Stamceller

Hva er stamceller?

Hvert sekund dør flere tusen celler i kroppen, men i en frisk kropp blir de umiddelbart erstattet med nye celler. Det er stamcellene som produserer alle de nye spesialiserte kroppscellene, for eksempel muskel-, blod-, hud-, tarm- og nerveceller. Stamcellene blir også omtalt som umodne celler, siden de ikke er spesialiserte.

Totipotente stamceller

Fra et egg blir befruktet, og gjennom de første celledelingene (8–16 celler) er cellene totipotente. De kan gi opphav til alle typer celler og til et helt individ dersom vi plasserer dem i en livmor. Etter omtrent fire dager begynner cellene å spesialisere seg.

Pluripotente stamceller

Når cellene i embryoet deler seg videre, mister de evnen til å danne morkake. De kan imidlertid fortsatt danne alle andre typer celler og kalles derfor pluripotente.

Det er lett å dyrke pluripotente stamceller, og de kan lett stimuleres til å danne ulike celletyper. Dette gir gode muligheter i forskning, men er etisk omstridt fordi man bruker embryoer.

Multipotente stamceller

Etter hvert som delingen fortsetter, blir cellene mer spesialiserte, og de blir til multipotente stamceller. Det er slike stamceller fødte mennesker har i alle organer. Vi har forholdsvis få stamceller, men det er disse som sørger for å fornye oss hele tida.

En navlestreng inneholder en høy konsentrasjon av multipotente stamceller fra fosteret. Siden disse cellene er unge, antar man at de vil dele seg flere ganger og leve lenger enn stamceller fra voksne.

Unipotente stamceller

Unipotente stamceller kan bare danne én type celler. De finnes i alle typer vev i kroppen, men kan bare danne de samme cellene som vevet de finnes i. For eksempel kan stamceller i musklene bare gi opphav til nye muskelceller.

Pluripotente stamceller fra kroppsceller

Omprogrammering av kroppsceller hudceller til pluripotente stamceller skjer ved at man slår av og på gener, slik at cellene oppfører seg som om de var på blastocyststadiet. Dette kalles induserte pluripotente stamceller (iPSC).

iPSC gir flere fordeler: Man unngår å bruke etisk omstridte kilder, har rikelig tilgang på celler og unngår avstøting når man bruker pasientens egne celler.

Celler fra pasienter med ulike sykdommer blir omprogrammert til stamceller og brukt til å dyrke miniorganer, til å forske på sykdommer og til å teste medikamenter og behandlingsmetoder.

Denne forskningen kan gi oss trygge metoder til å reparere skadet og sykt vev hos mange pasienter. Det er hittil gjort flere vellykkede forsøk med behandling (øyne, insulinproduksjon, muskler osv.).

Medisinsk bruk

I hvert eneste organ i kroppen har vi stamceller som sørger for at det stadig blir lagd nye celler som erstatter slitte og gamle celler. Forskere jobber med stamceller i håp om å kunne bruke dem til å reparere skader og stoppe sykdommer i hjerne, hjerte og andre organer, blant annet Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, diabetes og revmatisme.

Stamcellebehandling (beinmargstransplantasjon) en viktig del av behandlingen ved flere kreftformer, medfødt immunsvikt og enkelte andre sykdommer. Man har også klart å produsere ny hud til transplantasjon ved å bruke stamceller fra pasienten. Stamcelleforskere jobber blant annet med metoder for å «dyrke» og erstatte skadet vev, og kanskje bygge opp nye organer.

Stamceller – nye muligheter

Det skjer mye nytt som gir håp om trygge behandlingsmetoder:

• Det dyrkes miniorganer for å studere sykdommer og teste ut medisiner.
• Nye behandlingsformer mot sykdommer som kreft og nervesykdommene ALS og MS testes på omprogrammerte celler.
• Organer blir framstilt ved hjelp av 3D-skrivere.
• Hudceller gjøres om til stamceller (iPSC) ved å aktivere og deaktivere gener.
• Man kan foreta terapeutisk kloning ved å dyrke vev av pasientens egne stamceller (iPSC).
• Man kan lage egg- og sædceller i laboratoriet.

• Det går an å opprette en stamcellebank med kjente vevstyper for å unngå avstøting hos mottakeren ved transplantasjon.