Oppdrag: SoMe-kampanje om porno - Medie- og informasjonskunnskap 2 - NDLA

Hopp til innhold
Arbeidsoppdrag

Oppdrag: SoMe-kampanje om porno

Flere ser porno før de fyller 13 år. Regjeringen er bekymret over at barn eksponeres for økt seksualisering i tidlig alder. Nå vil de engasjere ungdom som kan lage holdningsskapende innhold i sosiale medier om unges bruk av porno. Tar du oppdraget?

Bakgrunn

Forskning viser at barn og ungdom kan bli påvirket av trender og seksuell praksis fra porno. Nesten halvparten av norske 13–18-åringer har sett porno på nett. Av disse så 57 prosent porno første gang før de fylte 13 år. Gutter ser mer porno enn jenter, viser tall fra Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse i 2020.

Se oppdatert statistikk på nettsida til Medietilsynet (medietilsynet.no)

Regjeringen ønsker å beskytte barn mot pornografisk medieinnhold og legger opp en strategi for å få ut informasjon og endre holdninger.

Mer om oppdraget

Oppdraget går ut på å lage innhold til sosiale medier som en del av en større kampanje for å begrense barn og unges bruk av nettporno.

Oppdragsgiver ønsker å skrive kontrakt med unge produsenter som tør å være nyskapende og tenke "utenfor boksen". Kreativ og utforskende kompetanse er sentralt. Du må også beherske teknisk utstyr og programvare og kunne produsere for mobil. I tillegg må du kunne håndtere etiske utfordringer som dukker opp, og kjenne til lover og regler for produksjon av medieuttrykk.

Planlegging

  1. Start med å gjøre research. Finn undersøkelser og rapporter, og skriv argumenter for og imot pornobruk. Lag problemstillinger som du vil utforske nærmere. For eksempel: På hvilken måte kan unge bli skadet av å se for mye porno? Hvordan kan unge prate om porno med foreldrene sine?

  2. Utforsk ulike kampanjer i sosiale medier. Gjøres det noe du kan lære av, eller bruke?

  3. Lag en innholdsstrategi der du beskriver målgruppa og målsetningen. Hva vil du oppnå? Hvorfor skal dette innholdet lages, og for hvem? Hvordan kan det være med å påvirke og endre holdninger hos målgruppa?

  4. Finn de rette kommunikasjonsplattformene og virkemidlene. Gjør research og finn ut om målgruppa er mest på TikTok, Snapchat, Facebook, Instagram eller andre medier.

    Velg virkemidler, medieuttrykk og publiseringsplattformer som engasjerer og treffer målgruppa.

Til inspirasjon: Opplysningsfilm om pornobruk blant unge

Her kan du se en kort opplysningsfilm som ble laget i forbindelse med en nasjonal kampanje i New Zealand for å holde unge trygge på nettet. Lenke til regissør Sam Stuchbury sin video finner du under:

Se filmen: Keep it real online (youngdirectoraward.com)

Tips til gjennomføringen

  1. Lag innholdet kort nok. Målgruppa skroller i storefri eller på bussen.

  2. Skap et spennende anslag og en stram dramaturgi. I sosiale medier har du få sekunder på å treffe seeren. Tenk over hvor lenge du selv ser på noe før du velger det bort.

  3. Vurder formspråket. Skal du legge inn grafikk, tall eller forklaringer?

  4. Pass på at du velger et format som passer til publiseringskanalen. Eksempel: Facebook 16:9 (bredde), Instagram 1:1 (kvadratisk), eller Snapchat 9:16 (høyde).

  5. Husk at oppdragsgiver ønsker nyskapende innhold! Film og rediger gjerne med mobilen. Prøv ut nye vinkler og utsnitt. Vis dette med lekenhet i redigeringen.

Tips til filming med mobilen
  • Sjekk at du ikke er for nær, vidvinkellinsa kan forstørre ansikt.

  • Slå på flymodus før opptak.

  • Vurder lyset på location og plasser deg slik at motivet får et godt lys.

  • Pass på lyden. Stå nærme nok eller bruk mikrofon.

  • Ta minst tre utsnitt av samme situasjon (eksempel: total, nær og halvnær).

Video: Hilde Gullhaug Hennes / CC BY-SA 4.0

Kvalitetssjekk og vurdering

  1. Inviter målgruppa og andre til en testvisning for å få tilbakemeldinger før innholdet blir presentert for oppdragsgiver. Da har du tid til å justere innholdet før det er for sent.

  2. Før og under publisering kan du bruke STEPPS-modellen til Jonah Berger for å sjekke om innholdet treffer, blir likt og delt i sosiale medier.

STEPPS-modellen i korte trekk

  • Sosial valuta (social currency): Hvordan framstår jeg ved å dele dette på sosiale medier? Vil det gi et godt inntrykk av meg? På sosiale medier deler vi ofte innhold som skaper et positivt bilde av oss selv.

  • Trigger (triggers): Hva forbinder folk med saken? Hvordan trigger saken det folk er opptatt av for tida, eller i øyeblikket? Trigger det, er det større sjanse for at saken spres på sosiale medier.

  • Følelser (emotions): Når du bryr deg følelsesmessig om en sak, er det større sannsynlighet for at du deler, kommenterer eller liker et innlegg, og at saken spres på sosiale medier. Skaper du innhold som vekker følelser som sinne, kan dette resultere i deling av innholdet. Gladsaker blir også ofte delt.

  • Offentlighet (public): "Dette er dagens store sak, alle snakker om den." Hvis saken står på dagsorden og er en "snakkis", er det større sjanse for at den blir delt, kommentert og likt på sosiale medier.

  • Praktisk verdi (practical value): Vi deler ofte innhold som vi anser som nyttig i hverdagen, vi liker å dele informasjon som vi tror vennene våre kan dra nytte av.

Kilder

Røsok-Dahl, Heidi (2021). Levende bilder: Lær av de beste. Cappelen Damm.

Medietilsynet. (Oktober 2020). Barn og medier 2020. En kartlegging av 9–18-åringers medievaner. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf

Relatert innhold

Skrevet av Maren Aftret-Sandal.
Sist faglig oppdatert 28.09.2021