Arv og evolusjon
Arvematerialet endrer seg
Arvematerialet som et individ har, er nedarvet fra foreldrene. Hvert gen blir nedarvet uforandret fra foreldrene, men de blir kombinert på nye måter for alle i søskenflokken. På den måten blir det variasjon i arvematerialet hos alle individene i en søskenflokk.
Nye mutasjoner kan oppstå fra en generasjon til den neste. Sammen med nye kombinasjoner av gener bidrar dette til genetisk variasjon i populasjonen.
Hvis arvematerialet til en art hadde vært uforandret fra generasjon til generasjon, ville det ikke skjedd evolusjon i populasjonen.
Kjønnet formering gir genetisk variasjon
Ved kjønnet formering blir gener kombinert på nye måter, og det genetiske mangfoldet øker. Hvis vi forestiller oss alle elgkalver som ble født i vår, vet vi at de har ulik genetisk utrustning fordi de har fått genene sine fra ulike foreldre. Mange av kalvene vil få mye omsorg fra elgkua, vokse fort, bli sterke og klare seg godt gjennom den kommende vinteren. Andre kalver kan ha sykdomsgener, være svakere, dårligere tilpasset og kanskje bukke under hvis det blir en streng vinter. Da er det størst sjanse for at de med de gunstigste egenskapene vokser opp og får ført sine gunstige gener videre.
Gunstige gener
Gunstige gener kan være så mangt. Det kan være både atferd, synlige egenskaper og fysiologiske egenskaper som vi ikke ser. Det er lett å forestille seg at kamuflasjefarge, god pels og evne til å skjule seg og til å finne mat har stor betydning, men egenskaper som omsorg for avkom og evne til å kommunisere og oppfatte fare er også viktige for overlevelsesevnen.
Tilpasninger til miljøet kan skje både uten og med genetiske endringer:
Fenotypiske tilpasninger
Organismer kan tilpasse seg miljøforhold gjennom endringer i fenotypen uten at genene endres.
Eksempel
Mange fjellplanter vokser tett inntil bakken for å beskytte seg mot vind og kulde. Denne vekstformen kan skyldes miljøforholdene plantene lever under og er derfor et eksempel på en fenotypisk tilpasning. Genene er de samme, men fenotypen påvirkes av miljøet.
Evolusjonære tilpasninger
Evolusjonære tilpasninger skjer derimot når genvariantene i en populasjon endres som følge av naturlig utvalg, og det tar lengre tid.
Eksempel
Hvis vintrene blir varmere og snøsesongen blir kortere i fjellet, kan vi anta at de rypene som har hvit fjærdrakt i en kortere periode, vil ha større sjanse til å overleve fordi de ikke blir så synlige for predatorer som rev og rovfugl. Hvis det skjer, vil disse rypene få spredd genene sine slik at genvarianten som gir denne egenskapen, blir vanligere.