Tyrkisk og norsk

I denne videoen møter du journalist Sidsel Wold som jobber for NRK i Tyrkia:

Før du leser

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Fonologi

Fonologi er læren om ulike lyder i språket.

Vokaler

Vokaler er språklyder der luftstrømmen går fritt gjennom munnen. Den blir ikke stoppet av lepper, tunge eller tenner. Eksempler er vokalene a, e og i.

Stavelser

Vi kan dele ord opp i stavelser. Stavelsene skaper rytme i det muntlige språket. Du kan klappe en stavelse. For eksempel har ordet "skole" to stavelser: sko og le. Ordet "hund" har én stavelse, mens ordet "mobiltelefon" har fem stavelser: mo, bil, te, le og fon.

Leddsetning

En leddsetning er en setning som ikke kan stå alene, for eksempel "fordi han er sulten". Vi kjenner igjen leddsetninger ved at de starter med en subjunksjon: at, når, fordi, da ...

Syntetiske språk

I syntetiske språk kan mye informasjon bli samlet i ett langt ord. Eksempel: På tyrkisk kan "kitaplarımızda" bety "i våre bøker". Her har man kombinert flere betydninger i ett ord: kitap = bok, lar = våre (eierskap), ımız = i, da = posisjon (hvor).

Analytiske språk

I analytiske språk blir mange ulike ord brukt for å gi informasjon, i stedet for å bruke lange ord med mange betydninger.

Om tyrkisk

Tyrkisk hører til den tyrkiske språkfamilien (Eriksen, 2019, s. 88), mens norsk hører til den indoeuropeiske språkfamilien. Tyrkisk og norsk er svært forskjellige språk, siden de ikke er i slekt.

Skriftspråk

Tyrkisk og norsk er ikke i slekt, men begge bruker det latinske alfabetet. Likevel har tyrkisk noen bokstaver som norsk ikke har. Det er ç, ğ, ı og ş. Disse bokstavene representerer lyder norsk ikke har.

Norsk har bokstavene æ, ø og å. Disse bokstavene finnes ikke i det tyrkiske alfabetet.

Atatürk og det tyrkiske språket

Før 1928 brukte tyrkere det arabiske alfabetet, men Tyrkias president, Mustafa Kemal Atatürk, ville at landet skulle bruke det latinske alfabetet. Han mente at tyrkere ikke skulle bruke arabiske og persiske ord. Derfor byttet han til det latinske alfabetet.

Fonetikk – lyder

Uttale er ikke så vanskelig for tyrkere som vil lære norsk. Tyrkisk og norsk har mange like lyder. Likevel er det noen viktige forskjeller:

Vokaler

Tyrkisk har åtte vokaler, norsk har ni. Her er tre viktige forskjeller mellom norske og tyrkiske vokaler:

ı

Vokalen ı i det tyrkiske alfabetet representerer en vokallyd som ikke finnes på norsk. Det kan likne på en blanding av norsk i og u.

Ø

Den norske og den tyrkiske ø-lyden er ikke helt lik. På norsk skal leppene være runde når du lager ø-lyden. På tyrkisk er leppene flatere (Brendemoen, 1990, s. 160).

Ü/Y

Den norske y-lyden er veldig uvanlig og derfor vanskelig å få til for dem som lærer norsk. Tyrkisk har faktisk en lyd som likner: Ü. Likevel er den ikke helt lik, da leppene ikke skal være formet som et kyss, slik som ved den norske y-lyden. Leppene skal være litt flatere.

Vokallengde

Norsk har ni vokaler. I tillegg har vi både lange og korte vokaler. Derfor mener mange at norsk egentlig har 18 vokaler. I norsk blir lengden på vokalene brukt til å lage forskjellige ord. Se for eksempel på disse ordene:

• gul – gull

• pus – puss

Ordene til venstre (gul, pus) blir uttalt med lang vokal. Ordene til høyre (gull, puss) skal du si med kort vokal.

Tyrkisk har ikke ulik vokallengde

I tyrkisk blir ikke lengde på vokaler brukt til å lage forskjellige ord. Derfor synes mange med tyrkisk som førstespråk det er vanskelig å høre forskjell på for eksempel "gul" og "gull". I uttale kan fort alle vokaler bli like lange.

Stavelser

Mange tyrkere som lærer norsk, synes det er vanskelig å uttale ord med mange konsonanter i starten av ordet. Eksempler på slike ord er skrive og snakke. Den første stavelsen i ordet "skrive" er satt sammen av konsonanter (K) og vokaler (V) slik: KKKV (S+K+R+I). Tyrkiske ord har ikke mange konsonanter i starten av ord, slik norsk har.

Derfor vil mange tyrkere bruke hjelpevokaler både i tale og skrift. Hjelpevokaler er vokaler som blir satt mellom konsonantene for å gjøre uttalen lettere. Skrive kan for eksempel blir "sikrive" og snakke kan bli "sinakke" (Brendemoen, s. 166).

Syntaks – setninger

Ordstilling

Tyrkisk er et SOV-språk (Subjekt–Objekt–Verbal). Verbet kommer ofte til slutt i setningen. For eksempel blir Adem pizza yiyor oversatt direkte til norsk til Adam pizza spiser.

Norsk er et SVO-språk (Subjekt–Verbal–Objekt): Adam spiser pizza.

Hel- og leddsetninger

I norsk er det vanlig å lage setninger som inneholder en leddsetning. En leddsetning er en setning som ikke kan stå alene, for eksempel "fordi han er sulten". Da sier vi at leddsetningen er underordnet helsetningen. Leddsetningen gir mer informasjon om helsetningen og forklarer hvorfor noe skjer. For eksempel i setningen Adam spiser pizza fordi han er sulten er "fordi han er sulten" leddsetningen som forklarer grunnen til at han spiser.

Tyrkisk bruker lite leddsetninger. Der norsk vil bruke leddsetninger, bruker tyrkisk heller et innskudd i helsetningen, for eksempel foran substantivet. Adam spiser pizza fordi han er sulten kan bli oversatt slik: Adem aç olduğu için pizza yiyor. Som du ser, står olduğu için foran substantivet pizza.Verbalet yiyor kommer helt til slutt.

Tyrkere som lærer norsk må ofte bruke god tid på å lage underordnede leddsetninger og lære seg subjunksjoner som fordi, at, hvis, nå, da og så videre.

Morfologi – ordklasser

Tyrkisk er et veldig syntetisk språk. Hvis du ser på linjen over, finner du tyrkisk helt til venstre. Norsk finner du midt på, noe som betyr at det er mer analytisk.

Hva betyr det at språk er syntetiske og analytiske?

Det kan hjelpe deg å forstå viktige forskjeller i morfologien i norsk og tyrkisk hvis du kjenner til forskjellen på syntetiske og analytiske språk. Vi bruker et eksempel for å forklare:

På norsk bruker vi tre ord på å si at det står noe i våre bøker:

• I er en preposisjon som sier noe om posisjon (sted).

• Våre er en determinativ som sier noe om hvem som eier bøkene.

• Bøker er et substantiv. Det er endelsen -er som viser at det er flertall av "bok".

Tyrkisk, som er veldig syntetisk, bruker bare ett ord for å si det samme: Kitaplarımızda. På tyrkisk blir både det som viser posisjon og eiendom "limt" på substantivet, slik at det blir ett langt ord.

Vi kan illustrere det slik:

Tyrkere som lærer norsk vil ofte skrive ord sammen, siden de er vant til det på førstespråket. For eksempel kan de skrive Jeg spiser kebab påkafé i stedet for Jeg spiser kebab på kafé.

Substantiv

Tyrkiske substantiv har ikke kjønn. Norske substantiv har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.

Siden tyrkiske substantiv ikke har kjønn, kan det være vanskelig å bøye substantiv i tall og bestemthet. Det er jo kjønnet til norske substantiv som bestemmer hvilken endelse de skal ha. Vi kan se på et eksempel:

Artikler

Både norsk og tyrkisk har ubestemt artikkel. Men mens norsk har tre artikler: en, ei og et, har tyrkisk bare én: bir.

I tillegg har norsk bestemt artikkel den/det: den jenta og det huset. Tyrkisk har ikke bestemt artikkel (Bergemoen, s. 172).

Det er derfor viktig for tyrkere som vil lære norsk å øve på både bestemt og ubestemt artikkel.

Bestemthet

På norsk blir substantiv bøyd i bestemthet. Substantivet får en endelse for å vise at vi snakker om kjent informasjon: Jeg ser gutten som er i huset sammen med jenta. I denne setningen står substantivene "gutt", "hus" og "jente" i bestemt form.

Tyrkisk viser forskjellen mellom kjent og ny informasjon på en annen måte enn norsk. I stedet for endelse på substantivet, brukes kasus eller ordstilling.

Bestemthet er det altså viktig å øve på for tyrkere som lærer norsk.

Pronomen

Norske pronomen kan være vanskelige for tyrkere som lærer norsk. På norsk er det både han, hun, det, den, de og så videre. På tyrkisk er det bare ett pronomen i tredje person entall: O.

Oppsummering

Dette er det spesielt viktig å øve på om du har tyrkisk som førstespråk:

• den norske vokalen y.

• uttale av mange konsonanter etter hverandre

• uttale av lang og kort vokal

• de strenge reglene for plassering av ord i setninger

• å lage leddsetninger

• å bøye substantiv

• bestemthet

• pronomen