Elektronparbinding

Atomer kan dele elektroner for å få oppfylt åtteregelen. Når de deler på elektroner, blir de holdt sammen i en binding som kalles elektronparbinding (eller kovalent binding).

Tautrekking mellom to personer. Foto. — Deling av elektronpar kan minne om tautrekking. Hvem trekker hardest?

Hva er elektronparbinding?

Modell av elektronparbinding i et klormolekyl. Illustrasjon. — To kloratomer deler på ett elektronpar og holdes sammen av kreftene som virker mellom de positive kjernene og de negative elektronene.

Ikke-metaller (for eksempel hydrogen, karbon, klor) kan binde seg til hverandre ved at de deler på elektroner. Når de deler, vil de samtidig oppfylle åtteregelen som sier at atomer er spesielt stabile når de har åtte elektroner i det ytterste elektronskallet sitt.

Hver av de positive kjernene trekker det felles elektronparet mot seg, slik at atomene holder sammen. Vi sier at det er en kjemisk binding mellom atomene.

Ulike modeller

Elektronparbindinger kan tegnes på flere måter. Vi kan bruke en elektronprikkmodell og tegne hvert av elektronene som prikker, eller vi kan tegne par av elektroner som streker i en strukturformel. I en kule-pinnemodell er elektronparene "pinner" som gjør at atomene kan kobles sammen.

Elektronprikkmodell hvor bokstaver symboliserer atomer, og prikker symboliserer elektroner og bindinger. Strekmodell hvor bokstaver symboliserer atomer, og streker symboliserer bindinger. Kule-pinnemodell hvor atomer er tegnet som kuler, og bindinger er tegnet som tykke streker. Illustrasjon. — Tre ulike måter å tegne bindingene i metanmolekylet på. Bilde: Biorender / Begrensa gjenbruk

Enkelt-, dobbelt- eller trippelbinding

I metanmolekylet over deler hvert hydrogenatom ett elektronpar med karbonatomet. Vi tegner dette som to prikker eller én strek som står for én enkeltbinding. I andre situasjoner kan atomer dele på mer enn ett elektronpar. For eksempel kan to oksygenatomer dele på to elektronpar. Da får vi en dobbeltbinding, mens to nitrogenatomer kan dele på tre elektronpar og danne en trippelbinding.

Modeller av enkelt-, dobbelt- og trippelbinding: To hydrogenatomer deler på ett elektronpar, to oksygenatomer deler på to elektronpar, og to nitrogenatomer deler på tre elektronpar. Illustrasjon. — Bilde: Biorender / Begrensa gjenbruk

Tenk gjennom!

Hvordan er åtteregelen oppfylt for de ulike atomene i figuren over?

Upolare elektronparbindinger – elektroner deles likt

Hvis atomene som holdes sammen av elektronparbinding, er av samme type, blir de felles elektronene delt likt mellom atomene. Det gjelder for eksempel i oksygengass, som består av to oksygenatomer, O₂. Elektronene trekkes like sterkt mot hvert av oksygenatomene, så bindingen er upolar.

Modell som viser at to oksygenatomer deler på to elektronpar og danner bindinger. Illustrasjon. — Upolar elektronparbinding. To oksygenatomer deler to elektronpar. Disse utgjør en dobbeltbinding.

Polare elektronparbindinger – elektroner deles ulikt

Når atomer av ulike typer binder seg sammen, vil de trekke de felles elektronene til seg i ulik grad. Da får vi polare elektronparbindinger.

I HCl-molekylet vil klor (Cl) trekke elektronene nærmere seg enn det hydrogen (H) vil gjøre. Det er fordi klor trekker sterkere på elektronene enn hydrogen. Vi sier at klor er mer elektronegativ enn hydrogen.

Bindingen mellom hydrogen og klor kalles en polar elektronparbinding. Klor trekker elektronene mer mot seg, og derfor får denne siden av molekylet en negativ pol. Den motsatte siden blir da mer positiv og danner en positiv pol.

Modell som viser at hydrogen og klor deler ett elektronpar og danner en binding hvor klor trekker litt mer på elektronparet enn hydrogenet gjør. Illustrasjon. — Polar elektronparbinding. Hydrogen og klor deler ett elektronpar, og begge atomene får fylt opp det ytterste skallet sitt. Det delte elektronparet i HCl trekkes sterkere mot klor. Bindingen mellom hydrogen og klor er en polar elektronparbinding. ẟ+ betyr at denne delen av molekylet har en liten positiv ladning, mens ẟ- betyr at denne delen av molekylet har en liten negativ ladning. Bilde: Biorender / Begrensa gjenbruk

Grensene mellom upolare og polare bindinger

Det finnes ikke noe klart skille mellom upolare og polare bindinger, men vi setter likevel noen grenser basert på forskjellen i hvor sterkt atomene trekker til seg elektroner (elektronegativitet):

upolar elektronparbinding: forskjell i elektronegativitet er mindre enn 0,5
polar elektronparbinding: forskjell i elektronegativitet fra og med 0,5 til og med 1,7

Hvis forskjellen i elektronegativitet er over 1,7, sier vi at bindingen er en ionebinding.

Bindingstyper blir klassifisert ut fra forskjellen i elektronegativitetsverdier på de atomene som er bundet sammen. Illustrasjon.

Oppsummering
bindingstype	deling av elektroner	forskjell i elektronegativitet mellom atomer	eksempler på stoffer
Upolar elektronparbinding	elektronene deles likt	< 0,5	H₂, O₂
Polar elektronparbinding	elektronene trekker mer mot ett av atomene	0,5–1,7	HCl, H₂O
Ionebinding	fullstendig overføring av ett eller flere elektroner	> 1,7	NaCl, MgO

Oppgaver

Velg rett alternativ.

Kilde

Pedersen, B. (2024, 26. november). Elektronparbinding. I Store norske leksikon. https://snl.no/elektronparbinding

Kjemiske bindinger mellom atomer