | 1,6–0,35–1,0 |
| høsthvete, mat | 500 | 14,5–2,1–7,0 | 2,0–0,35–1,0 |
| høsthvete, fôr/såkorn | 500 | 13,1–2,1–7,0 | 1,6–0,35–1,0 |
Korreksjoner
Når vi har fått lagt inn jordanalysene og gjødslingsnormene, skal vi begynne å korrigere mengde gjødsel ut fra normtallene. I korreksjonene må vi ta hensyn til det følgende:
Jordanalysene
Ut fra jordanalysene korrigerer vi tilførsel av fosfor og kalium. Er det mye plantetilgjengelig fosfor eller kalium i jorda, trenger vi ikke tilføre så mye som gjødslingsnormen tilsier.
Moldinnhold
Har vi et høyt moldinnhold i jorda, kan vi tilføre litt mindre nitrogen enn gjødslingsnormen tilsier. Moldinnholdet finner vi i jordanalysene.
Forgrøde
Forgrøde er veksten vi dyrket på åkeren året før. Vi kan få litt ettervirkning av denne. Ble det for eksempel pløyd ned ei kløverrik eng, får vi noe nitrogen fra denne og kan redusere litt på tilførselen.
Nedpløyd halm
Har vi dyrket korn året før og pløyd ned halmen, vil vi få noe kalium og fosfor fra denne. Da kan vi tilføre litt mindre kalium og fosfor enn gjødslingsnormen tilsier.
Ettervirkning av husdyrgjødsel
Dersom vi kjørte ut husdyrgjødsel på åkeren eller enga i fjor, vil noe av nitrogenet i denne bli tilgjengelig først året etter. Da kan vi tilføre litt mindre nitrogen enn gjødslingsnormen tilsier.
Planlagt gjødsling
Etter at du har lagt inn korreksjonene, har du funnet behovet for gjødsling på de ulike skiftene dine, og du er framme ved der du skal sette opp planen for årets gjødsling.
Har du husdyr og skal kjøre ut husdyrgjødsel, må dyreslag og mengde du skal kjøre ut, legges inn. Dekker du hele gjødselbehovet med husdyrgjødsla, er planen ferdig. I mange tilfeller må det tilføres mineralgjødsel i tillegg for å dekke hele behovet, og da blir oppgaven å finne rett type og rett mengde slik at plantene får nok næring.
I økologisk landbruk kan en i tillegg til husdyrgjødsla for eksempel bruke pelletert hønsegjødsel godkjent for økologisk planteproduksjon.
Gjennomfør gjødselplanen din
Gjør du en god jobb med gjødselplanlegginga og gjødsler etter planen, har du lagt et godt grunnlag for å kunne høste ei bra avling med god kvalitet. Uten en gjødselplan er risikoen for å gjødsle feil mye større. Ved for sterk gjødsling vil ikke plantene være i stand til å ta opp all næringa, da vil næringsstoffene bare vaskes ut og forsvinne ut i vann og vassdrag. Det er uheldig både for miljøet og for bondens lommebok. For svak gjødsling øker risikoen for både dårlig avling og dårlig kvalitet.