Blodtyper
Antigener
I ABO-systemet har vi de fire blodtypene A, B, AB og O. Disse kommer av to ulike stoffer vi finner på overflaten av røde blodceller: antigen A og antigen B. En person med blodtype A har røde blodceller med antigen A, mens en person med blodtype B har blodceller med antigen B. Blodtype AB betyr at begge antigenene er til stede, mens ingen av dem finnes på blodcellene ved blodtype O.
Antistoffer
Antistoffer er stoffer immunforsvaret lager for å forsvare kroppen mot det som er fremmed. For en person med blodtype A vil blodtype B representere noe fremmed, så kroppen lager antistoffer mot denne blodtypen. De som har blodtype A, har derfor antistoffer mot blodtype B i blodet sitt. Kroppen lager altså antistoffer mot den blodtypen den ikke har selv.
Fordi en person med blodtype AB mangler antistoff mot blodtype A og B, kan vedkommende tolerere røde blodceller fra alle andre blodtyper. I forbindelse med blodoverføringer sier vi gjerne at de som har blodtype AB, er universalmottakere, de kan få blodceller fra "alle". De som har blodtype O, har blodceller uten antigener og kan gi blodceller til "alle". De er universalgivere.
Visste du at ...
Fordelinga av blodtyper varierer rundt om i verden? I Norge er blodtype A vanligst, og blodtype O er vanligere på Vestlandet enn på Østlandet. Blodtype B er vanligst i flere land i Øst-Asia, og i Sør-Amerika har de fleste blodtype O.
Arv
Blodtypen din arves fra foreldrene dine. Den bestemmes av ett enkelt gen som finnes i tre mulige varianter (alleler): A, B eller O. Du mottar én variant fra hver av foreldrene dine som til sammen utgjør en genkombinasjon (genotype).
Genutgavene for A og B er like dominante (kodominante). Begge dominerer over O, som er vikende eller recessiv. Det betyr at genkombinasjonene (genotypene) AA og AO begge gir blodtype A. Videre gir både BB og BO blodtype B, genotype AB gir blodtype AB, mens OO vil gi blodtype O. Dette gjør at vi får fire mulige blodtyper: A, B, AB og O.
Genotype | Blodtype |
|---|---|
| AA, AO | A |
| BB, BO | B |
| OO | O |
| AB | AB |
Eksempel
En kvinne med blodtype AB og en mann med blodtype B får barn sammen. Kvinnen har blodtype AB og dermed genutgavene "A" og "B". Mannen som har blodtype B, kan enten ha genutgavene "B" og "O" eller bare "B". I eksempelet under vet vi at mannen har både "B" og "O".
Barnets blodtype blir nå avgjort av hvilke genutgaver som arves fra mor og far. Genutgavene kombineres to og to og gir en genkombinasjon som tilsvarer én av de fire mulige blodtypene i ABO-systemet: A, B, AB eller O.
Rhesus-systemet
I tillegg til ABO-systemet er det vanlig å oppgi om blodet er rhesuspositivt eller rhesusnegativt. Hvis du for eksempel har blodtype B og er rhesuspositiv, blir dette oppgitt som blodtype B+. Hvis du er rhesuspositiv, betyr det at de røde blodcellene har antigener. Rhesusnegative har ikke dette antigenet.
En person som er rhesusnegativ, kan utvikle antistoffer mot rhesusantigenet hvis vedkommende får blod fra en person som er rhesuspositiv. Ved blodoverføring av rhesuspositivt blod ved et seinere tidspunkt vil antistoffene angripe de overførte blodcellene, noe som vil gi alvorlige følger.
Oppgaver
Hva er rett om blodtyper?