Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff
Interaktivt innhold

Hva er en ordklasse?

Alle ord du bruker, hører til en ordklasse. Ordklassen sier både noe om hva slags betydning ordet har, og hvilken funksjon ordet har i setninga.

Start med en test

Kan dere ordklassene?

Konkurrer mot hverandre i grupper:

På norsk har vi ti ordklasser. Hvem av dere klarer å skrive ned flest riktige ordklasser?

Som et hint får dere forbokstavene i hver ordklasse:

VSAAPPDKSI

Det riktige svaret er

  • Verb

  • Substantiv

  • Adjektiv

  • Adverb

  • Preposisjon

  • Pronomen

  • Determinativ

  • Konjunksjon

  • Subjunksjon

  • Interjeksjon

Hva er et ord?

Hva er egentlig et ord? Det er ikke så lett å forklare. Én mulig definisjon er at et ord er en språkbit som kan ha et selvstendig trykk, som for eksempel du, kjøpe, fortelle, dinosaur. Disse orda klassifiserer vi i ulike grupper. Orda som har noe felles, plasserer vi i samme gruppe.

Se for eksempel på disse orda

Bord, liten, hage, snill, rask, troll

Det er seks ulike ord, men du kan gruppere dem i to ulike familier. Klarer du å gjøre det, og samtidig reflektere over hvordan du tenkte da du gjorde det?

Riktig løsning

  • "Bord", "hage" og "troll" hører sammen. De hører til gruppa substantiv.

  • "Liten", "snill" og "rask" hører sammen. De er adjektiv.

Hvorfor sier vi at disse orda er i familie? Jo, "bord", "hage" og "troll" er for eksempel alle ord vi kan sette en, ei eller et foran. Dessuten er de navn på ting eller fenomener.

"Liten", "snill" og "rask" kan vi derimot ikke sette en, ei eller et foran. Men de har det til felles at de beskriver en egenskap ved et substantiv: Det var sannelig en snill mann.

Noen ordklasser kan bøyes

Noen av ordklassene i det norske språket kan bøyes, for eksempel substantiv, adjektiv og verb. Bøyning vil si at ordene har en grunnform som får hekta på ulike endinger (suffiks på fagspråket). Vi ser på noen eksempler:

Substantiva i norsk får ulike endinger som viser kjønn, tall og bestemt eller ubestemt form:

en bil – bilen – biler – bilene
ei lue – lua – luer – luene
et vindu – vinduet – vinduer – vinduene


Verba har endinger som viser om vi snakker om nåtid eller fortid: kjører – kjørte

Adjektiva får endinger i samsvar med substantivet de beskriver. Vi bruker også endinger for å oppgi ulik styrkegrad:

ei fin jente – et fint hus
pen – penere – penest

Hvilke ord til hvilken ordklasse?

Under vil du få en minipresentasjon om de ulike ordklassene. Se gjennom denne sammen med en medelev.

Slutt på ikke-tilgjengelig innhold.

Innhold i presentasjonen over

Verb

Verb er ord som forteller hva vi gjør eller hva som skjer.

Du kjenner dem igjen ved at du kan sette "å" foran dem.

Å hoppe!

Substantiv

Substantiv blir også kalt "navnord".

De er navn på personer, steder, dyr, gjenstander, følelser og idéer.

De fleste kan du kjenne igjen ved at du kan sette en, ei eller et foran.

En mann og ei dame er på et treningsstudio.

Adjektiv

Adjektiv beskriver en egenskap ved noen eller noe: rød, snill, gammel, usprøytet, glitrende, utsøkt, rotete, rosa, listig, grei.

Du kan gradbøye adjektiv.

Den høye basketballspilleren tar den lavere mannen på hodet.

Adverb

De fleste adverb er småord som uttrykker tid, sted eller måte.

- Jeg kommer straks (tid)

- Vi bor her (sted)

Mange adverb står til et verb og beskriver hvordan noe blir gjort.

- Babyen smilte søtt. (måte)

Bestemmerord

Bestemmerord er ord som står til et substantiv og forklarer noe om det.

De vanligste er eiendomsorda.

Det var min kunde. Ikke din!

Pronomen

Pronomen er ord som kan erstatte substantiv i en setning.

De vanligste er de personlige pronomena.

Han ser på henne. De smiler.

Preposisjoner

Preposisjoner er ubøyelige og står foran et substantiv eller pronomen.

De sier noe om hvor noe eller noen befinner seg i sted eller tid.

Barnet sitter stolen med fingeren i munnen.

Konjunksjoner

Konjunksjoner er ord som binder sammen ord og setninger.

Du kan også kalle dem bindeord: og, eller, men, for, så.

Nora og venninnene skulle gjøre lekser, men havnet på Netflix.

Subjunksjoner

Subjunksjoner er også bindeord. Men ordet subjunksjon bruker vi om de småordene som innleder leddsetninger.

Disse er for eksempel: fordi, om, at, som, da.

Hunden, som fikk sløyfe på, poserte villig.

Interjeksjoner

Interjeksjoner er småord som kan stå alene som en ytring:

- Utrop som "au!" og "fy!".

- Svarord som "ja" og "nei".

- Lydhermende ord: "Vroooom, sa det da superhelten vendte tilbake."

Når dere har sett gjennom presentasjonen

  • Lag et tankekart over de ti ulike ordklassene.
  • Lag også en illustrasjon til hver ordklasse for å huske bedre. Det er for eksempel lettere å huske hva preposisjoner er hvis du tegner en mann under et bord, enn hvis du bare skriver "under".


Skrevet av Ragna Marie Tørdal og Åsa Abusland.
Sist oppdatert 03.08.2026