Funksjonsnedsettelser som krever spesiell tilrettelegging, kan være sansetap, som dårligere syn og hørsel, nedsatt bevegelighet, for eksempel lammelse, eller kognitive utfordringer. Vi kan alle oppleve å bli funksjonhindret i ulike situasjonar og i ulike fasar av livet.
Se filmen (lengde 6:57) med 20 punkter som kan brukes for å kartlegge universell utforming av skoler.
Transkripsjon av fortellerstemmen i filmen
I Sørheim kommune er man opptatt av at alle mennesker skal ha like rettigheter. Ikke minst gjelder dette barn og unge. Det ble derfor bestemt at alle skolene i kommunen skulle kartlegges og utbedres med tanke på universell utforming, slik at alle barna der fikk de samme mulighetene.
I denne filmen skal du få møte elevene Ole og Kaja, som har noen utfordringer i hverdagen. Men når skolen deres nå er blitt universelt utformet, kan de delta på lik linje med alle andre. Vi skal nå gå gjennom de 20 sjekkpunktene som ble brukt da skolen deres ble kartlagt.
Ole sitter i rullestol og har skoleskyss hver dag på samme måte som mange av de andre barna.
Tidligere var det vanskelig for taxien hans å parkere slik at Ole kunne komme seg ut av bilen, fordi HC-parkeringen var så smal eller fordi taxien risikerte å sperre for all annen trafikk. Nå er HC-parkeringen blitt bredere og flyttet nærmere hovedinngangen, slik at det er kort vei for Ole å komme seg fra bilen og inn på skolen.
Før kunne ikke Ole komme seg inn i selve skolen på egenhånd. Dette ble løst ved å heve hele skoleplassen, slik at det har blitt trinnfritt helt fram til inngangen.
Etter kartleggingen ble det også satt inn automatiske døråpnere og gode brede dører slik at Ole enkelt kommer seg inn.
Men det er ikke bare barna og de ansatte som beveger seg på skolens område. For foresatte og andre som besøker skolen, har det stor betydning at administrasjonen er plassert slik at den er enkel å finne fram til. Det skal også være tydelige skilt som viser hvor administrasjonen er.
Kaja går også på Sørby barneskole. Hun har en synshemming. Når Kaja beveger seg på kjente plasser, trenger hun ikke å bruke mobilitetsstokken sin.
Tidligere var det glassvegger på skolen som var vanskelig for Kaja å se, og som gjorde skolehverdagen utrygg for henne. Nå er disse belagt med tydelige glassmarkeringer som gjør det enklere for Kaja og andre å unngå uheldige sammenstøt.
Tidligere sto det blomsterkasser, møbler og avfallsbokser i gangene på skolen som Kaja kunne snuble i, men dette er nå tatt bort. Kaja er også glad for at det er brukt ulike typer gulvbelegg for gangsone og møbleringssone, slik at det er enklere for henne å se hvor hun kan gå trygt.
På skolen er det ikke så mange ledelinjer annet enn fra inngangen og til administrasjonen som ligger like ved. Å finne fram i gangene gjør Kaja nemlig like lett ved at det er god kontrast mellom gulvet og veggen og mellom dørene og veggen. At det er god og riktig belysning i både klasserom og i gangene gjør det også lettere for Kaja å bevege seg som de andre.
Når Kaja av og til blir litt usikker på hvor hun er, ser og kjenner hun bare på en av de mange skiltene på skolen som viser vei. Skiltene er taktile og lette å finne. Det er viktig at skiltene har standardpiktogrammer som alle forstår betydningen av.
Kaja har lyst til å springe i trappa sammen med klassevenninnene når de skal ut i friminutt. Håndløperen som følger trappeløpet og de markerte trappenesene, gjør det ekstra trygt for henne.
Når Ole må på toalettet i løpet av skoledagen, må han gå gjennom flere tunge dører. Disse har nå fått automatiske døråpnere og er blitt terskelfrie, noe som gjør det enklere for Ole å komme seg fram uten hjelp. Han må også flytte seg mellom etasjene. Siden skolen har installert ny heis istedenfor løfteplattform, går dette mye raskere og smidigere for Ole. Han slipper å bekymre seg for å få dårlig tid.
Ole synes det er fint med HC-toalett, slik at han kan bruke den tida han trenger, når han er på do. Det er viktig for Ole at alt utstyret er montert riktig og i riktig høyde for at han skal kunne bruke det alene.
Når hele skolen samles i amfiet, kan Ole sitte sammen med alle de andre; integrert plass for rullestol husket de heldigvis på da de bestilte amfiet. For å komme seg til gymsalen bruker Ole en lang innendørs rampe som er så slak at han fint klarer å komme seg både opp og ned uten hjelp.
Mange av elevene på skolen har allergier eller astma. God rengjøring og riktig ventilasjon er derfor viktig.
På skolen er det til enhver tid elever som har utfordringer med hørsel og konsentrasjon. I alle klasserommene på skolen er det montert lydabsorbenter i taket og på veggene som demper støy og gjør det lettere å oppfatte det som blir sagt, og å følge med på undervisningen.
Det er tid for sommeravslutning, og Oles besteforeldre besøker skolen for første gang. Når de har parkert, blir de usikre på hvor de finner gymsalen, men de får raskt øye på et skilt som viser hvor de er, og hvor gymsalen ligger. Både for besteforeldre og andre er det godt å slippe å gå rundt og lete etter inngangen til gymsalen.
På Sørby skole har alle barn like rettigheter og muligheter. Hva kan din skole eller kommune gjøre for å skape inkludering og økt kvalitet for alle?
Mange av disse punktene som handler om universell utforming, er ikke bare nødvendig for Ole og Kaja. De er faktisk viktig for alle som jobber på eller besøker skolen. Den fungerer både som nærmiljøsenter, treningsarena og for eksempel valglokale.
Universell utforming: nødvendig for noen, bra for alle.
Sett opp ei liste over ulike former for funksjonsnedsettelser. Det kan være både midlertidige og varige funksjonsnedsettelser.
Ta utgangspunkt i en bestemt funksjonsnedsettelse. Gå rundt på skolen din og vurder i hvilken grad det fysiske miljøet er utformet for denne funksjonsnedsettelsen. Merk at valg av farger, merking og skilting i bygg er regnet som universell utforming. Slike løsninger blir utarbeidet av grafisk designere.
Er alle trinnene i trappene markert?
Angir heisen hvilken etasje du er i, i tekst og tale?
Er glassfelt og søyler markert?
Er nødvendig informasjon for orientering gitt, og er kommunikasjonsveier skiltet?
Er skilt lette å lese og forstå?
Er skiltene taktile? (Kan man med andre ord få informasjon ved å berøre dem?)
Finnes det andre løsninger eller hindringer?