Kongens nei
Tidlig om morgenen den 9. april 1940 ble det tyske krigsskipet Blücher senket i Drøbaksundet. Det norske forsvarets senkning av Blücher utsatte Hitlers plan om å okkupere Norge med et døgn. Dette ga kongefamilien og regjeringen tid til å flykte nordover i landet og derfra videre til England og USA.
Da kongen og regjeringen forlot Oslo 9. april, forsøkte Vidkun Quisling å overta makten ved et statskupp. Han holdt en radiotale hvor han utropte seg selv til statsminister.
Den 10. april hadde kongefamilien med følge kommet fram til Trysil. Tyskerne sendte en utsending til Trysil med krav om å innsette Quisling som ny statsminister. Saken ble tatt opp med Kongen i statsråd og resulterte i en kongelig resolusjon som kongen og statsminister Nygaardsvold skrev under på. I denne resolusjonen nektet Haakon 7. å gi etter for det tyske kravet.
Etter krigen ble Quisling arrestert og dømt til døden for landssvik. "Kongens nei" ble brukt som dokument i landssviksaken mot ham. De røde anmerkningene du ser på dokumentet, er fra tida da bevisene i saken ble samlet inn.
"Kongens nei" blir følgelig regnet som et av Norges viktigste dokumenter i nyere norsk historie.
Relatert innhold
Gjennom forsøket på nazifisering av det norske samfunnet ble hverdagen for folk endret under krigen.
Den militære og sivile motstanden under okkupasjonstida supplerte hverandre i kampen mot NS og den tyske okkupasjonsmakten.