Ionebinding

Ionebinding dannes når et metall gir fra seg elektroner til et ikke-metall, og ionene som dannes, tiltrekkes av hverandre. De bygger opp sterke ionegitre som danner salter – stoffer med høyt smeltepunkt, sprøhet og evne til å lede strøm når de er smeltet eller løst i vann.

Nærbilde av hvite krystaller. Foto. — Sprø saltkrystaller av natriumklorid. Hvis vi løser dem i vann, vil de bidra til at vannet leder strøm bedre enn uten saltet.

Ionebinding – metall og ikke-metall

Ionebinding dannes når ioner med motsatt ladning tiltrekkes av hverandre. For eksempel: Når metallet natrium reagerer med ikke-metallet klor, gir natrium fra seg ett elektron og blir et positivt ion (Na⁺). Klor tar imot elektronet og blir et negativt ion (Cl⁻). Tiltrekningen mellom de positive og negative ionene er det som utgjør selve ionebindingen.

Atommodeller som viser reaksjon der natrium avgir ett elektron til klor. Resultatet blir ett natriumion med åtte elektroner i ytterste skall og ett kloridion med åtte elektroner i ytterste skall. Illustrasjon. — Natrium gir fra seg ett elektron til klor. Resultatet blir ett natriumion og ett kloridion. Legg merke til at begge ionene har åtte elektroner i det ytterste skallet sitt, og de har dermed oppfylt åtteregelen.

Ioneforbindelser er salter

Modeller av natriumklorid. Illustrasjon. — To måter å vise ionegitter hos natriumklorid på. Natriumioner (lilla) og kloridioner (grønne) er organisert slik at det blir så mange motsatte ladninger som mulig. Hvert ion er bundet til seks andre ioner.

En ionebinding oppstår når positive og negative ioner tiltrekker hverandre, og ionene bygger opp store nettverk kalt ionegitre. Tiltrekningskreftene i disse gitrene er svært sterke, siden hvert ion binder seg til flere ioner i ulike retninger. Derfor regnes ionebinding som en av de sterkeste kjemiske bindingene.

Ioneforbindelser er stoffer der atomene holdes sammen av ionebindinger, og slike forbindelser omtales ofte som salter. Ordet "salt" brukes i naturfag i en videre betydning enn i dagligtale. Vanligvis mener vi bordsalt (NaCl) når vi sier "salt", men i naturfag brukes begrepet om alle forbindelser der ionebinding holder atomene sammen.

Egenskaper til salter

Fordi salter er bygd opp av sterke ionebindinger i et ionegitter, får de noen typiske egenskaper.

De er sprø

Ionegitteret er sterkt, men ikke fleksibelt. Hvis lagene skyves i forhold til hverandre, vil ioner med samme ladning havne ovenfor hverandre og frastøte hverandre. Derfor er salter sprø, og de sprekker lett.