Hvordan skrive hoveddelen i en fagartikkel

Hvordan skrive hoveddelen i fagartikkelen om tekst i kontekst?

A) Skriv om tekst 1

I hoveddelen starter modellteksten med et avsnitt om Sagaen om Gunnlaug Ormstunge. Den aller første setninga er ei temasetning som introduserer teksten:

Del A: Vi kan starte med Helga, den kvinnelige hovedpersonen i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge.

Videre viser forfatteren av modellteksten hvordan temaet kommer til syne i vedlegget.

Del B: Det er henne helten Gunnlaug vil ha, og hun vil ha ham. Men i motsetning til dagens norske kvinner, som stort sett kan velge selv hvem de vil gifte seg med, viser sagaen at familien og kollektivet spiller ei viktig rolle i valg av partner. Det er den familien som tar den endelige avgjørelsen om hvem som skal bli Helgas ektemann. Sagaen viser at Helga har lite hun skulle sagt når avgjørelsen om hvem hun skal dele hus med resten av livet, blir gjort. Den beslutninga blir tatt av menn, nemlig Gunnlaug, faren hans, og Helgas far, Torstein. Sagaen viser oss at det er den unge mannen som er den aktive parten, og han henvender seg til den kommende brudens far om han ønsker giftermål:

Helt til slutt "beviser" hen påstandene sine ved å vise til et sitat fra vedlegget.

Del C:

"(...) hvorfor byr du meg ikke det, som jeg vil ta imot? — Hva er det? spør Torstein. Gunnlaug svarer: — Helga den fagre, datter din."

B) Drøft kontekst: kulturkontekst

Etter å ha skrevet om tekst 1 plasserer modellteksten den i kontekst. Det blir gjort ved å vise at eksemplet fra vedlegget er typisk for ættesagaene. Legg merke til at det er brukt en kilde med kildehenvisning.

Hvis vi tar utgangspunkt i denne sagaen, kan vi slå fast at kvinner var passive, mens menn var aktive. Dette er slett ikke ei uvanlig rollefordeling i sagalitteraturen. Mange sagaer handler om menn som er handlekraftige, slåss og reiser ut, mens kvinnene i beste fall kan egge dem til handling (Tromp, 2015). Det finnes riktignok en del eksempler på aktive kvinner i sagalitteraturen, men Helga er ikke en av dem.

B) Drøft kontekst: historisk kontekst

I tillegg drøfter vedlegget den historiske konteksten. Ved å vise til et sitat fra en kilde blir teksten både troverdig og akademisk.

Men hva sier egentlig forskning om kjønnsroller i vikingtida? Var det slik at kvinner hadde liten påvirkning på eget liv? Ifølge forsker Marianne Moen, så har det vanlige vært å tro at vikingsamfunnet var slik: "Mens menn kan være krigere, bønder, handelsmenn og håndverkere, er kvinner oftest vist uten noen sosial rolle, eller som husfruer" (Moen, 2019). Men Moen mener at denne tradisjonelle framstillinga ikke nødvendigvis stemmer:

Mange mener at menn sto mye sterkere i samfunnet enn kvinner i vikingtiden, og at kvinner var underkastet menns vilje. Men vi har mange kilder som tyder på at dette kanskje var mer teori enn virkelighet, og at realiteten var en komplisert og mangesidig hverdag, hvor grensene mellom akseptert kjønnet adferd var til dels flytende (Moen, 2019).

C) Skriv om tekst 2

Etter å ha skrevet om tekst og kontekst i vedlegg 1, er det på tide å ta for seg tekst 2.

Teksten "Skamfølelse versus alder: Sofia" fra boka Skamløs handler ikke om giftermål, men den viser hvordan livet til en norsk kvinne på samme alder som Helga, er. Utdraget er skrevet av norsk-libanesiske Sofia Nesrine Srour og handler om oppveksten hennes. Det er kanskje vanlig å forbinde oppveksten til unge muslimske jenter med strenge foreldre som passer på jentene sine, men teksten viser det helt motsatte: Sofia har full kontroll over eget liv. Når hun er 11 år, velger hun å gå med hijab, mot foreldrenes vilje, mens hun velger å ta den av når hun er 22. I tillegg flytter hun hjemmefra når hun blir voksen. Ikke for å inngå ekteskap med en mann, slik det hadde vært i vikingtida, men for å studere juss i Oslo.

Legg merke til at disse setningene skaper gode overganger og tekstflyt fordi de viser tilbake til tidligere poeng i teksten:

• Teksten "Skamfølelse versus alder: Sofia" fra boka Skamløs handler ikke om giftermål, men den viser hvordan livet til en norsk kvinne på samme alder som Helga er.

• I tillegg flytter hun hjemmefra når hun blir voksen. Ikke for å inngå ekteskap med en mann, slik det hadde vært i vikingtida, men for å studere juss i Oslo.

D) Drøft kontekst

Hvordan kan du skrive om kontekst når du tar for deg tekster fra egen samtid? Du kan komme med egne betraktninger, og fyll gjerne på med kilder. Her er Ungdataundersøkelsen brukt som kilde:

Dette er nok vanlige tanker hos unge kvinner i dag. De føler et press fordi de ønsker å leve opp til de usynlige forventningene fra alle rundt seg. Medier har lenge skrevet om press, stress og "flinke jenter" som skal ha perfekt kropp, gode karakterer og mange venner. Også Ungdataundersøkelsene viser at følelser som stress og press er vanlig blant norske ungdommer, og da spesielt jentene: "I en kunnskapsoversikt fra 2016 framhever Sletten og Bakken to områder som spesielt relevante å se nærmere på: skolerelatert stress og krav og press knyttet til kropp og utseende" (Ungdata, 2020).

E) Husk å sammenlikne: kontekst

Du bør alltid sammenlikne både tekstene og den konteksten de kom ut i. Da vil du kunne peke på både likheter og ulikheter mellom tekstene og konteksten.

Det de to tekstene viser, er at dagens kvinner gjør som de vil, mens vikingtidas kvinner måtte ta hensyn til ætta. I dag lever vi i et individualistisk samfunn, mens Island og Norge på 1000-tallet var et kollektivistisk samfunn. Ifølge ndla.no er den viktigste forskjellen mellom disse to kulturene denne: "Hensynet til storfamilien, gruppen eller det sosiale nettverket er viktigst i den kollektivistiske kulturen. I en individualistisk kultur er man opptatt av seg selv og sin nærmeste familie" (NDLA, 2019).

E) Husk å sammenlikne: tekst

Modellteksten sammenlikner først kontekst (A). Deretter sammenlikner den tekst (B) – for å vise konkrete eksempler.

A: Det de to tekstene viser, er at dagens kvinner gjør som de vil, mens vikingtidas kvinner måtte ta hensyn til ætta. I dag lever vi i et individualistisk samfunn, mens Island og Norge på 1000-tallet var et kollektivistisk samfunn. Ifølge ndla.no er den viktigste forskjellen mellom disse to kulturene denne: "Hensynet til storfamilien, gruppen eller det sosiale nettverket er viktigst i den kollektivistiske kulturen. I en individualistisk kultur er man opptatt av seg selv og sin nærmeste familie" (NDLA, 2019).

B: Denne definisjonen stemmer godt overens med kvinnerollene vi leser om i Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og Skamløs. Helgas valgmuligheter er avhengig av hensynet hun må ta til storfamiliens sosiale status, mens Sofia først og fremst tar valga sine av hensyn til seg selv.

Hvordan bake kilder inn i teksten?

Eksempel 1: Bare referere navn

Hvis du har tilegna deg kunnskap fra en kilde, kan du bare oppgi navnet til forfatteren i parentes. Men husk at du må skrive om det kilden sier med egne ord.

Slik kan du skrive det:

Hvis vi tar utgangspunkt i denne sagaen, kan vi slå fast at kvinner var passive, mens menn var aktive. Dette er slett ikke en uvanlig rollefordeling i sagalitteraturen. Mange sagaer handler om menn som er handlekraftige, slåss og reiser ut, mens kvinnene i beste fall kan egge dem til handling (Tromp, 2015).

Eller:

Ættesagaene handla altså i stor grad om ære. Dette ser vi igjen i Helgas historie. Det var nemlig slik at vikingkvinnen ikke skulle gifte seg med en som hadde lavere sosial status enn henne (Næss, 1999).

Eksempel 2: Bruke sitat

Du kan også vise til forskning på området og referere noe du har lest ordrett. Pass på å introdusere sitatet slik at du baker det elegant inn i teksten din.

Slik kan du skrive det:

I følge forsker Marianne Moen, så har det vanlige vært å tro at vikingsamfunnet var slik: "Mens menn kan være krigere, bønder, handelsmenn og håndverkere, er kvinner oftest vist uten noen sosial rolle, eller som husfruer" (Moen, 2019).

Eller:

Også Ungdataundersøkelsene viser at følelser som stress og press er vanlig blant norske ungdommer, og da spesielt jentene: "I en kunnskapsoversikt fra 2016 framhever Sletten og Bakken to områder som spesielt relevante å se nærmere på: skolerelatert stress og krav og press knyttet til kropp og utseende" (Ungdata, 2020).

Eksempel 3: Kommenter sitatet

Du bør kommentere sitatet med egne ord. Det skaper flyt og viser at du både bruker og tolker forskninga.

Slik kan du skrive det:

(...) hun mener at denne tradisjonelle framstillinga ikke nødvendigvis stemmer:

"Mange mener at menn stod mye sterkere i samfunnet enn kvinner i vikingtida, og at kvinner var underkasta menns vilje. Men vi har mange kilder som tyder på at dette kanskje var mer teori enn virkelighet, og at realiteten var en komplisert og mangesidig hverdag, hvor grensene mellom akseptert kjønnet adferd var til dels flytende" (Moen, 2019).

Moen viser altså at kjønnsrollene i norrøn tid antakeligvis ikke var så trange som mange tror.