Hva er egentlig et ord? Det er ikke så lett å forklare. Én mulig definisjon er at et ord er en språkbit som kan ha et selvstendig trykk, som for eksempel du, kjøpe, fortelle, dinosaur. Disse orda klassifiserer vi i ulike grupper. Orda som har noe felles, plasserer vi i samme gruppe.
Se for eksempel på disse orda
Bord, liten, hage, snill, rask, troll
Det er seks ulike ord, men du kan gruppere dem i to ulike familier. Klarer du å gjøre det, og samtidig reflektere over hvordan du tenkte da du gjorde det?
Riktig løsning
"Bord", "hage" og "troll" hører sammen. De hører til gruppa substantiv.
"Liten", "snill" og "rask" hører sammen. De er adjektiv.
Hvorfor sier vi at disse orda er i familie? Jo, "bord", "hage" og "troll" er for eksempel alle ord vi kan sette en, ei eller et foran. Dessuten er de navn på ting eller fenomener.
"Liten", "snill" og "rask" kan vi derimot ikke sette en, ei eller et foran. Men de har det til felles at de beskriver en egenskap ved et substantiv: Det var sannelig en snillmann.
Noen av ordklassene i det norske språket kan bøyes, for eksempel substantiv, adjektiv og verb. Bøyning vil si at ordene har en grunnform som får hekta på ulike endinger (suffiks på fagspråket). Vi ser på noen eksempler:
Substantiva i norsk får ulike endinger som viser kjønn, tall og bestemt eller ubestemt form:
en bil – bilen – biler – bilene ei lue – lua – luer – luene et vindu – vinduet – vinduer – vinduene
Verba har endinger som viser om vi snakker om nåtid eller fortid: kjører – kjørte
Adjektiva får endinger i samsvar med substantivet de beskriver. Vi bruker også endinger for å oppgi ulik styrkegrad:
Under vil du få en minipresentasjon om de ulike ordklassene. Se gjennom denne sammen med en medelev.
Slutt på ikke-tilgjengelig innhold.
Innhold i presentasjonen over
Verb
Verb er ord som forteller hva vi gjør eller hva som skjer.
Du kjenner dem igjen ved at du kan sette "å" foran dem.
Å hoppe!
Substantiv
Substantiv blir også kalt "navnord".
De er navn på personer, steder, dyr, gjenstander, følelser og idéer.
De fleste kan du kjenne igjen ved at du kan sette en, ei eller et foran.
En mann og ei dame er på et treningsstudio.
Adjektiv
Adjektiv beskriver en egenskap ved noen eller noe: rød, snill, gammel, usprøytet, glitrende, utsøkt, rotete, rosa, listig, grei.
Du kan gradbøye adjektiv.
Den høye basketballspilleren tar den lavere mannen på hodet.
Adverb
De fleste adverb er småord som uttrykker tid, sted eller måte.
- Jeg kommer straks (tid)
- Vi bor her (sted)
Mange adverb står til et verb og beskriver hvordan noe blir gjort.
- Babyen smilte søtt. (måte)
Bestemmerord
Bestemmerord er ord som står til et substantiv og forklarer noe om det.
De vanligste er eiendomsorda.
Det var min kunde. Ikke din!
Pronomen
Pronomen er ord som kan erstatte substantiv i en setning.
De vanligste er de personlige pronomena.
Han ser på henne. De smiler.
Preposisjoner
Preposisjoner er ubøyelige og står foran et substantiv eller pronomen.
De sier noe om hvor noe eller noen befinner seg i sted eller tid.
Barnet sitter på stolen med fingeren i munnen.
Konjunksjoner
Konjunksjoner er ord som binder sammen ord og setninger.
Du kan også kalle dem bindeord: og, eller, men, for, så.
Nora og venninnene skulle gjøre lekser, men havnet på Netflix.
Subjunksjoner
Subjunksjoner er også bindeord. Men ordet subjunksjon bruker vi om de småordene som innleder leddsetninger.
Disse er for eksempel: fordi, om, at, som, da.
Hunden, som fikk sløyfe på, poserte villig.
Interjeksjoner
Interjeksjoner er småord som kan stå alene som en ytring:
- Utrop som "au!" og "fy!".
- Svarord som "ja" og "nei".
- Lydhermende ord: "Vroooom, sa det da superhelten vendte tilbake."
Når dere har sett gjennom presentasjonen
Lag et tankekart over de ti ulike ordklassene.
Lag også en illustrasjon til hver ordklasse for å huske bedre. Det er for eksempel lettere å huske hva preposisjoner er hvis du tegner en mann under et bord, enn hvis du bare skriver "under".