Fakta og fiksjon

Det viktigste sjangerskillet går mellom fakta og fiksjon. En fiktiv tekst er en oppdiktet tekst, mens en faktatekst handler om noe som faktisk finnes eller har skjedd. Dette skillet finner vi igjen i alle medier – i aviser, radio, fjernsyn, film og nettmedier.

Faksjon er en mellomform mellom fakta og fiksjon. Et eksempel på faksjon er dokudramaet. Faksjonen tar utgangspunkt i noe som faktisk har hendt, men fortellingen bruker virkemidler vi kjenner fra fiksjonssjangre.

Den som velger å framstille en sak som fakta, er forpliktet til fakta, og om han eller hun dikter opp noe, er det løgn. Den som skriver fiksjon, kan skildre virkelige personer, episoder fra eget liv, historiske hendelser og reelle steder, men senderen og mottakeren er likevel enige om at teksten skal oppfattes som oppdiktet.

Sjangeren skaper bestemte forventninger hos leseren. Når vi leser om urettferdighet eller lovbrudd i avisen, venter vi at politiet eller politikerne skal gripe inn, og at de skyldige må stå til rette.

Det som kommer fram i en roman, en TV-serie eller en fiksjonsfilm, får ikke slike konsekvenser. Vi kan leve oss inn i historien og reflektere over den, men det er ikke meningen at vi skal oppsøke hovedpersonen eller kreve rettferdighet og oppreisning for henne.

Kritiske røster hevder at utvasking av skillet mellom fiksjons- og faktasjangere gjør det vanskelig å skille historiske fakta fra oppdiktede historier. Spesielt gjelder dette mennesker som ikke selv har opplevd det som hendte.

Spørsmålet er også hvor langt fiktive fortellinger kan gå når det gjelder å tillegge autentiske personer tanker, følelser og motiver.

TV-serien Atlantic Crossing vakte heftig debatt da den ble vist på NRK i 2020. Manuset er skrevet av Alexander Eik og Linda May Kallestein. Serieskaper og regissør er Alexander Eik.

Historikeren Tor Bomann-Larsen anklagde NRK for å drive med historieforfalskning i deres skildring av kronprinsesse Märthas innflytelse på avgjørelsene USAs president Franklin D. Roosevelt tok under andre verdenskrig. Han hevdet at NRKs troverdighet sto på spill, og at veien fra «fake history» til «fake news» er svært kort.

En lignende debatt oppsto i kjølvannet av de norske fiksjonsfilmene Max Manus og Kon-Tiki, der historiske personer framstilles med fiktive egenskaper.

Forfatteren Karl Ove Knausgård skapte også heftig debatt da romanserien Min kamp kom ut. I romanene forteller han i detalj om venner og familiemedlemmer.

Til fordypning

Trygve Tollefsen: Fiksjon eller fakta? Formidling av virkeligheten og underliggende strukturer i fortellingen. (Anbefales!)