Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Emne

Utforsk selv!

Fagstoff

Variabler og metode

Når dere har funnet en problemstilling og satt opp hypoteser, er neste steg å undersøke og teste hypotesene. Da må dere samle inn data! I naturfag bruker vi ofte forsøk eller eksperimenter for å samle inn data. Før vi setter i gang med innsamlinga, må vi vurdere både variabler og metode.

Hvordan finne svar på problemstillingen?

Etter at vi har laget problemstilling og hypoteser, må vi planlegge og designe et forsøk som gjør at vi kan si om hypotesene stemmer eller ikke. Vi starter med å finne ut hvilke faktorer (variabler) som påvirker det vi ønsker å finne ut. Deretter lager vi en detaljert beskrivelse av hvordan vi skal gjennomføre forsøket. Denne beskrivelsen kaller vi metode eller framgangsmåte.

Variabler påvirker det vi måler

En variabel i et forsøk er noe som kan påvirke resultatet av det vi måler. La oss si at vi har valgt problemstillingen "Hvordan påvirker energidrikker reaksjonsevnen?".

For å finne svar på dette har vi laget hypotesen "Vi tror at inntak av energidrikker gjør at reaksjonsevnen blir bedre".

For å få oversikt over hvilke variabler vi har, kan vi spørre oss selv: Hva er det som kan påvirke resultatet når vi tester denne hypotesen, eller hvilke forhold kan endres i løpet av forsøket?

Tenk gjennom!

Hvilke variabler har vi i eksempelet med energidrikker over?

Forslag til variabler

Faktorer eller forhold som kan påvirke resultatet/målingene her, kan for eksempel være

  • inntak av energidrikk eller ikke

  • reaksjonstid

  • hvilken test vi bruker for å måle reaksjonstid

  • testperson

  • tid på døgnet

  • mengde drikke

  • type drikke

  • matinntak

Fant dere andre variabler også?

Ulike typer variabler

Etter at dere har funnet ut hvilke variabler dere har, er neste steg å lage en metode der dere kan teste virkningen av én variabel om gangen, mens de andre holdes mest mulig konstante. Det er viktig for at dere skal være sikre på at det faktisk er denne ene variabelen som påvirker resultatet, og ikke noen andre. Her er det lurt å skille mellom ulike typer variabler: det dere måler, det dere endrer, og det dere prøver å holde likt.

Avhengig variabel – det vi måler

I forsøket vårt vil vi finne ut om reaksjonsevnen blir bedre når man drikker energidrikk. Da kan vi måle reaksjonstida etter inntak av energidrikk, og dette blir den avhengige (eller målte) variabelen. Resultatene av disse målingene bruker vi for å avgjøre om hypotesen vår er sann eller ikke.

Uavhengig variabel – det vi endrer

For å få best mulige resultater prøver vi å endre på bare en variabel når vi gjør forsøket. Vi lurer på om energidrikk gir bedre reaksjonsevne, så for å finne svar på det, må vi måle reaksjonsevnen til personer som har fått energidrikk, og til personer som ikke har fått det. Denne variabelen, drikke eller ikke, kaller vi uavhengig variabel.

Kontrollert variabel – det vi holder konstant

Alle andre variabler må holdes så konstante som mulig slik at de ikke påvirker resultatene. Dette er kontrollerte variabler. I forsøket vårt er det for eksempel mengde drikke, tid på døgnet, type drikke og testperson. Vi vil at resultatene vi får, skal være mest mulig påvirket av om testpersonen fikk energidrikk eller ikke.

Ulike typer variabler

Variabel

Forklaring

Eksempel fra forsøket

AvhengigDet vi målerReaksjonsevne (i form av reaksjonstid)
UavhengigDet vi endrer for å finne ut om det har en effektInntak av energidrikk eller ikke
KontrollertDet vi holder konstantTestperson, tid på dagen, mengde energidrikk, type energidrikk og så videre

Metoden beskriver forsøket

Når vi har fått oversikt over variablene, kan vi begynne å lage en detaljert plan for hvordan vi skal gjennomføre undersøkelsene. Vi lager en skriftlig plan som er så detaljert og tydelig at andre kan gjennomføre det samme forsøket på egen hånd på et seinere tidspunkt.

Framgangsmåte

Beskriv på en presis måte hva dere skal gjøre. Få med

  • hvilke målinger som skal gjøres

  • hvordan de kontrollerte variablene holdes mest mulig konstante

  • hvor mange målinger som skal tas

Husk at metoden må være slik at den

  • endrer den uavhengige variabelen

  • måler den avhengige variabelen

I tillegg til at dere selv bruker metodebeskrivelsen når dere gjennomfører deres egne forsøk, er denne delen viktig for andre som vil gjøre samme forsøk i ettertid. Metoden må derfor være konkret og nøyaktig beskrevet. Forsøket skal kunne gjentas, etterprøves og kontrolleres. Dette er et sentralt prinsipp i vitenskapelig arbeidsmåte.

Eksempel på framgangsmåte

Forberedelser

  • Velg tidspunkt og sted for forsøket. Pass på at testene skjer i rolige omgivelser.

  • Sørg for at testpersonene er uthvilt og ikke har spist rett før forsøket.

  • Mål opp samme mengde energidrikk og samme mengde vann (for eksempel 2 dl).

Kontrollmåling (uten energidrikk)

  • Test reaksjonstida til hver person før inntak av drikke.

  • Bruk samme type test for alle (for eksempel at du slipper en linjal og ser hvor langt den faller før testpersonen griper den).

  • Gjør tre målinger per person og regn ut gjennomsnittet.

Inntak av drikke

  • La testpersonene drikke energidrikk.

  • Test reaksjonstida til hver person 20–30 minutter etter at de har drukket energidrikk.

  • Gjenta samme reaksjonstest som i kontrollmålinga.

  • Gjør tre nye målinger per person og regn ut gjennomsnittet.

Registrering av alle data

  • Skriv ned resultatene i en tabell.

  • Noter eventuelle observasjoner (for eksempel om noen er nervøse, ukonsentrerte eller liknende).

Utstyr

Fra ferdige forsøksbeskrivelser er dere sikkert vant til at utstyrslista står før framgangsmåten, men når dere lager forsøket selv, er det nyttig å lage framgangsmåten først. Da får dere oversikt over hva dere skal gjøre, og dermed hva slags utstyr dere vil trenge. Utstyrslista skal inneholde navn og mengde på utstyr og stoffer dere trenger.

Eksempel på utstyrsliste

  • to (eller flere) testpersoner

  • energidrikk

  • stoppeklokke (eventuelt en app som tester reaksjonsevne)

  • vann (til kontrolltest)

  • skjema for å registrere resultatene i

  • målesylinder (for å måle samme mengde drikke)

Sikkerhet og risikovurdering

Metodebeskrivelsen bør også inneholde en del om sikkerhet og risikovurdering. Her bør dere få med aktuelle faremomenter og hvordan dere har tenkt å redusere risikoen for uhell.

Eksempel på informasjon om sikkerhet og risikovurdering

  • Energidrikk inneholder koffein og bør ikke drikkes av personer som har helseutfordringer (for eksempel hjerteproblemer).

  • Ingen bør drikke mer enn én boks per dag.

  • Forsøket skal utføres under tilsyn av lærer.

  • Alle testpersoner må gi samtykke og stille opp frivillig.

Klar til å samle inn data!

Nå har dere sannsynligvis brukt litt tid på å få oversikt over variablene og laget en plan for forsøket. Med et grundig forarbeid blir det både lettere å få gode svar på hypotesene deres og morsommere å gjennomføre forsøket! Når dere vet hva dere skal gjøre, og hvorfor dere gjør det, blir målingene mer pålitelige og resultatene enklere å tolke.

Relatert innhold

Sikkerhet og risikovurdering

Jobb sikkert på naturfagrommet ved å lære deg sikkerhetsregler og å bruke sikkerhetsdatablader for risikovurdering, førstehjelp og avfallshåndtering.

Skrevet av Thomas Bedin.
Sist oppdatert 22.04.2026