Fiskefartøy og utstyr om bord

Fiskebåten

Slik forestiller vi oss gjerne en fiskebåt på havet. Den ligger tilsynelatende stille, og måkene er svært interessert i hva som foregår. Bildet viser imidlertid bare ett eksempel fra ei næring med stor variasjon.

Vi skal her se noen eksempler på fiskefartøy. Dersom du har lyst til å se bilder av flere fartøy, eller er på jakt etter informasjon om en bestemt båt, kan du besøke skipsrevyen.no.

Tråleren

MS Juvel er en stor, moderne tråler. Vi har trålere i mange størrelser, fra 10 meter til langt over 100 meter. De største norske er ca. 70 meter.

De fleste trålere har en slipp, åpning, i hekken der trålen kastes og hales. Disse kalles hekktrålere. På noen mindre båter tas trålen ut og inn over sida på båten.

Viktig dekksutstyr på en tråler er vinsjer og kran.

Sjarken

I kystfisket brukes helst mindre båter. En sjark er en liten fiskebåt med huset foran. Den kan betjenes av en mann. Fiske med både garn, line og teiner og ruser drives med sjarker.

Dekksutstyret om bord omfatter vanligvis en hydraulisk haler, samt utstyr tilpasset ulike redskaper. I tillegg kommer utstyr for førstehåndsbehandling av fangsten.

Notbåten

Kystnotbåten kan være mellom 70 og 110 fot. Havgående ringnotfartøy er større, opptil 50 meter eller mer.

Aktuelt dekksmaskineri her er vinsj, triplex, kran og fiskepumpe. Havgående ringnotfartøy har fabrikk om bord slik at fangsten kan behandles fram til innfrysing.

Autolinefartøy

Autolinefartøy finnes i dag i mange størrelser – fra ca. 8 meter og til havgående skip på opptil 60 meter og mer.

Et autolinefartøy har utstyr for mekanisert linedrift. Her lagres krokene i et magasin og blir egnet maskinelt. Viktig dekksmaskineri på en autolinebåt er linehaler, splittemaskin, krokmagasin og setteenhet.

Snurrevadfartøy

Fiske med snurrevad foregår helst i kystnære farvann, og båtene er vanligvis mindre enn havgående trålere og notfartøy.

Vanlig dekksmaskineri på en snurrevadbåt er triplex, kran og nokkvinsj.

Garnbåt

Garnbåter er mindre båter som opererer langs kysten.

Utstyr om bord er spill, garnhaler, garnrenne, garngreier og garnbinge. Garnbåten har også sløyelinje.

Not- og snurrevadfartøy

MS Bernt Oskar er en kombinert kystnot- og snurrevadbåt. Den er 36,5 meter lang.

Fartøyet er utstyrt for bløgging, sløying, kjøling og frysing av fangst. Det betyr at fartøyet kan levere fersk og frossen fisk. Fartøyet har også utstyr for å kunne levere levende fisk.

Båter før og nå

Ressursene i havet har alltid vært viktige for menneskene, og båten er derfor et svært gammelt framkomstmiddel. Kommersielle fiskerier, der fiskeren leverer fangsten til oppkjøperen på mottaket, ble tidligere drevet i trebåter med årer eller seil.

To viktige milepæler i båtens historie er motordrift og bruk av kraftblokk til haling av redskap.

Dekksmaskineri og utstyr

Med dekksmaskineri mener vi tekniske hjelpemidler som fartøyet har, og som brukes for å håndtere redskap og fangst. Her er noe av de viktigste typene dekksmaskineri du finner på norske fiskebåter.

Vinsj

En vinsj er en motordrevet trommel som brukes til å trekke eller stramme tau, vaiere og kjetting. Vinsjer finnes i mange størrelser og brukes blant annet til å hale bruk og ankerkjetting og til å stramme fortøyninger.

Kraftblokk eller notvinsj brukes til å hale notbruk om bord.

Større notfartøy har en spesialisert vinsj som kalles triplex.

Kran

Kran om bord i båt brukes for eksempel til å løfte en fylt trål om bord. Den brukes også til å flytte utstyr og til å løfte konteinere med fangst i land. Fartøy som ikke har kran om bord, er avhengige av at det er kran på kaia.

Spill med etterhaler

Spill brukes når man drar garn eller line. Bak spillet kommer en etterhaler, som også kalles hjelpemann.

Garnrenne, garngreier og garnbinge

Garnrenna er et bord som garnet med fangsten i legges på. Her frigjøres fangsten fra garnet. Deretter trekkes det tømte garnet av en garngreier bak til en garnbinge. Garnet er da klart til å settes på nytt.

Linesetter, rekkerull, linespill og kveiler

På konvensjonelle linebåter sørger en linesetter for at lina med kroker og agn går i sjøen. Lina trekkes over rekkerullen når den dras opp av linespillet. Mellom rekkerullen og linespillet sørger en fiskestopper for at fangsten tas av krokene. Til slutt sørger en egen kveiler for at lina legges tilbake i stampen.

Setteenhet, linehaler, splittemaskin og krokmagasiner – autolinebåten

Setteenheten henter krokene fra et magasin og kjører dem inn i egnemaskina. De ferdig egna krokene går deretter i sjøen. Autolina hales også av et linespill, over en rekkerull og gjennom en fiskestopper. Her er det større dimensjoner og flere kroker. Lina går deretter gjennom en enhet som fjerner snurr, og ei splittemaskin sørger for at krokene blir lagt rett i magasinet, klar for ny setting.

Sløyelinje

Utstyret som brukes for å få fisken av redskap og til lagring, kalles sløyelinje. Det er her førstehåndsbehandlinga foregår. Sløyelinja består av ei renne der fisken tas av redskapet, et kar for bløgging som følges av et utblødingskar, en benk for sløying der innvollene tas ut og hodet kappes av. Til slutt er det vaskekar med vippe før fisken legges i lagringskar. Ei sløyelinje er bygd opp sånn at flere personer samarbeider. Hver person har sin plass og utfører sin arbeidsoperasjon.