Sjangre og formater i sosiale medier

Hva er et sosialt medium?

Store norske leksikon forklarer begrepet sosiale medier slik: "Sosiale medier er nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk" (Enli & Aalen, 2023).

Vanlige sosiale medier i Norge er X (tidligere Twitter), Facebook, Instagram, Snapchat, YouTube og TikTok. Noen bruker også WhatsApp og Telegram.

Sosiale medier er kanaler for både privat og offentlig kommunikasjon. De hjelper deg med å holde kontakten med vennene dine, men de blir også brukt som nyhets- og informasjonskanaler, i markedskommunikasjon og som arena i den offentlige samtalen.

En flyktig strøm av innhold

Sosiale medier er flyktige på den måten at neste gang du åpner "feeden" din, lar algoritmene deg se et nytt innhold.

Det styrer måten vi forholder oss til innholdet på. Vi skroller oss nedover (eller bortover) til vi finner noe som interesser oss. Denne lesemåten påvirker sjangre og formater i sosiale medier.

Formater og virkemidler i sosiale medier

Et format er den tekniske spesifikasjonen et medieuttrykk må ha for å kunne publiseres og distribueres via et bestemt medium eller en bestemt kanal. Sosiale medier skiller seg ut ved at innholdet ofte vises i høydeformat, et format som er tilpasset innholdsproduksjon og formidling via mobiltelefoner. Men det går også an å velge et breddeformat på stillbilder og videoer.

Korte og krasse formuleringer

Siden innholdet i sosiale medier ofte presentes i en løpende feed, er kampen om brukernes oppmerksomhet ekstra stor. Lengre tekster fungerer derfor dårlig. Det er viktig å uttrykke seg kortfattet og slagkraftig eller å bruke titler som pirrer nysgjerrigheten og genererer klikk.

Siden sosiale medier fungerer både som kanaler for privat og offentlig kommunikasjon, er tonen i skriftlige meddelelser ofte mer uhøytidelig, personlig og krass enn det som er vanlig i andre medier.

Bilder og videoer som blikkfang

Stillbilder er viktige blikkfang når de publiseres sammen med skriftlige tekster. Ofte er det bildet som primært formidler budskapet, og det blir ledsaget av en kort kommentar. I flere sosiale medier kan du legge inn en serie bilder og videosnutter som fungerer som en ren bildefortelling.

Brukerne skroller raskt mellom ulike innholdskomponenter. Derfor må videoene helst være korte, underholdende og fange oppmerksomheten raskt. Slike små videosnutter kalles "reels". I flere sosiale medier er det også mulig å strømme videopptak i sanntid.

Emojier og emneknagger ivaretar det sosiale

Emojier er viktige innholdskomponenter som ivaretar behovet for meningsutveksling, deling og sosial stelling i sosiale medier. Emojier er visuelle tegn som uttrykker en følelse, en handling eller en gjenstand. Bruk av emneknagger (#) ivaretar også disse behovene.

Sjangre i sosiale medier

En sjanger er en tekst som bygger på en sosial konvensjon, altså en forventning vi har til en bestemt teksttype fordi var har lest eller sett slike tekster mange ganger før. Tekster i sosiale medier har mange sjangertrekk til felles med tilsvarende sjangre i andre medier, men også noen særtrekk.

Personlige sjangre

Digitale dagbøker er et begrep som ofte blir brukt om personlige beretninger i sosiale medier. Slike beretninger publiseres gjerne som en kombinasjon av skriftlig tekst og stillbilder eller som rene bildefortellinger. Sjangermessig har de digitale dagbøkene mange likhetstrekk med gamledagers dagbøker der forfatteren beskriver viktige hendelser og gir uttrykk for tanker og følelser.

Videobloggen (vlogg) er en relativt ny sjanger. Den har mye felles med bloggen, som også er en personlig nettekst i jeg-form, selv om blogger i dag også blir benyttet av profesjonelle formidlere. Bloggere er gjerne opptatt av et spesielt tema. I motsetning til en vanlig blogg blir budskapet i en vlogg formidlet ved hjelp av levende bilder.

Kommentaren er en subjektiv tekst der senderen gir uttrykk for egne meninger om noe som andre har publisert, eller en aktuell hendelse. Kommentarer i sosiale medier er ofte krassere og mer direkte formulert enn kommentarer i ei papiravis siden de kanskje ikke er like gjennomtenkte og ikke underlagt redaksjonell kontroll. En kommentar kan også bare være et hjerte eller et tommel-opp-symbol.

Underholdningssjangre

En komedie er en sjanger som har som formål å få folk til å le. Mange reels-videoer i sosiale medier kan karakteriseres som komedier eller slapstick – en filmsjanger med grov og løssluppen fysisk humor.

Memer ("memes") er medieuttrykk som blir skapt gjennom kopiering og videreutviklet av stadig nye sendere. Memer består ofte av bilder og korte tekster som gis en ny betydning, ofte med et humoristisk eller ironisk tilsnitt.

Virale utfordringer er digitale tekster som utfordrer mottakerne til å utføre spesielle handlinger. Sjangeren er svært populær på TikTok og Instagram og appellerer spesielt til unge.

Digitale spill er interaktive opplevelser der spillerne interagerer med hverandre i et virtuelt univers. Spill i sosiale medier har mye til felles med andre typer dataspill, men inngår i en sosial setting som også kan inneholde andre typer innhold, for eksempel reklame.

Nyhetssjangre

Mange sosiale medier inneholder nyhetsfeeder fra redaksjonsstyrte medier. Her tilbys kjente nyhetssjangre som nyhetsartikler og reportasjer. Titlene er ofte utformet med tanke på å generere klikk fra brukere i sosiale medier. I 2024 var sosiale medier er den viktigste nyhetskanalen for unge i alderen 9–18 år.

Nyheter i sosiale medier blir også produsert av aktører som ikke er bundet av de kravene som stilles til uavhengig journalistikk. Bloggere, influensere, politiske aktører og statlige myndigheter kan produserer nyheter i tråd med egne oppfatninger og interesser. Derfor er det spesielt viktig å være kildekritisk når du leser nyheter i sosiale medier.

En spesiell nyhetssjanger i sosiale medier er øyenvitneskildringer der enkeltpersoner som befinner seg på stedet, publiserer bilder, videoopptak eller direkte videostrømming fra en aktuell hendelse. Slike fortellinger kan virke mer autentiske enn hendelser som formidles av en journalist. Men husk at dette er en enkeltpersons opplevelse av det som skjer, og at slike skildringer ikke alltid tar etiske hensyn .

Undervisnings- og informasjonssjangere

Som elev har du sikkert mange ganger brukt undervisningsvideoer på YouTube og Vimeo. Her kan du lære alt fra hvordan du skifter pose i støvsugeren til bakgrunnen for andre verdenskrig. Andre sjangre som du sikkert kjenner fra skolen, er forelesninger (for eksempel TED Talks) og interaktive tester.

Både offentlige, ideelle og kommersielle organisasjoner bruker sosiale medier til å formidle informasjon til borgere, medlemmer, kunder og brukere av diverse tjenester. Eksempler på slike informasjonstekster finner du på Facebook-sidene til Norges Bank, Redd Barna og Orkla Foods Norge. Informasjon formidles gjennom fagartikler, intervjuer og nyhetsartikler.

Markedskommunikasjon

Betalt markedskommunikasjon genererer store inntekter til dem som eier de digitale plattformene. Sosiale medier inneholder derfor mye reklame. Reklame er en sjanger som har som formål å selge et produkt eller en tjeneste. Algoritmene i sosiale medier skreddersyr det innholdet du ser, i tråd med det de vet om hva nettopp du liker. Reklameoppslagene kobles ofte til kjøp fra nettbutikker.

Mange bedrifter bruker kjente personer med mange følgere (influensere) til å fremme budskapet sitt. Influensere benytter humor, personlige anekdoter og intime betroelser fra eget liv som virkemiddel når de reklamerer for en vare eller selger seg selv som forbilde og påvirker. Det gir budskapet større troverdighet.

Debatt og appell

Sosiale medier er en viktig arena for debatt og meningsutveksling. Alle politiske partier har egne kontoer i sosiale medier. I meningsmålinger høsten 2024 sa 41,3 prosent av de unge mennene som ble spurt, at de ville stemme på FrP (Dale & Sørensen, 2024). Mange mente årsaken var den enorme populariteten ungdomspolitikeren Simen Velle (FpU) hadde opparbeidet seg på TikTok.

En annen sjanger for meningsutveksling og appell er digitale protesttog. Mange går i fysiske protesttog med plakater og bannere. Men like vanlig er det å slutte seg til markeringer i sosiale medier gjennom å like og dele opprop, la profilbildet gå i svart på Facebook eller bruke spesielle emneknagger. Eksempler på effektiv "emneknaggaktivisme" på Facebook og X er emnekagger som #BlackLivesMatter og #Metoo.