Van Gogh – At Eternity’s Gate

Van Gogh – At Eternity’s Gate er et historisk biografisk drama som handler om Vincent van Gogh og tiden han tilbrakte i Arles i Frankrike. Han var preget av indre uro samtidig som han utfordret konvensjoner i samtida. Anerkjennelsen kom først etter hans død.

Til læreren

Egnethet i skolen

Skildringen av Vincent van Goghs mentale helse kan oppleves mørk, og det kan være hensiktsmessig å legge opp til samtaler om psykiske vansker når filmen brukes i undervisning.

Filmen kan egne seg i programfaget kunst og visuelle virkemidler. Regissør Julian Schnabel, som selv er billedkunstner, har skapt et intenst portrett av både kunstneren og mennesket van Gogh. Van Goghs malerier, maleteknikk og bakgrunnshistorie gir oss innsikt i hvor banebrytende uttrykket hans var i samtida. Verkene inspirerer fortsatt til nyskaping i dag.

Filmen kan brukes i arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, med særlig vekt på kunst og kultur og på psykisk helse. Den åpner også for samtaler om hvordan kunstuttrykk kan speile identitet.

Om filmen

Den hardtarbeidende og da relativt ukjente maleren Vincent van Gogh tilbrakte omkring 80 dager i Arles i Sør-Frankrike. På den tida rakk han å male svært mye, til tross for en stadig sviktende mental helse.

Han forsøkte å stille ut verkene sine, men ingen ville stille ut sammen med ham, og han solgte lite. På grunn av mangel på anerkjennelse og få venner ble van Goghs drøm om et kunstnerfellesskap aldri realisert. Den mentale helsen hans ble ytterligere svekket, og i en diskusjon med kunstneren Paul Gauguin skar han av seg det ene øret sitt med et barberblad.

Van Gogh døde i 1890 som følge av et skuddsår i magen, men det er uenighet om hva som faktisk skjedde. Den mest kjente forklaringen er at han tok sitt eget liv. En annen teori hevder at han kan ha blitt skutt ved et uhell av to unge gutter, og at han selv tok skylden for å beskytte dem. Det er denne tolkningen filmen bygger på. Van Gogh uttalte seg aldri om hva som skjedde før han døde noen dager senere.

Tematikk

Filmen gir et innblikk i kunstnere som senere skulle bli sentrale representanter for postimpresjonismen og de nye kunstretningene som vokste fram mot slutten av 1800-tallet. Vincent van Gogh, Paul Cézanne og Paul Gauguin regnes i dag blant de viktigste malerne fra denne perioden.

Den åpner et vindu inn til selve begrepet kunst og hvordan stor kunst defineres. Mange kunstnere blir aldri anerkjent mens de lever, men kunsten deres kan få uventet suksess etter at de er døde, slik van Goghs historie viser.

Filmen om van Gogh tar også for seg temaet mental helse og hvordan dette ble håndtert og behandlet i hans samtid. Ble van Goghs kunst bedre av at han strevde med den mentale helsa si? Det vil vi aldri få vite, men hendelsen der han skar av seg øret, er i alle fall verdenskjent og har skapt ekstra oppmerksomhet rundt kunsten hans.