Kilder og kildekritikk

Informasjonskilder

Tradisjonelle kilder

Mye god informasjon finnes i bøker, aviser og tidsskrift, men etter hvert har mye av den samme informasjonen blitt digitalisert og er dermed lettere tilgjengelig for alle. En bibliotekar kan vise deg hvordan du får tilgang gjennom BIBSYS til både papirutgaver og digitale kilder.

Internett

I dag er trolig søk på internett den mest brukte metoden for å skaffe seg informasjon om et tema. Du har sikkert googlet mange ganger og kanskje erfart at store søkemotorer som Google ikke kvalitetssikrer de treffene du får. Noen artikkelforfattere har lite kunnskap om det de skriver om, og andre har egeninteresse av å vri på sannheten eller plante falske nyheter, men her finnes også svært mye godt stoff.

Kunstig intelligens som kilde?

Prateroboter kan være nyttige for å få forklart fagstoff og for å få tilbakemelding på tekst du har skrevet. De kan også brukes til å få en første oversikt over et tema. Men det er viktig å huske at prateroboter er språkmodeller – de lager svar basert på mønstre i store mengder tekst, uten å hente informasjon fra internett i sanntid. De kan derfor generere tekst med feil eller utdaterte opplysninger. En praterobot er derfor ikke en kilde slik vi vanligvis tenker på kilder. Derfor bør ikke prateroboter brukes som eneste metode for å skaffe informasjon, og du må dobbeltsjekke informasjonen med faglige og pålitelige kilder. Du kan også be en praterobot om å foreslå kilder for det temaet du jobber med.

Kildekritikk

Kildekritikk er viktig innen alle fag i skolen og ikke minst i naturfaget. Dette gjelder for klimaspørsmål så vel som for genteknologi og kosthold. Og jo større uenighet noe skaper, dess mer forskjellig informasjonen vil du finne.

Når du søker på nettet om kosthold og dietter, finner du mange ulike meninger for eksempel forskningsartikler, nyhetssaker, influensere og andre folk som selger produkter. Noen sier kanskje at lavkarbo er best, mens andre hevder at et plantebasert kosthold er sunnest. Hvis du ukritisk velger en tilfeldig kilde, for eksempel en blogg uten faglig kunnskap, kan du få et feil bilde av hva som er sunt.

Film: Kildekritikk (2:54)

Denne filmen gir en kort innføring i hva kildekritikk er, og hvorfor det er viktig.

Vurder kildene med TONE

Når du skal vurdere en kilde, kan du bruke TONE for å huske hva du bør være oppmerksom på. TONE står for

• troverdighet

• objektivitet

• nøyaktighet

• egnethet

Film om vurdering av kilder (3:42)

Filmen tar for seg hvordan du kan vurdere kilder ved å bruke TONE.

Noen gode råd om vurdering av kilder

• Sammenlikn flere kilder om samme sak. Hvis flere kilder gir liknende informasjon, øker det troverdigheten.
• Sjekk hvem som er avsender. Er det en troverdig kilde? Hvilken rolle eller egeninteresse har kilden i denne saken?
• Snevre inn søket med flere stikkord.
• Bruk gjerne offentlige nettsteder som har et formidlingsansvar om dette temaet.
• Gjør deg kjent med noen nettsteder som du stoler på, og sjekk dem opp mot de andre kildene du finner.

Oppgi kilde, opphavsrett og gjenbruk

Når du skriver oppgaver, holder foredrag eller liknende, skal du alltid oppgi hvilke kilder du bruker. Mange ganger er det nok å oppgi internettadresser til artiklene du har brukt. Andre ganger kreves det ei litteraturliste. Det finnes regler for hvordan litteraturlister lages, og for naturvitenskap anbefales det å bruke APA 7th-systemet som er beskrevet i Kildekompasset.

Du kan aldri publisere noe som andre har laget, som ditt eget verk, men en såkalt CC-lisens kan gi deg rett til å gjenbruke det og eventuelt lage din egen versjon, så lenge du krediterer den som har opphavsretten.

Oppgave

Hva er sant eller usant om kilder og kildekritikk?