Ioniserende stråling

Hva er ioniserende stråling?

Stråling er ioniserende når den har nok energi til å rive løs elektroner fra atomer eller molekyler. Da får vi dannet elektrisk ladede ioner som er mye mer reaktive enn de opprinnelige partiklene. Dette kan ha store konsekvenser for biologisk materiale, for eksempel kan DNA-et i cellene bli skadet og forårsake kreft. Derfor er det svært viktig at vi skjermer oss for ioniserende stråling.

Hvilke typer stråling er ioniserende?

Grensen for hvilken strålingsenergi som er ioniserende, er ikke skarp, siden energien som skal til for å ionisere / rive løs elektroner, varierer etter hvilket atom eller molekyl det gjelder. Det vi kan si, er at

• UV-C og røntgen- og gammastråling alltid er ioniserende

• UV-B og UV-A er mer i grenseland. Forskning har vist at UV-B og UV-A kan forårsake skade i biologisk materiale uten å ionisere. Derfor inkluderes hele UV-området i stråling som vi må beskytte oss mot.

• alfa- og betastråling fra radioaktive kilder er svært energirike og alltid ioniserende

Hvordan kan vi beskytte oss mot ioniserende stråling?

For å beskytte oss mot ioniserende stråling må vi ta hensyn til hvilken stråling det er snakk om. Ulike typer stråling har ulik evne til å trenge gjennom ulike typer materialer, så hvordan vi skal beskytte oss, vil variere fra situasjon til situasjon.

Her tar vi for oss de vanligste typene stråling:

Ultrafiolett stråling

Her har du sikkert erfaringer selv. Solkrem med UV-filter stopper effektivt både UV-A og UV-B i strålinga fra sola. UV-C trenger vi ikke å bekymre oss for siden omtrent alt av den blir stanset av ozonlaget i jordas atmosfære. Dette gjelder også mer energirik stråling fra verdensrommet som treffer jordas atmosfære.

Røntgenstråling

Hvis du tar røntgenbilde, for eksempel hos tannlegen, blir du utsatt for røntgenstråling. Da beskytter du den delen av kroppen som det ikke skal tas bilde av, med ei plate av bly. Bly absorberer røntgenstrålene slik at du mottar minst mulig stråling.

Alfastråling

Alfastråling er størst, kolliderer raskt med mange partikler og bremses raskt ned. Det skjer i løpet av noen centimeter i luft og noen mikrometer hvis alfastrålinga møter hud. Derfor vil den ikke trenge gjennom huden din.

Siden alfastrålinga inneholder mye energi, vil den gjøre stor skade dersom den likevel kommer inn i kroppen, som for eksempel inn i lungene som radongass. For å redusere risikoen kan vi sørge for god ventilasjon og tetting av kjellermurer, slik at radongass fra grunnen ikke trenger inn i huset.

Betastråling

Betastråling kan gå flere meter i luft, men stoppes av et tynt blylag. Selv om den har høyere gjennomtrengningsevne enn alfastråling, inneholder den mye mindre energi og gjør mindre skade på biologisk materiale.

Gammastråling

Gammastråling er den stråletypen som er vanskeligst å stoppe. Den vil gå lett gjennom kroppen din og bremses ikke ned raskt sånn som alfa- og betastråling gjør. Gammastråling vekselvirker på ulike måter med partikler den møter. Det betyr at vi ikke kan sette en fast grense for rekkevidden. Et kobberlag på 1,3 centimeter stopper halvparten av strålinga, og et nytt lag på 1,3 centimeter stopper halvparten av den igjen. Derfor er bly og betong vanlige materialer i sykehusrom med stråleapparater.

Oppgaver

Kryssord

Finn løsningsordene.

Sant eller usant?

Ta stilling til påstandene og avgjør om de er sanne eller usanne.