Fotografiet erobrer verden

Fotografiets historie

Ordet fotografi stammer fra de greske ordene fos som betyr "lys" og gráfein som betyr "skrive, tegne, risse". Ordet kan derfor oversettes med "lystegning" (Phil & Eliassen, 2025).

Selve prinsippet bak fotografering har vært kjent lenge. Alt på 300-tallet f.Kr. beskrev Aristoteles hvordan det å slippe inn dagslys gjennom et lite hull i en vegg gir et opp-ned-bilde av omgivelsene på motsatt vegg. På 1400-tallet benyttet kunstnere seg av denne teknikken (camera obscura) til å la lysstrålene vise omrisset av motiver på store ark. Slik kunne de raskt skissere omrisset av motiver de ønsket å male.

Først i 1827 klarte den franske oppfinneren Joseph Nicéphore Niépce å lage et kamera som festet fotografiske bilder til ei tinnplate. Det var opphavet til det moderne fotografiet. Oppfinnelsen ble senere videreutviklet av Louis Daguerre.

I begynnelsen kunne fotografen lage kun ett eksemplar av et fotografi. Men en ny oppfinnelse på 1850-tallet gjorde det mulig å framstille flere papirkopier av ett og samme bilde.

I 1878 blir fotografiet til "levende" bilder

Når en serie fotografier spilles av i rask rekkefølge, oppstår en illusjon av bevegelse. I 1878 tok Eadweard Muybridge en slik bildeserie av en hest i fart. Det er det er den første kjente "filmen".

I 1885 utviklet brødrene Lumière kinematografen, et system som gjorde det mulig å vise film for et større publikum.

En flom av fotografier

I dag finnes det 45 milliarder kameraer spredt rundt i verden (Danielson & Van Aertryck, 2023). En stadig økende flom av fotografier og videoer når oss gjennom ulike mediekanaler. Siden denne typen bilder har fått en så dominerende plass i hverdagen vår, er det viktig å reflektere over hvordan fotografiet har påvirket kulturen og samfunnet, selvbildet vårt og måten vi kommuniserer på.

Fotografiet dokumenter virkeligheten

Fotografiet kan dokumentere noe som faktisk finnes, og noe som faktisk har skjedd, uten at vi selv er øyenvitner til det. Slik utvider fotografiet synsfeltet og bevisstheten vår. Det påvirker hvordan vi oppfatter verden og samfunnet vi er en del av. Gjennom fotografier og "levende bilder" opplever vi store idrettsøyeblikk, eksotisk dyreliv, fremmede kulturer og levemåter i andre land.

Krigsfoto

Den amerikanske fotografen Mathew B. Brady var en av verdens første krigsfotografer. Sjokkerte newyorkere strømmet til da bilder fra den amerikanske borgerkrigen ble vist på en utstilling i 1862. Det var første gang vanlige folk kom så tett innpå krigens grusomme virkelighet ("Mathew Brady", 2026). Brady selv omtalte kameraet som "historiens øye".

Fotografiet appellerer til følelsene våre. Bilder av israelske gisler som bortføres av Hamas og lemlestede palestinske barn i Gaza har i vår tid fått mange til å engasjere seg politisk.

Fotografiet fortolker virkeligheten

Selv om fotografiet tilsynelatende er en objektiv gjengivelse av virkeligheten, er det viktig å være klar over at alle bilder også representerer en fortolking av virkeligheten.

Blant mange alternativer har fotografen valgt et bestemt motiv, en bestemt kameravinkel og et bestemt utsnitt. Valgene kan være ubevisst, men som alle andre mennesker påvirkes fotografer av gjeldende oppfatninger i egen kultur og egen samtid. I neste omgang kan disse valgene påvirke hvordan du, som tilskuer, oppfatter virkeligheten.

Et eksempel

Da Angola frigjorde seg fra kolonimakten Portugal i 1975, brøt det ut borgerkrig. Krigen varte helt til 2002, ikke minst fordi Sovjet og USA støttet hver sin geriljagruppe.

Mange barn ble lemlestet av landminer. Britiske prinsesse Diana frontet en internasjonal kampanje som jobbet for å stoppe produksjon og bruk av landminer. Bildet av prinsesse Diana er tatt av fotojournalisten João Silva. Han ble født i Portugal, men vokste opp i Sør-Afrika.

Fotografiet iscenesetter hvem vi er eller vil være

De fleste portrettfotografier iscenesetter personene som blir avbildet. Det betyr at fotografen eller oppdragsgiveren på forhånd har en idé om hvem personene egentlig er eller vil framstilles som, og at fotografiet synliggjør disse kvalitetene for de som ser bildet.

Som fotograf kan du iscenesette motivet ved bevisst valg av bakgrunn og location, positur, ansiktuttrykk, klær og rekvisitter, farger eller lyssetting.

En tidlig portrettfotograf

I 1844 åpnet Mathew B. Brady et portrettstudio på Broadway. Kjente personer strømmet til studioet hans, deriblant flere amerikanske presidenter.

Folk stilte opp i sin fineste stas. De ble avbildet i arrangert positur, ofte foran bakgrunner inspirert av portrettmaleriet.

På slutten av 1800-tallet ble fotografiske portretter allemannseie, også i Norge.

Fotografiet som kultur- og nasjonsbygger

Fotografier iscenesetter ikke bare hvem vi er som individer, men også hvem vi er som sosial gruppe og nasjon. Da Norge ble selvstendig i 1814, ble det viktig å skape en nasjonal identitet. Fotografier av norske landskaper og norsk kultur ble et viktig redskap i denne prosessen (Larsen, 2018).

Også i vår tid blir fotografiet brukt til å skape og forsterke forestillinger om nasjonal og kulturell identitet og tilhørighet.

Fotografier lyver og manipulerer

Det er lett å tro at det vi ser med egne øyne, er sant. Derfor har fotografiet opp gjennom historien ikke bare vært et effektivt virkemiddel i dokumentasjon, men også i desinformasjon og propaganda. Metodene for å lure seerne har vært mange.

Bilder i politisk propaganda

Tyske Leni Riefenstahl benyttet bildeutsnitt, kameravinkler og klipping bevisst til å forherlige nazismen i sine filmer på 1930-tallet. I Sovjetunionen ble politikere som falt i unåde, ikke bare fengslet og drept, men også retusjert bort fra offisielle bilder (Eaves, 2018). Det samme skjer i Nord-Korea nå i nyere tid (García, 2022).

I 2003 brukte den amerikanske utenriksministeren Colin Powell falske satellittbilder til å overbevise FN om at Iran hadde masseødeleggelsesvåpen og samarbeider med Al Qaida, og at USA derfor hadde rett til å okkupere landet (NRK-NTB-Reuters, 2004). I nyere kriger er falske bilder viktige virkemidler i krigspropagandaen, som for eksempel i Ukraina-krigen.

Påvirkning og digital svindel

Digital redigering og kunstig intelligens gjør det enkelt for hvem som helst å endre og fordreie innholdet i både fotografier og videoer. Fotografiet er blitt et viktig våpen for kriminelle og for alle som ønsker å fordreie sannheten, ramme politiske motstandere eller undergrave folks tillit til demokratiet.

Sentrale fagbegreper

fotografi

avbildning gjort med et kamera, i et analogt kamera skjer det ved at lys treffer ei følsom flate

levende bilder

fotografier som spilles av i rekkefølge, slik at det oppstår en illusjon av bevegelse

dokumentasjon

informasjon som viser at noe finnes eller har skjedd

representasjon (i mediesammenheng)

handler om hvordan mennesker, steder eller temaer blir framstilt i medier

iscenesetting

bevisst kontroll over hvordan noe vises fram for andre

manipulasjon

å framstille noe slik at det tjener en bestemt hensikt