Hva er et essay?

Essaysjangeren

Essaysjangeren er en type sakprosa. Det betyr at essayet handler om virkeligheten, en sak eller et tema, ikke fiktive hendelser eller personer. Men mens mange sakprosasjangre først og fremst har som mål å informere, forklare eller drøfte, vil essayet få deg til å reflektere.

Essay = Forsøk

Har du noen gang tenkt over et spørsmål uten å finne et klart svar? Da har du allerede vært litt essayistisk i tankegangen.

Ordet essay kommer nemlig fra det franske ordet "essai", som betyr "forsøk", og det beskriver sjangeren godt: Essayet prøver å finne ut av noe – uten at målet nødvendigvis er å komme fram til et endelig svar.

Essay og artikkel

Du kjenner kanskje godt til artikkelsjangeren? Artikkelen vil ofte informere eller drøfte, mens essayet først og fremst ønsker å få leseren til å reflektere og se temaet fra nye vinkler.

Illustrasjonen under viser hvordan en artikkel følger temaet i en rett linje fra innledning til avslutning, uten å unnvike fra den. Essayet derimot, beveger seg ikke like rett fram.

Typisk essayistisk

Dette er typiske kjennetegn for essaystilen:

Essayet har en rød tråd, men den er ikke rett

Vi bruker ofte metaforen "rød tråd" for å forklare hva forfatteren av et essay vil ha fram. Da mener vi at selv om essayisten ikke følger ei rett linje fra start til mål, så har essayet et poeng, en idé og noe det vil fortelle. Kort sagt: Essayisten har noe på hjertet!

Det har digresjoner som farger tråden rødere

En essayist bruker ofte digresjoner, eller omveier. Når målet er å få leseren til å reflektere og tenke nytt, kan disse digresjonene være en måte å gjøre det på. Eksempler på slike digresjoner kan være:

• personlige opplevelser

• hendelser fra historien

• eksempler fra litteraturen

• scener fra en film eller tv-serie

• sitater eller observasjoner fra hverdagen

Disse digresjonene er ikke tilfeldige. De brukes som eksempler som skal gjøre den røde tråden i essayet rødere. De skal altså få leseren til å se saken fra ulike vinkler.

Det har refleksjoner

I tillegg til digresjonene inneholder essayet refleksjoner der skriveren prøver ut sine egne tanker. Vi kan tenke oss at essayisten bruker disse refleksjonene til å samle digresjonene og gruble over dem, før neste digresjon kommer. Slik fanger forfatteren leseren inn igjen og holder på oppmerksomheten et øyeblikk, før nye digresjoner kommer.

Camara Lundestad Joof gjør det slik når hun reflekterer over hvordan det er å oppleve rasisme:

Eg bestemmer meg ofte for å slutte. Med jamne mellomrom bestemmer eg meg for å slutte å snakke med kvite menneske om rasisme. Somme gonger fordi det kjennest som bortkasta energi i møte med ei uproduktiv skuldkjensle. Skuldkjensla manifesterer seg ofte i tårer. Det hender eg tenkjer at eg blir betalt for å få folk til å gråte.

(Lundestad Joof, 2018, s. 9)

Det leker med språket

En god essayist skriver lekent og er litt nyskapende. En måte å gjøre det på er å bruke språklige bilder. Slik kan essayet også likne litt på skjønnlitteraturen.

Les for eksempel hvordan en elev beskriver følelsen han får i kroppen når han beskriver mammas mas om teknologiske problemer:

Men det som garantert stemmer, er at gammel ikke kan lære av ung. Den uutholdelige smerten jager som et lyn oppover ryggmargen, før den legger seg som en isbre på hjernen hver gang mamma roper "Får ikke internett!" fordi hun selv har skrudd det av ved en feil.

(Fløystad, 2016)

To hovedtyper

I dag skriver vi mange ulike typer essay, men sjangeren har røtter tilbake til 1500-tallet.

Helt siden essaysjangeren ble skapt på 1500-tallet, har det vært et klart skille mellom to hovedtyper: det personlige essayet og saksessayet. Begge essaytypene har derfor en lang tradisjon, samtidig som de selvsagt også har forandra og utvikla seg gjennom 400 år.

Den franske filosofen og forfatteren Michel de Montaigne (1533–1592) var den første som kalte tekstene sine for essais (forsøk). Han regnes som skaperen av det personlige essayet. Francis Bacon (1561–1626), engelsk filosof og forfatter, blir sett på som skaperen av saksessayet.

Saksessay

I saksessayet får den saklige argumentasjonen nokså stor plass. Over tid har framstillingsforma i saksessayet nærmet seg den vitenskapelige artikkelen mer og mer, med strengere krav til kildehenvisninger og upersonlig språkbruk.

Personlig essay

Det personlige essayet gir større rom for forfatterens subjektive refleksjoner. Forfatteren har likevel ikke rollen som privatperson, hen skal være en kunnskapsrik formidler. Å trekke inn personlige erfaringer er derfor ikke noe mål i seg selv. Erfaringene må belyse emnet på linje med annen informasjon forfatteren tar med i teksten sin.