Sin/sitt/sine eller hans/hennes/deres?
– "Han vasket tåneglene hans."
– "Hæ, var ikke det litt vel intimt?"
– "Det må jo være lov å vaske neglene sine når de er skitne!"
– "Åja... sine ja..."
Hvem har gjort hva mot hvem?
Den lille dialogen øverst viser at det å blande "sin" og "hans" kan skape forvirring. For når er det egentlig du skal bruke hans/hennes, og når skal du bruke sin?
For å få til denne oppgava er det en fordel å kjenne til begrepene subjekt og verbal:
- Subjektet i ei setning er den eller det som gjør noe. Ganske ofte er subjektet et substantiv: "Mannen sover". Men det kan også være et pronomen: "Han sover".
- Det er ikke vanskelig å finne verbalet i ei setning. Verba i ei setning er nemlig alltid verbaler: "Mannen sover, og barnet skal sove."
Del 1: Finn riktige setninger
Klarer du å se hvilke fire setninger som er riktige under? Fire av setningene har helt riktig bruk av sin, hans, hennes eller deres, mens fire er gale.
Forklaring
Se på setningene:
- Hun skrev dikta sine mens hun bodde i Italia.
- Hun skrev dikta hennes mens hun bodde i Italia.
Den første setninga betyr at "hun" var i Italia og skrev sine egne dikt. Den andre betyr at hun skrev dikta til en annen kvinne mens hun var i Italia.
Regel
Når du viser tilbake til subjektet i setninga (S), skal du alltid bruke pronomenet sin/si/sitt/sine:
- Hun (S) klaga til mora si.
- De (S) kyssa konene sine.
- De (S) kjøpte hunden sin på en kennel i Bodø.
Når du viser til andre setningsledd, skal du bruke hans/hennes/deres:
- Hun klaga til mora hennes. (Siden det er brukt "hennes" her, må setninga bety at "hun" gikk til mora til ei annen jente og klaga.)
- De kyssa konene deres. (Her er det noen som kysser andres koner, ikke sine egne).
- De kjøpte hunden deres på en kennel i Bodø. ("De" har dratt til Bodø for å kjøpe hunden til noen andre).
Del 2: Finn referansen
Se på setningene under. Hvilket ord viser ordet med tykk skrift til?